Du store Alpakka...

Det går mot mildere tider, sies det. Nå skal det bli både mildt og regn og slaps og gjørme. Det går mot vår. Hver gang jeg forteller folk at jeg ikke liker våren, blir jeg møtt av hevede øyebryn og et spørsmål om hvorfor. Jeg vet ikke hvorfor. Jeg bare liker det ikke, og sånn er det. Jeg liker ikke når bakken er våt og gyngende, og dødt gress fra ifjor ligger klistret flatt og fargeløst. Hundeskitt som dukker frem fra under snøen, og ligger og lukter overalt - og her er det hester allesteder også, så det blir enda flere ubehagelige overraskelser i grøftekanten. Jeg skulle ønske jeg kunne krype ned i et hull og komme frem i midten av mai, når det meste av våren er over.

Neida, jeg vet at det ikke blir så ille. Det er faktisk vårdager innimellom jeg tar meg i å nyte våren. Å ta med seg kaffekoppen ut og høre fuglene synge, se krokusen presse seg opp gjennom jorden, og oppdage at man kan ta av seg jakken og kjenne solen varme litt. Men det kunne vært flere slike dager. Februar, mars, april... de varer evig de månedene. Men jeg skal lære meg å like våren... tror jeg. Jeg skal lete etter positive ting hver vårdag. Tenk positive tanker, Boop.

Her er noe positivt:
Jeg shoppet litt garn hos Mari Anne i går. Hun har det lekreste Alpakka-garnet. Sjekk ut garnet i butikken hennes. Jeg har planer om å strikke flere av mønstrene hun hadde fra Du Store Alpakka. De hadde utrolig mye fint, både til voksne og barn. Må bare planlegge litt... Handlet bare litt av hvert igår, for å prøve - og jeg er allerede godt i gang med leggvarmere i Sterk (40% Alpakka, 40% Merino, 20% nylon), og en sommertopp i Tynn Alpakka (100%). Sterk egner seg godt til sokker også, og det er kjempemykt og deilig :)

På søndag var vi på skøytedag (skøytebilder igjen!). Vi var der bare et par timer, for jeg ble skrekkelig kald etterhvert, og miniBoop hadde gnagsår, så vi tok med oss termos og engangsgrill hjem til min mor, og jeg fikk grillet pølser til mini og fetterene hennes. Det var hyggelig det også.