Ikke bare blåbær

Det regnet og regnet... Å pynte opp terrassen med hageputer, lysestaker, lykter og blomster føltes en stund fullstendig bortkastet. Til slutt gikk jeg lei av å tømme ut regnvann og av å redde møblene unna skybruddene. Men så kom solen frem! Det var før helgen, og den har vært her frem til i dag. Deilige dager når solen skinner :o)

Og hvor heldig er jeg som har blåbær i hagen? Ikke enorme mengder, men en liten knaus i enden av hagen - ned mot sjøen - full av blåbærlyng. Og idag plukket jeg dem, rensket dem, og puttet dem i fryseren. Pent fordelt i små bokser, som rommer cirka akkurat nok til en blåbærmuffins-oppskrift i hver. Så blir det muffins til vinteren. Men jeg bør vel sikkert plukke litt mer, men da blir det i skogen, for hagen er tom nå.

Her er kjæresten til Silke. Er han ikke fin? De ryker i tottene på hverandre iblant, og andre ganger sitter de bare og ser på hverandre i evigheter. Noen ganger løper hun inn og gjemmer seg, men det går vanligvis bare ett minutt, så lurer hun seg ut igjen for å se litt mer på rødtoppen sin. Han har utrolig fine øyne! Alltid vidåpne, og lys gyldne på farge. Nesten litt hypnotiske. Ikke rart hun er nysgjerrig. Her våget han seg helt bort til bakdøren, og satt og kikket på henne som var inne i huset.

Søndag var miniBoop og jeg med momme og beste på badetur. Ikke mange plassene som ikke er overfylt av brennmaneter for tiden. Ved elvemunningen rett her nedfor huset, lå det sikkert 40 svææære brennmaneter i en skummel klynge. Men vi dro ut til stedets fineste badeplass, som ligger inne i en grunn, lang vik med sandbunn - og der var det nesten ingen maneter. Bare massevis av myk sand, skjell, krabber og reker. MiniBoop samlet sammen litt som hun tok med hjem en tur og studerte. Mye gøy å se på i naturen for tiden... F.eks. humle som prøvde i evigheter å befrukte håndkleet vårt. Til slutt ble jeg nesten litt ille berørt, så jeg hjalp den over på en gul, sprell levende blomst istedet.

Momme og Boop prøvde forgjeves å få miniBoop til å bade. Vi tilogmed prøvde å bestikke henne, og å lure henne uti med hele seg. Hun sto noen ganger med vann til livet, men da var det full firsprang opp på land igjen. Til slutt måtte mor gå foran med et godt eksempel... Lissom! Jeg durte uti vannet - og bråstoppet da jeg kom til knærne. Det var IIIIIIISKALDT! Jeg sto som lammet. Bare stå litt, Boop, det blir varmere etterhvert. Nope, det ble ikke varmere, så jeg lusket meg på land igjen, og bestemte meg for å slutte å mase om at mini måtte gå uti. Men Beste, den tøffingen, han svømte flere ganger - men vi som satt på land ble litt småbekymret for hvor bra det egentlig kunne være for helsa... Det kan umulig være særlig bra. eh...

Det vokser så mange fine Geiterams langs veiene for tiden. Etter badeturen gikk vi til mormor for å spise vafler, og da måtte vi stoppe å ta bilder på veien, for vi fant ut at blomstene matchet så godt kjolen til mini. Hun er avogtil litt lei av å bli fotografert - og da er det ingen mellomting - enten er hun sur, eller så hopper hun og bare tuller. Men det kan være gøy det også :o)

Fortsatt fine sommerdager ønskes, og kryss fingrene for at solen kommer snart tilbake!

Jenter på festival!

Det hadde ikke gått sjuåringen hus forbi at Donkeyboy og WigWam skulle spille på festivalen her på øya. Og siden det ser dårlig ut med sydenturer, Disney world og spaserturer blant pyramidene denne sommeren også, slo Boopen på stortromma og tok mini med på festival.

Siden gamlemor Boop liker å være tidlig ute (og ikke skjønner helt hvordan festivaler fungerer), var vi først i køen. Vi var der faktisk før de åpnet porten på fredagskveld. Så der sto vi da, miniBoop og jeg, og følte oss usedvanlig voksne og kule, med blå Tysnesfest-armbånd rundt håndledda, og trippet spent.
  

