Få timer igjen...

Få timer igjen nå til feiringen av 17. mai er i gang. Bunaden er hentet frem fra skapet, men som vanlig må jeg frem med strykejernet midt på natta for å stryke bunadsskjorta. Jeg er like sent ute hvert år!

Det blir Lofotbunad i år også (selv om den er altfor stor!), siden jeg ennå ikke har satt i gang med Hardangerbunaden som jeg har store planer om å sy selv. Bringeduken har jeg fått i gave for lenge siden. Den er laget av mammas venninne. Mønster og stoff til hardangersømmen på forkledet har ligget klart her lenge, men dagene har bare for få timer... Vanlig problem, er det ikke?

Alida blir kledd i hvitt fra topp til tå i morgen. Hennes mormor kjøpte denne nydelige kjolen og skoene til henne, og min tante har strikket den skjønne jakken. Så her gjelder det vel å knipse bilder med en gang i morgen, før hun blir full av ketchup og is.

Herr Boops eldste pode er russ i år, noe som selvsagt betyr feiring i dagevis til ende. Forhåpentligvis får vi et glimt av han i russetoget i morgen i det minste, for ellers har han ikke vært mye å se i det siste. Det kunne jo vært morsomt å få scrappet noen russebilder, kanskje...

Ha en fin 17. mai!!!

Almost ready for celebrating May 17 (the Norwegian Constitution Day). The national costume has been dug out from the closet, but I still haven't ironed the linnen shirt to go with it. I'm such a procrastinator. I'm wearing my Lofotbunad tomorrow (or should I say today?), even though it's too big for me. I've been planning on making the Hardangerbunad, and I have had the fabric and patterns for the hardangerseam laying around for ages without getting around to it. But I do have the beaded chestcloth already. It was made by one of my mother's friends, and was given to me as a gift.

My daughter will be wearing white. my mother got her this beautiful dress and shoes, and my aunt knittet the lovely jacket. I'll have to shoot some pictures early on, before the clothes are stained with ketchup and ice-cream!