Så tenner vi et lys...

Jeg håper dere alle har hatt en fin første søndag i advent. Jeg har hatt en fin, og litt produktiv dag. Startet ganske tidlig med litt kreativ utfoldelse på scrapperommet. Resultatet kan dere se på min andre blogg. Har også laget en del flere fyrstikkesker, men de har jeg ikke giddet å fotografere denne gangen. Det får være grenser på hvor mange sånne esker jeg skal lesse ned www med...

MiniBoop hadde besøk av en venninne. De laget perlekjeder, og skulle starte smykkebutikk. Etter en times tid med produksjon ved stuebordet, kledde de seg for å gå ut å presentere varene for det store publikum ute i verden. Og så rigget de seg til med smykkene, og en plakat om den nyåpnede butikken, på terrassen - i regnet:

-Kom og kjøp! Kjøp smykker!

Ikke ett menneske i sikte. Faktisk ikke noe hus i sikte heller - bare øredøvende lyd av elven som alltid bruser forbi. Og to spede barnestemmer:

-Fine smykker! Bare 50 dollar!

Dollar? Jeg innser at seksåringen ser way too much på Disney Channel.
Etter fem minutter var de selvsagt lei av den leken.

Jeg har pyntet til jul. Adventsstjerne og -stake er på plass. MiniBoop tente det første lyset, mens hun sang en vakker adventssang jeg ikke har hørt før. To hele vers, fortere og fortere. De siste strofene så fort at jeg ikke fikk med meg halvparten. Men hun har fin sangstemme, og det får meg til å undres hvor hun har arvet den fra. (Kan det være fra moren? Kan det muligens være at jeg faktisk synger like vidunderlig i dusjen som jeg alltid har trodd? Kanskje alle de som sier at jeg hører ut som ei skremt katte, lyver til meg? Jeg velger å tro at det er misunnelse og jantelov ute og går.)

Her er et svært bilde av min nye julekrans. Den er så fin at jeg kunne ikke bare vise et lite frimerkebilde. Kjøpte den på fredag, og den var ment for ytterdøren, men så fant jeg ut at hvis jeg hang den over peisen, kan jeg se på den hele tiden! Mye bedre!

Og så fant jeg endelig bruk for isopor-kjeglene som jeg kjøpte en gang i tiden, uten å huske hvorfor. Og muren trengte å kvitte seg med litt mose, så da ble det små juletrær til terrassen.

Mosen og konglene er surret på med tynn gullfarget blomstertråd. Jeg hadde egentlig lyst til å ha dem inne, men oppdaget fort at det finnes massevis av små kryp som ikke har tatt skrekken av vinteren ennå. Det kan kanskje være fordi gradestokken vanligvis ikke kryper helt ned mot null før uti februar en gang, her på disse trakter. Så dette lille treet er fullt av liv. Er det ikke koselig?

I morgen skal jeg gi det et lett dryss med Glimmer Mist. det blir kult...