Så tidlig var vi, at vi kunne velge og vrake i sitteplasser og bord. Først satte vi oss ett sted, og så satte vi oss et annet sted. Og tilslutt fant vi roen på den tredje benken vi prøvde. Der vugget ikke bordet så innmari, og oppvarmingsbandet hadde passelig høyt volum. MiniBoop drakk cola* og sang høyt med på Dyrevisa og Seila Heim (vår lokale Tysnespatriot-vise), og Boop selv sang høyt med på Tore Tang og Proud Mary, og andre svisker fra tidenes morgen.

(* som mammaen hadde kjøpt med "bonger". Bonger... Dette er en helt ny verden for Boop. Men veldig gøy med bonger. Man merker ikke at man bruker penger. Det er liksom nesten som monopolpenger! Veldig artig! -Hei, jeg vil ha fem matBONGER! Og en o/v/c-BONG! Og to brus-BONGER!)

Og mormor var bardame. Og for en bardame! Hun tappet øl/vin/cider/brus/kaffe som om hun aldri hadde gjort annet i sitt liv.

Utpå kvelden måtte vi selvsagt kvitte oss med litt cola og o/v/c. Det er skummelt å gå på små mobile festivaltoalett for en sjuåring, så vi gikk sammen. Det var egentlig verdt en bloggpost i seg selv, men siden det minner litt for mye om en tidligere post om dotur på tog og ferge, står jeg over. Ihvertfall - innen vi var tilbake var det ingen ledige benker, for nå hadde folk strømmet på fra fjern og nær og fra steder midt i mellom, og fra steder man ikke visste fantes.  Og i tillegg regnet det ganske heftig (men hva venter du? Det er Vestlandet vi snakker om!)

Boopen har aldri vært speider. Jeg kan verken halvstikk eller helstikk eller båtsknopp eller renneløkke - bare kjærringknute. Men jeg er faktisk alltid beredt! Og mine vesker inneholder alltid det mest utrolige. Så når jeg skal ha ungen med på festival, er veska fylt til randen med klesbørste, hårbørste, tørkepapir, myggserviett, plaster, pinsett, paraply (det var visst ikke lov?), regnjakke, strikkejakke, hårklyper, klesklyper, en tynn plastpresenning, 4 lightere, kamera, ekstrakamera, bonger... og sitteunderlag.

Så vi fant oss en gressflekk og der satt vi på hvert vårt sitteunderlag i regnet. Med strikkejakke og regnjakke over beina, og min gamle Mikke Mus-paraply over hodet. Mini med et nytt glass cola, og mor selv med en passelig utregnet/-vannet pils, og hørte på rap fra Jondal og en gruppe som het Kråkesølv som jeg aldri har hørt om, mens vi ventet på Donkeyboy. Det var egentlig veldig koselig under paraplyen. Og da eselgutta entret scenen  våknet tenåringswannabe'en i mini, og vi måtte pakke sammen røkla vår og skynde oss helt frem til scenen. Mini hadde det TOPP!

Og så kom WigWam, og... vel.. jeg innrømmer det: da hadde vi det ganske TOPP begge to. Men innen da hadde jeg forlengst fått forbud mot å bruke kamera mitt. (Fordi det var regnet som "profesjonelt utstyr"??? Que? Vel... husker hva jeg skrev lenger oppe om innholdet i veska? Reservekamera er bra ;-))

Og så kom regnet tilbake. Sammen med vind. Det var litt ufyselig så vi trakk inn i matteltet sammen med en mengde andre. Legg merke til "litt ufyselig". "LITT". Ja, vi snakker fremdeles om vestlandet. Vi er vant til dette. Det er sånn det skal være på vestlandet - ihvertfall halvparten av tiden. Men i følge VG:

[- Vi opplevde det som dramatisk i går. Det kom sykebiler, og vi skjønte at det kunne bli alvorlig.] Det var en sykebil som sto parkert der hele kvelden. Jeg mener... jeg tror ikke det er så innmari mange sykebiler her? Kanskje to?

