Sider

In three words I can sum up everything I've learned about life. It goes on. ~Robert Frost

9. april 2015

Men gir det meg glede...?

Innimellom alt det rare som deles på facebook, dukker det noen ganger opp linker til ting som virkelig får deg til å ønske å bli et nytt og bedre menneske. Sånn var det for meg i går kveld, da en god, tidligere studievenninne delte en sak om "Stuffocation". Det hele handlet om å rydde seg til zen-modus.

Zen-modus høres ut som akkurat det jeg trenger, så jeg klikket meg interessert inn på saken. Jeg vet ikke om jeg egentlig har så innmari mye ting, men når man har innmari liten plass, blir det veldig fort veldig fullt. Kjenner du følelsen av å nesten spy av rot? Å føle seg kvalt av ting? Jeg gjør.

Jeg syns ikke det er lett å kaste ting, for det er så mye man kanskje får bruk for en dag. Derfor kjente jeg igår kveld et behov for tips til å gjøre sånne prosesser lettere. Rådet i denne saken var enkelt: Se på tingen, og spør deg selv dette spørsmålet: Gir det meg glede? Er svaret nei, kan du kaste det, eller gi det bort.

Jeg sov på det i natt.

Da jeg våknet idag, var jeg klar for å begynne å kaste. Det er ikke helt nytt for meg, for noen ganger i året får jeg sånt over meg, og da kaster jeg alt mulig rart. Forskjellen er at da har jeg kastet i frustrasjon, uavhengig om det gir meg glede eller ikke. Jeg væpnet meg selv til tennene med søppelsekker, grønnsåpe og vannbøtte (må innrømme at jeg kastet et blikk på bøtta, og tenkte: men gir du meg glede?

Først sto jeg litt rådvill midt på gulvet med søppelsekken i hånda. Hvor skulle jeg begynne, liksom?

Den litt visne rosebuketten midt på bordet gikk først, og etter å ha sett meg litt om, fant jeg en ødelagt veske i en krok. Har hatt planer om å fikse, men tanken på det ga meg ingen glede, så den gikk også i sekken. Etterhvert fant jeg flere og flere småting som kunne kastes, og jeg kjente at det å kaste ting, ga meg mye større glede enn tingene i seg selv hadde gjort.

Et stort skrin med stearinlys som er for fine til å brennes... På lørdag skal jeg tenne dem, og la de brenne ned. Kanskje drikke et glass vin mens jeg ser på. De gir meg ingen glede når de ligger i et skrin. Et påskeegg fullt av snop...? Jeg hadde glemt at jeg fikk det fra jobben, og at jeg hadde gjemt det oppi skrinet med stearinlys for å ha det for meg selv. Det ga meg veldig glede, så det beholder jeg. Men når egget er tomt, kan det kastes, for boden er halvfull av påskeegg allerede. Det er det som er problemet med for mye ting - du glemmer rett og slett hva du har. Hva er poenget med å ha dem da? 

Et akvarium. Hvor lenge skal vi se på at det samler støv oppå kjøkkenskapet? Hele skiten gikk i søpla, med tilhørende kunstige planter, ekstra filtre og pumpa som egentlig ikke passet, så den lakk luft og måtte fikses midlertidig med hårstrikker og tape. Jeg har jo faktisk aldri noensinne tenkt å ha levende fisk i huset igjen. Det var utrolig deilig å kaste det! Det har ikke gitt meg glede på årevis!

Jeg fortsatte til badet. Kanskje dette var dagen da jeg skulle gå løs på kurven med det rare i. Tro om alle damer har en sånn stor kurv på badet hvor de legger sminke de ikke bruker, reserveknapper som henger på nye klær, nøkler de ikke vet hvor passer, hårstrikker som kan være greie å ha hvis håret noengang blir langt igjen..? Vel, jeg har en sånn kurv. Gir den meg glede? Nei, men kanskje var det noe oppi der som kan gi meg glede, så jeg startet den omfattende jobben med å gå gjennom alt. Knuste øyenskygger, brukne kajaler og halve smykker ga meg absolutt ingen glede. Favorittparfymen, som ikke er i salg lenger, men som har vært spart på så lenge at jeg ikke tør buke den, ga meg heller ingen glede. Et forstørrelsespeil ga meg så lite glede, at jeg faktisk måtte ta en liten pause bare for å samle meg igjen. Hudkremer som kanskje var så gamle at utslett muligens var det eneste de kunne gi. Jeg har nesten fylt en sekk idag, og jeg har bare skrapt litt overflate. Den kurven har tatt utrolig mye plass, uten å være til noen nytte - uten å være til noen glede!

Og nå skal jeg snart på jobb, så dette er nok det nærmeste jeg kommer zen-modus idag. Men i morgen fortsetter jeg, for bare mens jeg har skrevet dette, har jeg kommet på en hel masse som ligger i skuffer og skap som ikke gir meg noe glede.

Inspirert?