Bøker. Og mer bøker.

Fortsetter jeg i dette tempoet, vil jeg snart gå tom for papir. (Ha! Liksom!)

Søvnløshet gjør meg hyper. Jeg har vært superhyper mesteparten av uka. Men i natt sov jeg. Som en stein. Alt jeg kan få gjort i natt... og i morgen er det fri. Og skulleruhasett... Jeg har fri på tirsdag også. Det kan godt være at det dukker opp flere bøker etterhvert, ja.

Nå må jeg bare rydde unna litt, så blir det plass til å fortsette.

Prosjekt Husmor fortsetter...

Skalpellen min og jeg har begitt oss ut på et ganske crazy prosjekt. Egentlig har jeg ikke tid til dette, men noen ganger når jeg får en ide, da bare mååå jeg forsøke med én gang. Og så blir jeg litt manisk, og klarer ikke slutte. Derfor har skalpellen min (som er latterlig sløv etterhvert) og jeg sittet i to dager og jobbet med dette prosjektet sammen. Dere skal få se hele verket etterhvert som det blir ferdig.

Husmorprosjektet går sakte (veldig sakte), men sikkert fremover. Her er en samtale fra idag:

-MiniBoop, nå må du rydde rommet ditt. Det går nesten ikke an å gå inn der lenger.
-Nei, jeg vil ikke rydde!
-Jo, du rydder ditt rom, og mamma rydder i resten av huset. Det er bare rettferdig.
-Nei! Jeg vil ikke rydde sier jeg!!
-Du klarte å rote sånn, da klarer du å rydde også.
-Nei! NEI! NEEEEEEEI!
(Nevnte jeg at hun er i trassalderen?)
-MiniBoop! Sånn oppførsel vil ikke mamma se! Alle må bidra, så nå rydder du ditt rom. Basta.
(Ungen holder seg for ørene, hodet begynner nesten å spinne, hun raller litt....)
-NEEEEEEEEEEEEEEEEEEEI!
(Tenkepause)
Mor blir veldig fin i målet:
-MiniBoop, hvis du er veldig flink og rydder hele rommet ditt, sånn at det er heeeelt ryddig... Vet du hva du skal få lov til da?
-Øh..... nei...?
-Du skal få lov til å støvsuge etterpå! Hvis du er snill, skal du få støvsuge hele huset!
-Yeeeee! OK!!!!!

Ny lærdom:
Noe av kunsten å bli en god husmor er altså å delegere arbeid, og vite hvordan man skal motivere og oppmuntre resten av familien.

Såååå...
Hvis dere er veldig, veldig snille, skal dere få lov til å komme hjem til meg og vaske veggene mine ;-)

Don't fool with a bumblebee.

Denne lille fyren (dama?) holdt meg med selskap i hagen idag. Men jeg tullet ikke med humlen, og den tullet ikke med meg.

zumzumzum.

Jeg - en Superhusmor!

Jeg har vel aldri lagt skjul på at jeg er en håpløs husmor. Det betyr ikke at jeg ikke prøver. Åh... jeg forsøker hele tiden. Jeg har (som tidligere nevnt) en hemmelig drøm langt inni meg et sted om en dag å bli en skikkelig Martha Stewart (se bort ifra hvitsnipp-forbrytelser og lenkegjenger og skumle Olgaer som stjeler sigarettene dine i fengselet). Idag våknet jeg og visste med en gang at dette var dagen da mitt nye liv som superhusmor skulle begynne. Nå er det nok halvhjertede forsøk. Nå er det på ordentlig. Nå er det et prosjekt. Et seriøst prosjekt. Et mål som skal nås, koste hva det koste vil.

Jeg har nemlig forsket litt på dette i det siste. Det nytter ikke å stå opp på fridagen og begynne å subbe rundt i pingvin-pyjamas, med bustete hår, sminke fra gårsdagen og hullete sokker, og regne med å få et strøkent hus i løpet av dagen. Nope. Skal det gjøres, må det gjøres ordentlig. Fra nå av skal jeg stå opp med et smil, hilse fuglene og blomstene en god morgen, ta morgenstellet med en gang (dusje, legge diskret sminke og leppestift, kle meg pent (men fornuftig) og bruke innesko med bare passelig høye hæler), før jeg setter igang med dagens husstell.

Slik startet dagen altså idag. Fantastisk! Innen klokken var ett, hadde jeg brettet to maskiner tøy, vasket gulvene, vasket badet, og vasket vinduer både på utsiden og innsiden. Jeg fikk til og med ryddet litt i stempelsamlingen. Utrolig! Jeg er tydeligvis på riktig spor her. Jeg føler at jeg har knekket den gåten jeg aldri før har klart å løse. Jeg er på vei til å bli en Superhusmor!

