Sider

In three words I can sum up everything I've learned about life. It goes on. ~Robert Frost

19. oktober 2009

Den flyktige tannfeen

Tannfeen begynte nesten å bli fast gjest her for litt siden. Tre netter på én uke, satt jeg her hjemme og ventet. For jeg må jo bare innrømme det - jeg lurer fælt på hvordan tannfeen ser ut.

I min barndom var det ikke tannfe hjemme hos oss. Tannen ble lagt i vann, og på helt logisk vis vokste pengene ut av tannen i løpet av natten. Det hele kunne vitenskapelig forklares.

Overraskelsen var derfor stor da jeg i tenårene fikk vite at andre folk hadde besøk av tannfeen! I mitt hode ble tannfeen selvsagt til en nydelig fe med krøllete hår, rosa tutu, strømper og glitrende vinger. Du kan sikkert forestille deg min forbauselse da jeg senere - i godt voksen alder - fikk vite at tannfeen var en mann! Hele forestillingen falt nesten i grus. En mann? En småfeit mann med litt ølvom, hår på ryggen og muligens begynnende måne? Det var bare ikke til å tro. Men når man først har lullet seg inn i vakre fantasier, er det vanskelig å rive seg løs fra dem, og slik ble det til at tannfeen nå er en halvfeit mann i rosa strutteskjørt og tights, glinsende, svett isse, og lyse lokker bak ørene (og med altfor små vinger til å bære vekten hans, derfor hopper han bortover veien når han er på vei).

Så jeg ventet. Helt til jeg falt i søvn. Ingen tannfe dukket opp... Og tro meg. Jeg ville våknet om han kom hoppende. Så jeg tror fremdeles at det hele kan forklares vitenskapelig. Og jeg har tennene til å bevise det - for det sies at tannfeen tar dem med seg.

Men bortsett fra alt dette, går det bra her. På fredag var vi på fjøsfest. En real bygdefest som inkluderte 140 kokte krabber, høyloft, øl fra boks, kjeledresser, utedo, sprit med ymse opprinnelse og en swingdansende Boop (som på merkelig vis klarte å sette foten sin fast i et tau fra taket (noe som kjennes i kroppen fremdeles)). Det hele var veldig, veldig gøyalt.

Ellers har jeg gått rundt med en guffen, begynnende forkjølelse den siste uken. Men man kan vel kanskje si at jeg ber om det, når jeg gir meg i kast med fem timers utvendig vask av huset med gradestokken ned mot null. Men huset ble renere, og det er vel viktigst?

Og jeg strikker og strikker. Jeg var tilogmed på strikkekafé her i forrige uke. Veldig hyggelig var det - så der skal jeg gå flere ganger. Lærte meg mange nye småtriks også, så det var skikkelig nyttig.

Det er litt for store ting jeg strikker på til at jeg har alt ferdig ennå. Men kåpen til miniBoop er nesten ferdig. Skal bare montere den i kveld. Og lappeteppet mitt er jeg også kommet ganske langt på.

Det eneste jeg egentlig har gjort helt ferdig, er fem par grytekluter og en lue til meg selv :)

MiniBoop:
Mamma, mamma! Nå kan jeg lese helt selv!
L
- A - K - S
Det blir "ØRRET"!

5 kommentarer:

Kristin sa...

:lol: Høres ut som ett herlig liv der ute i havgapet.
Utrolig morsomt å lese om den traumatiske tannfee-opplevelsen din også :lol:

Gleder meg til å treffe deg igjen i november *klem*

Fatima sa...

Det er gøy å høre om livet ditt Boop. Det dukker stadig opp fantastiske historier. Er det vanskelig å strikke kåpe ?

Monica sa...

Du skriver så herlig, jeg sitter her og ler meg gjennom innleggene dine. Gleder meg til å se deg igjen, da skal vi jammen få trimmet magemusklene våre (som vanlig).
Oj, se på de gryteklutene da, akkurat sånne som jeg ønsker meg til jul. Næææ. *gliser*
Ha en strålende uke Boopen. Klem fra meg

Jarle Petterson sa...

Jeg vil bare ha (b)loggført at det ikke er far i huset som svinser omkring i rosa strutteskjørt og tights, om teksten skulle være slik å forstå.

Snakker vi om uoppfylte fantasier, kone? La oss snakke om det, og se hva vi kan få til.

Monica sa...

Jeg må innrømme at jeg lurte litt på hvem denne tannfeen egentlig var, men ok da er det avklart at det ikke var mannen...(herved strøket fra listen)