
Dagene flyr avgårde, og plutselig var det tusen år siden siste oppdatering av bloggen. Skal innrømme at jeg har sittet ganske klistret til OL-skjermen i det siste - ihvertfall på kveldstid, men det fine med tv-titting er at det er lett å gjøre andre ting ved siden. Jeg gjør store innhogg i restegarn-kurven(e) for tiden, for jeg har lovet meg selv å begrense innkjøpene, ihvertfall til en del gammelt er brukt opp. Det er moro med heklede småting, og det morsomme er at så snart man har lært seg det grunnleggende innen f.eks. amigurumi-hekling, så trenger man knapt mønster.

Så klart - jeg aner ikke hva jeg skal bruke tingene til, men det er greit å ha noe små-håndarbeid innimellom de større tingene. Og frokosteggene blir ihvertfall
søte nok til påske...
Dessuten har jeg funnet frem symaskinen etter gammelt. Stakkar liten symaskin. Hun sto stuet inni et skap, og nesten hogg etter meg som kom og forstyrret henne i dvalen. Etter litt murring og surmuling i starten, og noen fortvilte forsøk på å stramme undertråden først, så overtråden, måtte hun gi etter, og sy noen rette sømmer for meg. Ikke særlig happy akkurat, men nå når hun har fått stå fremme i en ukes tid, begynner humøret å bli bedre. Det betyr at jeg kan prøve meg på noe mer enn prøvelapper etterhvert.
Morsdagsgave fra meg til mamma. Pulsvarmere med fletter i Alpakka :)
Og nylig var det morsdag. Jeg ble vekket av miniBoop, som sto der og strålte med roser og bamse til mamma. Og så fikk jeg en presskanne som har blitt flittig brukt etterpå. Og med pent stell, har rosene stått helt til nå.
Gode jenta mi :)
Hun har vært så forferdelig syk med omgangssyke denne uka. Det vil liksom ingen ende ta, og hun virker ganske utmattet etterhvert. Jeg bare håper vi snart får i henne mat og at hun blir bra igjen. Men god er hun. Hun hadde høy feber og lå pjusk og utmattet nedi et lass med puter og dyner, og langt nedi der hørte jeg en
spak, spak stemme som sa:
-Dere er de BESTE foreldrene...-Hvorfor sier du det, vennen?(jeg tenkte på dagen før, da hun tordnet rundt og kjeftet fordi vi var så grusomme som ikke vil gi henne mobiltelefon, la henne bruke sminke, kjøpe Kitty-blader, ha nudler til middag, eller-hva-det-nå-var)-Fordi dere koser med meg, og passer på meg når jeg er syyyyyyk... zzzZZZOg da begynte jeg å grine.Jeg ønsker dere alle en
super helg! Håper dere koser dere med det dere liker aller best å gjøre :)