Neida, huset er ikke perfekt ennå. Men nå virker det overkommelig. Jeg har tilogmed funnet frem symaskinen igjen. Etter å ha sydd litt frem og tilbake (på papir, så klart) fikk jeg plutselig den strålende ideen at jeg skal sy meg et forkle. Enhver superhusmor må ha et skikkelig forkle. Tenk så effektiv jeg kommer til å bli med et forkle. Og så må jeg lære meg å bruke vaskemaskinen. Og tørketrommelen. Men det bør være en smal sak. Matlaging tror jeg at jeg skal takle. Men det må komme med tiden (Egentlig kan jeg lage mat, men ikke si det til herr Boop. Det er min godt bevarte hemmelighet (så lenge vi ikke snakker kaker - dere vet jo meg og... kaker))

Jammen bra det er fri på torsdag! Jeg har noen tak som trenger vask.

Hurra for 17. mai!! Hssssjj.......

Hurra for 17. mai! (Hurra for at 17. mai er over, rettere...) For å forklare årets syttende, må jeg nesten starte med dagen i forveien, og jeg mistenker at det er mange lignende historier rundt i landet idag.

Ja, så klart Boop måtte følge med på Melodi Grand Prix i går! Men klok av erfaring, gjør jeg ikke sånn fullstendig edru lenger. Innen vi var kommet til Sveriges bidrag (kjære svenske lesere. Jeg elsker Sverige. Jeg elsker det meste som kommer fra Sverige. Jeg elsker Pippi og Carola og kötbullar og smörgåsar, men skumle operadamer som ser ut som de vil spise meg, gjør meg redd...), takket jeg høyere makter for at jeg hadde tenkt på å sikre meg en nesten utømmelig kilde hvitvin før kvelden.

Da Russland entret scenen, var jeg sjeleglad for at jeg allerede hadde drukket meg i godt nok humør til å motstå fristelsen å finne et rep og et tre. Da Finland kom på scenen fant jeg ut at jeg like godt kunne la det stå til, og bare drikke til jeg kanskje glemte de tingene jeg så, som jeg egentlig aldri hadde lyst til å se.

Og jo mer enkelte liret av seg fra kommentatorboksen, jo mer drakk jeg. (Hadde jeg bare tenkt på at jeg kunne switchet over til svensk TV (Der ser dere. Jeg liker svenskt!), så hadde kanskje også 17. mai sett annerledes ut.) Innen stakkar Stian skulle avgi norske stemmer, hadde jeg allerede sprengt sikkert tre blodkar, muligens kommet med voldstrusler (veldig milde, altså. Mer sånn: gosj, jeg har lyst å lugge litt...), liret av meg stygge ord jeg ikke visste jeg kunne, og drukket ett glass eller to for mye vin...

...Noe som førte til at jeg våknet klokken halv åtte idag med verdens grusomste skallebank.
-Våkne, mamma! Det er 17. mai!
-Hmmm?
-Det er 17. mai. Hvor er flagget mitt?
-Hmmm?
-Har du strøket flagget mitt?
-Hmpf. Snøft.

Kvart over ti slepte jeg meg ut av senga. Da var ungen dusja og fiksa. Flagget var strøket og mor var servert Ibux på senga. Takk, herr Boop. 17. mai var redda i år også.

17. mai er lik de fleste steder. Det er is og pølser og kaker og ketchup, og enda mer ketchup. Og så er det fiskedam og lykkehjul og konebæring og sekkeløp og stylteløp og tombola. miniBoop er av den veldig forsiktige sorten, selv etter utallige forsøk fra mor til å lære henne litt bølling. Dermed måtte mor hjelpe til i fiskedammen, noe som selvsagt var en smal sak (Haha... jeg utklasset de 4-åringene glatt!) Hevnen kom da jeg skulle hjelpe til med å plukke en passende premie.

Jeg hadde lurt på hva den haugen med unger bortpå bakken der var godt for. Et fjell av bunader og hvitskjorter med ketchup på og plasttrompeter og flagg og armer og bein. Jeg trodde kanskje det var en oppsamlingsplass for unger som var kommet bort fra mor og far. En slags hittegods. Men neida. Midt inni der skulle det finnes en liten eske med ballonger og blyanter og andre passende fiskepremier, og inn dit måtte altså jeg - for miniboop (som tydeligvis har vettet i behold) hadde ingen planer om å kaste seg inn i kampen.