[Kastevind og styrtregn førte til at gjerder veltet overende, og flere konsertgjester skal ha fått seg en trøkk.  - Det var helt ekstremt. Vi på scenen ble skånet for det verste, men vi så at folk klamret seg fast i stenger og scenerigg på grunn av den voldsomme vinden,] 
Wow, Jeg kunne nesten sverget på at det var WigWam på scenen, men etter å ha lest dette tror jeg kanskje ikke vi var på samme konsert, wigwam og jeg. Igjen: det er Vestlandet vi snakker om. Det er sånn det er her! Det er bare sånn det er!

Tilogmed miniBoop vet det etter et år her borte. Hun er strålende fornøyd med å få låne strikkejakken til mormor over sommerkjolen:

Og det var uansett bare et kvarter igjen av konserten da den ble stoppet :-) Vi var kjempefornøyd vi - mini og jeg. (Bildet er tatt i samme øyeblikk som konserten ble stoppet. Ingen klamring til stolpen)
Jeg tipper at scenen bare var godkjent for så mye vind, og er glad for at de tenker sikkerhet. Men dramatisk var det aldri. Gleder meg til neste år! Mini og jeg stiller ihvertfall igjen!

(Og dagen etterpå var Boop på festival uten mini. Men det er en heeeelt annen historie :) )

Solstråler på Solstråleøya

På Solstråleøya ligger et hus... Et hus i skikkelig Malstrøm-stil. For alle som er gamle nok til å huske 80-tallet, husker vel... uhhhuuuuuu... Malstrøm. Men på Solstråleøya er huset koselig. Ihvertfall på dagtid er det koselig, så gjenstår det å se hva jeg syns hvis jeg finner ut at jeg skal overnatte en gang.

Under Tysnesfest (årets happening!) var det satt opp både barneteater og konserter på utendørsscene på vakre Solstråleøya. MiniBoop og jeg kom frem i god tid, og hadde oss en fin tur rundtomkring på holmen.

Den gamle, fine seilskuta "S/K Seladon" fraktet folk ut til Solstråleøya fra Lunde. Vi hadde privatbåt, men neste år skal jeg heller ta turen med disse båtene, for fine er de!

Inne i Solstrålehuset er det fint, koselig og gammeldags. Jeg flytter glatt inn, men to timers rotur hver morgen frister vel kanskje ikke mest.

Men å stå opp til dette, kunne jeg fint ha levd med. Ihvertfall i noen uker på sommeren.

Mens vi ventet på resten av publikum, plukket vi både blomster og kongler.

Og så kom den hvite galeasen "Loyal" med folk fra Våge. Verdens eldste, seilende galeas, bygget i Rosendal, men med sterke røtter også her.

Og vi fant en krabbeklo! -Ooooo... Krabbekrabbekrabbekloooo... i undikken... lalala

Restene etter det gamle slottet til gamle, mystiske Musgrove står fremdeles på øya. Her spøker kanskje han og unge Ada... Tipper de svever rundt mellom alle de store, rare trærne her om kveldene.

Og gamle Musgrove dukket opp i teaterstykket også. Men han var ikke så skummel, han ville bare ha litt kake.

Og alle var enig om at det var en fin tur :)))

Fiske fine, feite fisker

Ikke mye bloggehumør på meg i det siste, selv om det egentlig er nok av ting å blogge om. Overførte bilder fra kamera i kveld, og fant masse fine bilder fra fisketuren til brodern og meg i forrige uke. Vi var ute på sjøen flere kvelder når været tillot det.

Gleder meg til du kjem tilbake, OC! Då må me testa de nye snørene :)))

Skal laste opp flere bilder fra flere begivenheter etterhvert. ;o)

Siluetten av fjellene mot Os. Syns alltid det er så fint når man ser fjellene bare i forskjellige disige gråtoner. Det blir liksom ikke det samme på bilder.

Vi er alltid optimister når vi fisker. Hver gang er vi like overbevist om at dette er kvelden vi skal ta den ultimate storfisken.

Og denne gangen var vi veldig nærme. Men fire ganger på én kveld mistet vi sværinger ved ripa. Og fire sluker forsvant i dypet. Vi trenger kraftigere snøre!

Men vi er like glade, vi. Neste gang tar vi den store ruggen.

Og så putrer vi inn i solnedgangen...
(Nei, forresten. Motsatt vei var det vi skulle)