Skjelett, marihøner og litt do-prat.

-Du skal få bestemme helt selv hvordan vi skal pynte til bursdagen din! hører du deg selv si, mens du inni deg smiler et lurt smil. Du vet nemlig at enhver jentunge på fem vil velge rosa barbie-tema, og du vet at alt du trenger er en kjapp tur innom Nille i lunsjen, for der har de alt du trenger til en veldig billig penge.

-Kan jeg velge helt, helt selv?
-Jepp! akkurat det du vil! (Nille, here I come...)
-Åhh...! Da vet jeg det, mamma! Skjelett- og Marihøne-bursdag!!

(Skjelett og marihøne?? What the...? Hva skjedde med Barbie? Hva skjedde med Nille?)

-Sikker på du ikke vil ha Barbie-bursdag?
-Nei! Skjelett-bursdag!! Og marihøne!
-Lynet MacQueen, da?
-*fnis* Nei, men mamma da..! Det er det jo guttene som har!

(Jeg grubler. De eneste skjelettene jeg har i skapet, skal forbli nettopp der.)

-Men mamma vet jo ikke hvordan man pynter til en skjelett-bursdag?
-...og marihøne, mamma. Vel, vi bare maler skjeletter på veggene og over alt, liksom!
-Nei, det tror jeg ikke er en god ide, vennen min.
-Åh! Men jeg vil jo ha en skjelett-bursdag!!!

*gulp*

Hva skal vi stakkars foreldre i tidsklemma gjøre?
Det første jeg gjør er å utsette mer grubling til i morgen. Skyve det foran meg, og heller panisk finne på noe lurt i helga.

Vel overstått påske forresten. Jeg var litt incommunicado i påsken da jeg var på vestlandet. Det var en fin tur, og selv om været var litt opp og ned, var det for det meste fint (og kaldt!). Vi holdt på å blåse av ferga første dagen, både jentungen og jeg. Det blåste sidelengs snøstorm før vi la til land, og et øyeblikk så jeg meg selv som Mary Poppins, flyvende avgårde i høyhælte støvletter og sort kåpe, med en unge hylende i hånda. Vi hadde nok ikke flydd langt, den halvt hevede baugen ville nok fått meg raskt ned på bakken igjen.

Etter en lang, lang togtur på onsdag, var vi hjemme igjen. Da hadde dagen startet med en ny (roligere) fergetur, en halvtimes biltur, som ble avsluttet med en bilsyk femåring som spydde over hele seg, klesskift i vegkanten på motorveien, kjapt møte med svigermor, og så åtte timer med tog. Kryssord er verdens beste tidsfordriv på tog, men ikke lett når man skal underholde og svare 200 ganger på om vi snart er fremme. Derfor ble det lite kryssord denne gangen. Første gangen jeg svarte på om vi snart var fremme var ved Arna stasjon. Fem minutter etter at vi forlot Bergen.

Toalettene på gamle tog er forresten ikke laget for folk som følger barn. Eller barn i følge med voksne om du vil. For det første - du kommer deg nesten ikke inn der når du er to stykker. Og så er det nok ikke lett for enkelte å treffe riktig når toget er i bevegelse, så man skal jammen se hvor man plasserer hender og føtter også - uten å gå for mye i detalj. Og når vi først er inne på det - togfolka har ihvertfall forstått én ting. La for himmelens skyld dørene i så små rom gå utover.

Skal man følge en unge på do på ferga, kan man risikere å bli med noen ganger tur/retur over fjorden. Det er et puslespill å komme seg ut av et rom på én kvadratmeter, inkludert doskål og vask, når døra går innover. Kommer du et sånt dilemma, kan det være verdt å vite at jeg kom meg ut av klemma (bokstavlig talt) ved å få ungen til å stå oppå dolokket mens jeg fikk åpnet døra nok til at vi kunne smyge oss ut.

At det går an å ha så mye å si om toaletter. Ja, jeg kunne fortsatt og fortsatt... nevnte jeg mangelen på papir? Nei, det glemte jeg - men det kan være det samme. Jeg oppdager vanligvis sånt tidsnok. Stakkar sjel som ikke gjør det. Tenk å sitte midt på fjorden og oppdage noe slikt.
Jeg vil ikke tenke på det engang..

Nå skal jeg tenke på skjeletter og marihøner.

snakkes snart.