Så Boop brettet opp ermene, og stupte med hodet først inn i mylderet. Ungene enset meg ikke engang. Det var som den mest normale ting i verden at en nærmere 40 år gammel kjerring på høye hæler knuffet seg vei mellom 200 snørrete smårolliger for å kjempe om en rosa blyant eller et viskelær som lukter bringebær. Jeg tror kanskje noen av dem klatret over ryggen min, kanskje trampet noen på hodet mitt (sånn kjentes det ut (kan ha sammenheng med gårsdagen))

Etter noe som føltes som en evighet kom jeg ut igjen, triumferende med en oransj fisk til mini. Hun stirret vantro på fisken, og så stirret hun bebreidende på meg. Det var tydeligvis ikke en oransj fisk hun ville ha. Mor måtte pent kaste seg inn i hurramegrundten igjen. Vel, jeg hadde likevel ingen stolthet igjen, så veien var kortere denne gangen. Etter en halv evighet kom jeg ut igjen med en hjerteformet kjøleskapsmagnet. Hjerter slår jo alltid an...? Men nei. Omsider godtok hun en rull teip. (Hadde hun bare sagt det med en gang! Teip har jeg jo hjemme!)

Egentlig skulle jeg fortelle om Lykkehjulet, men nå har jeg snakket så lenge at jeg regner med at alle forlengst har sovnet. Men la oss si det sånn at voksne kjerringer som ser ut som de opptar en plass ved lykkehjulet i en halvtime, ikke er særlig populære.

Fordelen med 17. mai er at det vanligvis er over tidlig. Klokken to kunne jeg gå hjem og trøste meg med et glass vin i sola. Mini ble godt passet på av andre enn meg, så ett glass ble til to - og tre. Og før jeg visste ordet av det var jeg litt ustø på beina. Innen klokken var åtte i kveld, hadde jeg både vært småfull, og rukket å sove av meg rusen. Ojojoj... for et usselt menneske jeg er. Men alvorlig talt - jeg fortjente en liten utskeielse etter den dagen.

Paris by night

En rask, liten LO til Paris-albumet. Flis og jeg vandret litt rundt på Montmartre på kveldstid etter at vi hadde spist middag.

Idag har jeg fri, og skal straks avgårde for å se barnehagens 17. (15.) mai-tog. :-) Hurra!
Og så skal resten av dagen tilbringes i hagen. :-) Hurra!

Det ryddes.

Jeg pakker og rydder! Hjelp... Jeg ante ikke at jeg hadde så utrolig mye rot i skuffer og skap. Jeg klarte å komprimere innholdet i min kjempedigre skjenk, ned i en bitteliten eske. Resten gikk i søpla. Jeg fant "skatter" fra forrige istid nedi der:

- Plastøredobber fra ca. 1984 (sikkert høyaktuelle igjen nå, men særdeles lite kledelige for meg)
- Et brukt frimerke fra den gang de kostet kr. 3,30 (ok, jeg innrømmer det - jeg kastet det ikke nå heller)
- En bulket metallboks full av grønnlandsperler (Jeg tror jeg drev med det når jeg var ca. 13 år gammel).
- Omtrent 200 meter metallisk sytråd i ymse farger, vaset sammen i en stor, fin knute.
- To quickutz-esker (Å, ja! For de har jeg bruk for en vakker dag!)
- En uåpnet quickutz-die, som jeg betalte tidobbel pris for fordi den var så sjelden! (Og jeg trenger absolutt en die med en LOM på, tilfelle jeg en gang blir fuglekikker, og skal scrappe mange album med fuglebilder!)
- Julepynt jeg ikke visste jeg hadde.
- Hamp. (aha... det var altså det som luktet borti kroken der...)
- Maling, maling og litt mer maling. Akrylmaling, tekstilmaling, akvarellmaling. Uåpnet maling, oppbrukt maling, inntørket maling. Og malingsemballasje.
- 3 ødelagte plast-tiaraer som jeg en gang lovet å fikse, og som ble liggende til jeg heller kjøpte ny.

Jeg kjenner at det holder for idag. Nå skal jeg bære ut søpla, og så skal jeg i bursdagsfeiring til Gyda :) Det blir bra.

