Kortet som ikke ville bli...

The woods are lovely, dark and deep... Har du noen gang hatt en forestilling i hodet om hvordan et kort eller en LO skal se ut, og så blir det bare ikke riktig når du forsøker?

Du lurer kanskje på hvorfor jeg legger ut bilder av et kort som aldri vil bli til noe. Jeg lurer også. Jeg har vel kanskje fremdeles et håp om at det skal bli et ferdig kort en dag - eller ihvertfall et utkast til et ferdig kort.

Det var så perfekt i hodet mitt, nemlig.

Jeg måtte ha dette stempelet med granskog-siluett fra Tim Holtz med det samme jeg så det, og jeg visste akkurat hva det skulle brukes til. Men etter å ha sprayet dem med grønn glimmer mist, for så å smøre på hvit dabber, fant jeg fort ut at glimmer misten trakk gjennom, og gjorde snøen grønn. Jeg fikk en strålende ide om at hvit stickles kunne redde det hele, men den også ble etterhvert grønn. Det ble lag på lag med dabber, stickles og lim, før snøen var tilnærmet hvit. VELDIG frustrerende.

Så fant jeg ut at bakken så ut som et betonggulv, og ikke som snødekket skog, så jeg tenkte at god gammel serendipity-teknikk kunne funke. Det funket ikke. Men smarte Boop husket en liquid appliqué hun en gang i tiden kjøpte. Det kunne gi skogbunnen litt struktur, tenkte hun, og klinte på her og der. Frem med varmepistol for å puffe opp snøen...Kunne noen minnet meg på at 300 grader ikke er heldig for dobbeltsidig teip?
(Halve skauen rotvelta før jeg fikk sukk for meg.)

Between the woods and frozen lake...

(Crackle accents fra Inkssentials, Liquid Appliqué og hvit dabber)

Vel, vel.... masse blablabla om et uferdig kort, men jeg har irritert meg over dette kortet lenge, og kanskje jeg ville bli ferdig med det. Men jeg vil ikke bli ferdig med det - så jeg sparer på det en stund til.

Én dag skal dette bli et perfekt kort. Én dag.

Jeg blogger i ren glede over å ha fått Internett tilbake. En lastebil rev over kabelen her, og vi måtte klare oss uten TV, fasttelefon og Internett. Utrolig hvor avhengig man blir av disse tingene. Jeg kom hjem fra jobb, slo på PCen og tenkte:
Hm... hva skal jeg gjøre nå? Jeg er jo ikke på nett... Jaja. Jeg kan jo sjekke mail. Nei, det kan jeg ikke. Men jeg kan sjekke hva som er på tv i kveld. Nei, det kan jeg heller ikke. Jeg har jo ikke tv heller, så da trenger jeg jo ikke sjekke programmet. Men jippi, en papiravis! Da har jeg ihvertfall tv-programmet. Åh, det var sant - jeg har fremdeles ikke tv. Vel, jeg får sjekke nettsiden til leverandøren og se om det er lagt ut driftsmeldinger. Nei, det kan jeg heller ikke, når jeg tenker meg om.

Jeg virret sånn i en time, før jeg fikk roen over meg. Og da var det egentlig deilig å slippe både tv og alt. Jeg fikk både lest og slappet av, og jeg likte det egentlig. Sannheten er at jeg egentlig ikke bryr meg så mye om tv og nett, men man oppdager fort hvor avhengig man blir av det når man plutselig skal klare seg uten.

Jaja... blabla. Veldig spennende post. Not.