Så var vårens messe over, og vi kan puste ut etter en begivenhetsrik helg. Slitsomt, men morsomt er det med disse messene. Det er gøy å treffe folk man ellers ikke ser så ofte, og myse på produktnyheter og vekke inspirasjonen litt ute blant en stor del av Norges ivrige scrappere. Jeg hadde jo tenkt meg på treff hos Tone på Alnabru på lørdagen, men beina mine ville det annerledes etter en lang dag på Steffens' stand, og etter en lang fredag med pakking og sjauing og rigging. Heldigvis er det bare to uker til neste mulighet for å treffe scrappefolk.Det var også så klart veldig morsomt å se det nye, norske scrappebladet Vi Scrapper. Det ser virkelig bra ut, og jeg gleder meg masse til å sette meg ned å lese det skikkelig nå i kveld. Gratulerer masse til jentene bak bladet, og lykke til videre!!
For de som ikke var på messe, kan jeg også fortelle om firmaet Papirdesign, som er to norske jenter som har laget sin egen kolleksjon norske scrappeark. Et flott initiativ, med fine papirer med norske tekster for blant annet konfirmasjon, dåp, bryllup, baby m.m. Lykke til videre til dere også!
Ja, jeg vet at det er alt for lenge siden jeg har oppdatert her igjen. Det er litt med hensikt, for jeg planla egentlig å lage en litt mer strukturert, ren scrappeblogg (gjerne som inneholdt delvis nyttige ting) men jeg tror kanskje jeg bare må putte alt i en blogg, og heller la dere lide dere gjennom ting som ikke er direkte scrapperelatert innimellom.I det siste har jeg for eksempel oppdaget amigurumi, som bare er utrolig morsomt! Og selv om jeg aldri klarer å ferdiggjøre ett prosjekt før jeg begynner på neste, så er jeg allerede hekta, uten en eneste ferdig amigurumi å vise til.
Her om dagen måtte jeg forresten klippe Alidas hår, etter at hun hadde gjort et tappert forsøk på egen hånd. Ti minutter før vi skulle ut døra til barnehage og jobb, sto hun der og smilte som en sol med en stooor hårtust i ene hånda, og saksa i den andre. Mor så selvsagt skrekkslagen ut, noe som førte til at dattera plutselig skjønte at dette var ikke bra. Det endte med tårer og snørr og en mamma som selvsagt måtte trøste og si at "det gjør ingenting, og oi - så fin du var nå, men du må aldri, aldri gjøre noe sånt igjen!" Håret som egentlig var ned til forbi livet, er nå klippet i skulderlengde. *sukk og sukk*. Men trøsten får være at vi slipper å krangle og hyle og rope oss igjennom hver eneste gang vi skal børste og fikse det.
Nå skal jeg runde av, og myse litt på tv før jeg tar kvelden. Jeg håper dere alle har hatt en strålende helg, enten dere var på messe, eller bare koste dere i finværet eller hva dere enn gjorde.
