Rosa hjulbåtbil

-Mamma, jeg ønsker meg Pet Shop Cruiser!
-Mamma? Jeg ønsker meg Pet Shop Cruiser....
-Mammaaaa? Kan jeg få Pet Shop Cruiser?
(De siste tre ukene oppsummert på tre linjer)

Det ligger lapper overalt i huset:
"ØNSKELISTE: PETSHOP KRUSER"

I dag:
-Mamma skal til Os å kjøpe bursdagspresang til meg! Jippi, jeg ønsker meg Pet Shop Cruiser!
-Hmm... vi får se. De har jo så mye fint i butikken her også... Strømpebukser og sånn...
-Vræææææææl!
-Mamma tuller! Ikke gråt lille venn!

Det ser ut til å være avgjort hva som blir gaven i år. Hva skal man liksom gjøre? 'bannade tv-reklame (skjønner ikke hvorfor det er lov, jeg)
Svaret på hennes drømmer er altså (for de som ikke vet det) en rosa plastdings med ett hjul på, til den nette sum av fem hundre spenn. Jeg mener... den er ikke fin en gang. Men den er rååååsa. Og i reklamen er den full av søte dyr, men de følger selvsagt ikke med i pakken. Men så har hun egentlig nok av dem fra før. Nå er det dette kjøretøyet (bil? båt? hjulbåtbil?) hun har plukket seg ut.

Men de er jo litt søte, da. Jeg hater å innrømme det, men jeg har tatt meg selv i å plukke dem opp fra gulvet (gjerne etter å ha tråkket på dem og bannet halvhøyt) og sukke litt småhenført.

Og nå er det lørdag. Jeg sitter her og planlegger et seriøst ommøbleringsprosjekt til uka. To rom skal bytte eier, og det er så klart de to fulleste rommene i huset: mitt arbeidsrom, og mini sitt rom. Oi, som jeg gleder meg - til det er ferdig, ihvertfall. Hvorfor tenkte jeg egentlig ikke på det da vi flyttet inn?

Vel.

Ønsker dere en fortsatt fin helg (med et lite mars-dikt med på veien) :)

-Mamma, jeg har en djeeevel inni hodet...
-Hva ER det du sier?
-Og en liten engel, også! Den sier:
- (pipestemme) "Jeeeg eeer snill!"
- (exorsist-stemme) "Ikke høøøøør på henne!"

Vinteren takker for seg

Det er en lang vinter som nå takker for seg. Nå er det bare våte, grå rester igjen av snøen som har dekket det meste her de siste månedene. Det blir nok en del som må fikses og stelles etterhvert som det dukker frem fra gjemselen og glemselen. (Nei, huset på bildet er ikke mitt ;)) Men her også har snøen herjet, løsnet takrenner og knekket grønnplanter... Jeg gleder meg til å fylle krukker og bed med nye, fargerike blomster.

Men innen den tid har jeg mer enn nok med å komme meg gjennom disse ukene av året.

Og miniBoop har snart bursdag. Da blir det barneselskap med hæla i taket, tenna i veggen, og sannsynligvis Gwen Stefani på full guffe og snakk om sminke og rosa glitter og do-kø og lakksko og forveksling av brusflasker og muffins og en mamma med tynnslitte nerver som smugrøyker bak hushjørnet og gleder seg til en kartong vin når kvelden engang kommer - hvis kvelden engang kommer.

Jeg gleder meg innmari.

Jeg beklager at ikke har oppdatert på en stund. Jeg har ikke hatt så mye å skrive om. Jeg har fremdeles ikke så mye å skrive om, som dere kanskje allerede har forstått. Men nå er det helg, og kanskje finner jeg på noe superspennende i helgen som jeg kan fortelle dere etterhvert. Eller kanskje ikke. Vi får nett se.

Lavendeldamen

En skulle nesten tro jeg ikke gjorde annet enn å vaske. Ihvertfall hvis man skal se på antallet kjøkkenkluter jeg etterhvert har strikket. Men sånn er det altså ikke. Jeg strikker mye mer enn jeg vasker :-D
Boop a.k.a. Lavendelpiken... Litt slik som hun i Chaplin-filmen som sitter på fortauet og selger blomster. Snill og uskyldig, blafrende med meterlange øyevipper. Hvilken film var det igjen? Jaja... Det var kanskje ikke lavendel engang. Dessuten var min lavendel kjøpt på apoteket i en hvit plastboks. Det er liksom ikke like romantisk, men det funker det også. Og nå lukter alt lavendel her... (jeg vet egentlig ikke om jeg liker det)

Og så må jeg legge til at jeg har hentet mye inspirasjon fra Banglamarie her. Hun laget de lekreste hjerter i lin, med stempeltrykk på. Og det er også hun som delte oppskriften på klutene for en tid tilbake.