Armer og bein

Ahhh... hva er det med meg og små insekt? Jeg liksom bare må knipse dem når sjangsen byr seg. Og da denne lille rakkeren satte seg på speilet, bød sjangsen seg liksom dobbelt. Jeg syntes nesten at motivet så litt romantisk ut - på en litt klønete måte. Litt for masse armer og bein. Men det er nok bare en liten feifots selvbeundring vi er vitne til.

Vel, jeg er ikke akkurat kjent for å ha så ekstremt mye på hjertet når jeg blogger. Men dette bildet lå på minnebrikken, og jeg fant ut at kanskje jeg klarer å lire av meg noen setninger om dette også. Her er altså nederste fjerdedelen av mitt nye skoskap! Er det ikke utrolig kult at det finnes skoskap? Skap for sko, liksom! For et par år siden ville det ikke falt meg inn å kjøpe skoskap - ganske enkelt fordi det ikke falt meg så ofte inn å kjøpe sko. Og skal man ha skoskap, så er det innmari greit å ha noe inni det. Nå tror du sikkert at jeg plutselig har blitt reneste Imelda Marcos, men så ille er det ikke. Men noen par sko skal man ha. Og så er det veldig greit å slippe klatringen over 30 par sko og støvler i diverse størrelser når man skal inn i huset. Skoskap er med dette anbefalt.

Og så kan jeg vise det nye, fine gulvet... det er likt i hele leiligheten...

...jaja, ok da! Så kan jeg vise de nye, ufattelig stilige skoene mine (som ikke er heeelt nye, men ganske så ubrukt til nå)

MiniBoop vokser! Og håret ble klippet til skolestart. Ingen lange fletter lengre, og hun savner dem heller ikke. -Jeg vil ikke ha langt hår igjen, mamma! (Nå er det på tide med ny klipp snart.)

Og Silke er like søt og snill som alltid. I går oppdaget hun høstens siste veps i vinduet, og hun gav seg ikke før hun fikk klabbet den ned og... spist den! Mmmm... delikatesse. Jeg blir like hysterisk hver gang, for jeg innbiller meg at den stikker henne innvendig, men hittil har det gått bra. Hun legger seg ned og er like fornøyd hver gang.

Jeg har forresten begynt å steppe inn som vikar på barneskolen og på sfo iblant. Det er veldig hyggelig. Ungene er skjønne og greie, og da er det jo bare en fornøyelse. Og så er jeg jo litt i butikken også, og kanskje litt mer når det nærmer seg jul.

Og innimellom har jeg tid til å tegne. Nå går det i digitale stempler, mens jeg venter på siste kolleksjonen vanlige stempler som kommer snart. Og driver du med sånt noe, så ligger det et helt nytt, gratis digitalstempel til deg på Papiliobloggen :-)

Returpapir?

Etter å ha pakket ut det meste av livet som var dyttet ned i kartonger, kurver, bæreposer, bager og gamle håndvesker under den lettere desperate, fullfart, halvhjerta flyttingen nettopp, fant jeg ut at det kanskje var på tide å starte med litt sortering, rydding og kasting av ting jeg rett og slett ikke trenger å samle på.

Ja, jeg skulle gjort det før flyttingen! Men jeg må innrømme at jeg utsatte alt til absolutt siste liten, for flytting er jo rett og slett ikke noe særlig gøyalt. Det er mye gøyere å sitte apatisk å stirre på alt man vet man skal bære opp og ned og ut og inn en gang i nærmeste fremtid, mens man håper på at tiden på magisk vis bare skal stoppe opp og stå stille de neste femti år.

Vel, noe av det første jeg fant frem av gammelt, unyttig vrøvl, var et par tjukke permer som luktet både loft og kjeller og gammelt støv, og faktisk nyser jeg fremdeles ved tanken. Jeg begynte visst å samle på litt av hvert fra ukeblader etc. allerede i 1988... Husk at dette var tiden før Internett var allemannseie - og en innholdsrik perm var vår beste venn.

Der var mengder av matoppskrifter. Kålruller! Som om jeg noen gang vil lage en kålrull? Jeg tror faktisk ikke jeg har smakt det engang - og ærlig talt: Det høres ikke særlig godt ut.
Kakeoppskrifter... Det var før jeg forsto at baking absolutt ikke ligger for meg. (Selv om jeg har blitt bedre det siste året..)
Jeg hadde et skilleark med sminketips fra KK og Det Nye... Veeeeldig fornuftig.
Masse oppskrifter på nuppereller og annet nipsnaps som jeg aldri har kunnet lage - og som jeg sikkert aldri har hatt lyst til å lage.
Og masse, masse, masse strikkeoppskrifter som jeg sikkert syntes var umåååtelig lekre i perioden 1988-1995.

Wow... her gikk det litt av hvert i papirsøpla!
Ser du noe du liker på bildet, så må du skynde deg. Returdunken har ikke blitt tømt ennå.  

Og jeg skal love å ikke le av deg! (Hva med en yndig, heklet, uskyldshvit hatt? Du kan legge hodet på skakke og blafre kokett med øyevippene. Hvem kan motstå deg da? Eller en råfrekk vest med matchende skjerf av bestemorsruter? Det blir aldri umoderne i følge overskriften...)