Sider

In three words I can sum up everything I've learned about life. It goes on. ~Robert Frost

2. desember 2005

Snorkfrøken har flyttet inn...


...og da snakker jeg ikke om meg, selv om herr Boop hardnakket påstår at jeg snorket en gang i forrige uke. Han lyver så klart. Det er hevn for alle de årene jeg har sutret over hans høylydte during om nettene.

Snorkfrøken var i Alidas kalenderpakke i dag. I går var det Mummitrollet (etterfulgt av mummihuset, som ikke hang på kalenderen, men som har ligget gjemt i klesskapet mitt i to uker) Så nå herjer disse trollene rundt i huset, styrt av min datters hånd, og snakker med hverandre i skingrende pipestemmer. Slik kommer det nok til å fortsette frem mot jul, og etterhvert som flere troll kommer til, vil det nok bare bli flere og flere, og mere og mere skingrende stemmer.

Så slik er ståa i det Boopske hus i dag. Det er godt å kunne stå opp til en rolig morgen med Nat King Cole som synger julesanger fra stereoen, og et varmt teppe over skuldrende, mens man prøver å glemme den dårlige samvittigheten over alt som skulle vært gjort frem mot jul.

Jeg er ufattelig treg med å få gjort ting til jul. Han som laget uttrykket om julekvelden på kjerringa, må ha hatt meg i tankene. Det eneste som minner om jul her i gården, er Alidas julekalender (som ikke var ferdig før i går kveld, forresten), og en adventsstake som jeg ikke har pyntet utover å sette noen lys i den. Men planene er mange, og går det slik jeg har planer om, så er det både juleduker, pynt, pepperkaker og clementiner her innen julaften. Det blir nok jul i år også.

Jeg skal avsløre min pinlige hemmelighet om hvorfor ting de siste dagene har blitt litt utsatt. Jeg er et svin. - Et fartssvin. Jeg er håpløst avhengig av fart og spenning, og lukten av svidd gummi mens politiet freser i hælene på meg. Jeg er nemlig ikke noen kjedelig gammel kjerring selv om jeg etterhver har blitt hele 32 år. Når mørket senker seg, og barna sover, da blir jeg som ved et trylleslag en vill rebell med stylet og tunet Porche lakket hot pink metallic og med limegrønne felger. Yeah, baby - I've got the Need for Speed!

Forresten: Bildet viser Alidas tegning av sin mamma og pappa. Den første noen gang. Du ville kjent oss igjen på gaten, ikke sant? PS: Jeg er vanligvis ikke så firkantet. Og PS nummer to: Jeg er den som er slankest.



Ingen kommentarer: