I dag har jeg vært på Grønn Dag på barneskolen. Der solgte de urter og kommende blomster som elevene har plantet. Jeg kjøpte med meg litt av hvert, og må bare huske å plante dem om i morgen.Veldig gøy for ungene, og veldig greit for oss som er litt trege med å plante selv.
Det har vært mange solskinnsdager i mai, og det har vært deilig. Heldig er jeg som kan gjøre mye av jobben jeg gjør utendørs. Den verste delen av jobben er så enkel som å bære ting ut og inn av huset, og å flytte sofaen jeg bruker midt på dagen når solen flytter seg til baksiden av huset.
Men det er enkelt nok, når det stort sett bare er papir og penn og kanskje noen bøker som inspirasjon som må bæres. Alle solskinnsdagene på terrassen har latt meg følge med på hva som skjer i hagen på nært hold.Bak huset står en diger rhododendron med røde blomster. Jeg har ikke lagt merke til hvor stor og fin den er, før den plutselig slo ut i blomst for noen dager siden.
Synd jeg ikke har ryddet opp i alt ugresset rundt den, men nå føler jeg at jeg har fått en liten dytt, for denne planten fortjener ikke å bli kvalt av ugress og av den svære buskete eineren som står rett bak.
Mamma kom med en fin bukett med hvite rhododendron til meg også. Disse står i stua her og lyser opp både for meg, og for vepsene den tiltrekker seg.
Og så vokser det små, søte, blå blomster innimellom ugresset i hagen også... Denne blåfargen gjør meg glad. Men dette er en krypeplante, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få skikk på den.
Dessuten er her to fuglekasser, og det bor familier i begge to. Det piper og piper, og både mammaene og pappaene flyr ut og inn med mat hele dagen, samtidig som de vokter seg vel for katten.Her er den ene beboeren i ene kassen...
...og denne bor i den andre kassen. Her sitter den bare og venter på at jeg skal forsvinne, slik at den kan fly bort til huset sitt:
Og Silke veksler mellom å rulle rundt og nyte solen, og å sitte å se lengselsfullt opp mot fuglekassene.