Blomster

Jeg har ikke så mange blomster i hagen. De tulipanene som var der, ble plukket hodet av nesten før de fikk blomstret. Men på busker og trær er det blomster. Noen av dem er så små at man må helt innpå dem for å se hvor vakre de egentlig er. Syrinene står også med knopper, så innen 17. mai kommer, håper jeg at hele hagen er omringet av flotte, velduftende syriner. Og så oppdaget jeg at Peonen er på vei opp fra mørket. Det er nok en av mine favorittblomster. De har vært litt pjusk de siste to årene, så jeg håper dette blir et bedre år for dem.

Jeg lurer på hvor energien min ble av..? Jeg hadde planlagt å gjøre så innmari mye idag, men har liksom ikke orket noen ting. Bortsett fra å rake litt, men det teller ikke, for det var ikke planlagt.

Og scrappekroken er så rotete at det frister ikke i det hele tatt å sette seg ned der. Kanskje den må ryddes i kveld? Det føles så kaotisk her at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne. Og langt inni kaoset ligger kanskje energien min også.

Hmm... Jeg har ikke noe å skrive. Men her er noen bilder fra i dag.

Jeg ønsker jeg var en bitteliten fe, som satt inni en sånn bitteliten blomst, og drakk av et bittelite glass med vin.

Litt babbel, layouts og kort.

Jeg hadde det litt travelt med å begynne pakkingen, og dumme meg startet med bøkene. Selvsagt ikke alle, men en hel del... Og nå savner jeg dem. Det var mest bøker som jeg nesten aldri ser i som ble pakket først. Og, oi, som jeg gjerne skulle sett i dem nå.

Nesten så jeg lurer på om jeg skal pakke dem opp igjen. Spesielt alle fotobøkene mine har jeg lyst å bla i.

(Bilde: Woman with long hair (Man Ray, 1929)

Jeg har scrappet mer. Et par layouts med vintertema igjen, og siden jeg først hadde sprettet arkene, tenkte jeg å bruke opp serien. Da ble det litt kort og gavelapper også. Sikkert kjekt å ha på lur... (for jeg har jo nesten ingen fra før...:rolleyes:)

Jeg så flere steder på vei fra jobb idag som jeg skulle fotografert før jeg flytter. Det må jeg huske. Jeg har så lite bilder fra byen her. (Bortsett fra slottet, operaen, spikersuppa og sånne vanlige ting)

Hvordan kan man bo så mange år i en by, og utsette disse tingene til de siste to månedene?

Noen ganger lurer jeg på om jeg gjør en tabbe. Ikke for min del, men er det riktig av meg å flytte min datter fra Oslo til en øy på Vestlandet? Det er liksom ikke bare å ombestemme seg etter noen måneder, heller. Men samtidig blir det fint å ha mer familie i nærheten - både for henne og for meg. Men plutselig ser jeg alle de positive tingene med Oslo mye klarere enn før...
Jaja... Det får bli noen Oslo-turer iblant, tror jeg. Tror nok miniboop kunne likt å treffe venninnene herfra innimellom også.

(Jeg utvider horisonten min i musikkverden om dagen. De siste dagene har det gått i Satyricon og Ulver. Det er kanskje derfor jeg har hatt øresus i to dager nå? Jeg håper vokalistene har gode halspastiller på lur :-D . Det er forresten noe litt surrealistisk ved å sitte å lage snømann-kort og høre på ... eh... death/black/prog(?) metal (hva er egentlig forskjellene?) Men gosj, så effektiv man blir. Jeg brukte å høre på Rammstein når jeg gjorde husarbeid - nå blir jeg enda mer effektiv. Helt gira.)

(Papir fra October Afternoon. Thickers farget med Promarkers. Filtswirl fra Queen&Co.)

(Papir og chipboard-bokstaver fra My Mind's Eye.)

(October Afternoon, Spellbinders.)

Inspirert...

Papir fra October Afternoon. Bokstaver fra Making Memories, Basic Grey og American Crafts. Promarkers og div. dingser.

Jeg har vært skikkelig inspirert til å scrappe etter kursene på tirsdag. Tracie lærte meg at jeg kan klippe i de fine papirene, og ikke bare sitte og se på dem. Har fått laget et par layouts. Ikke at jeg er superfornøyd, men jeg scrapper ihvertfall. Men idag har det vært altfor fint vær til å sitte inne med klipp og lim. Så idag har jeg vært i hagen og raket litt løv og grus. Og så har jeg lest, tegnet og jobbet litt i solen. Kjempedeilig med nesten sommertemperatur.

Jeg har ikke så mye å fortelle. Men humøret er bedre - la oss håpe det varer. :)

Det er mai!

Papir og chipboard-figurer fra Sassafras Lass. Bokstaver fra Basic Grey.