Jeg vet ikke om det er den mer enn lovlig lange scrappe-
sperren, eller om det er våren som har fått meg til å tenke på å gå "
back to basics", og på å plutselig finne Laura Ashley-stilen usedvanlig sjarmerende. Jeg fikk en uimotståelig trang til å finne fem alle de rosemønstrede papirene mine, og kartong i hvitt, kraft og sort.
Etter å ha analysert meg selv i lang tid, har jeg funnet at jeg trenger en liten pause fra å tenke på at more is more, og ikke minst prestasjonsangsten ved å føle at man må finne opp kruttet hver gang man setter seg ved arbeidsbordet. Jeg merker at hver gang jeg kikker i mine egne album, er det de reneste LO'ene jeg liker best - så hvorfor prøver jeg da så desperat å lage det motsatte?
Jeg har altså funnet ut at jeg må gå tilbake til dit jeg startet, selv om jeg skjønner at det likevel ikke blir det samme. Begynne med blanke ark, og forsøke å arbeide frem en stil jeg trives med. Gjøre de tingene som en gang fikk meg til å forelske meg i denne hobbyen. Jeg sier ikke at jeg ikke kommer til å lage flere overlessede kort og layouts, eller freestyle-prosjekter - men jeg må droppe fokuset på alltid å henge med i svingene, og å prøve å gjøre det som er in. Det gir meg sperre - og jeg er nok ikke moden for det ennå.
Idag var første gangen på lang tid at jeg virkelig koste meg med scrapping, mens jeg laget disse kortene. Jeg føler at jeg er på vei tilbake nå, og det føles godt!