Og jeg vasket og vasket og vasket og vasket... Jeg hadde nesten ikke hud igjen på hendene, og naboen lurte på om jeg hadde hatt hendene i ren klorin de siste timene. Jeg var skrukkete på fingrene i to døgn etterpå. Jeg hadde ett - to - tre sammenbrudd, ringte mamma og sa jeg hadde ombestemt meg hver gang.
Miniboop fikk beskjed om å holde seg foran tv'en, så lovet vi at tv-apparatet skulle være av det siste som ble bært ut. Stakkar tålmodige, lille unge. Takk og lov for Disney channel når mor er på randen og langt forbi.
Det hele var ganske traumatisk. Jeg orker ikke snakke mer om det...
Vel, klokken 18.40 kunne sjåføren (en superhjelpsom kamerat hjemmefra) og jeg sette kursen vestover, med gullfiskene i en isboks på fanget (som lakk - og jeg ble våt!). Herr Boop og miniBoop hadde reist i forveien med tog, så fikk de besøkt svigermor på veien.
Vi kjørte over Filefjell og gjennom Lærdalstunnelen. En fantastisk flott rute som jeg aldri har kjørt før, siden Hardangervidda vanligvis har vært den foretrukne ruta for meg. Vang i Valdres må være et av de flotteste stedene jeg har vært. Nesten så jeg vurderte å bare bli der (jeg hadde jo alle tingene med meg, liksom :) )
Vi hadde en stopp på en av de blå sonene i Lærdalstunnelen. Det var utrolig kult! Kjører en gjennom der, bør man absolutt ta en stopp. Kjempekul lyssetting som ikke kommer til sin rett på bildene, og lyden var helt ubeskrivelig! Jeg ropte av fryd bare en liten, puslete fiat kjørte forbi oss, for det hørtes ut som et jetfly passerte rett over hodet mitt.
Innen vi var på Voss, var klokken halv fire på natten (ja, vi måtte kjøre veldig sakte hele veien, og jeg trengte en del luftepauser (siden jeg var tilnærmet vrak)), og jeg var fullstendig, utrolig overtrøtt. Jeg hadde nesten ikke sovet på fire dager, og jeg tror jeg snakket avsindig mye vrøvel. Men jeg turde ikke sovne, for jeg var redd for at sjåføren da skulle bli trøtt og sovne også. Ikke kult med en bil på sju tonn, som dekker 3/4 av veibredden.
Vel, for å gjøre en veldig lang historie veldig kort:
- Boop snakker vrøvel, snøfter og mumler seg gjennom de siste timene i Hardangerfjorden.
- Boop leser feil på kartet og roter oss ned på en nedlagt, eldgammel kjerrevei i nevnte Hardangerfjord.
- Boop insisterer på at hun har rett, og sender den 7 tonn/km-brede bilen videre inn i en delvis sammenrast hauggammel tunnel.
- Boop og fortvilet sjåfør kommer ut på andre siden og oppdager at veien stopper ved tre hus på andre siden.
- Boop begynner å grine, og tror at vi muligens må bære bilen tilbake i deler, eller bli hentet ut med helikopter (husk at jeg var overtrøtt... *rødme*)
- Flink sjåfør klarer å snu bilen på en femøring uten å rase utfor stupet og bli borte i Hardangerfjorden.
- Boop får ikke lese kart mer (Til mitt forsvar: det var et dårlig kart! fnys!)
Klokken seks søndag morgen var vi fremme, kunne parkere bilen og jeg kunne krype til sengs og sove for første gang siden tidenes morgen. Og gullfiskene var sikkert like happy som jeg.Søndag flyttet vi inn. Jeg kastet meg på utpakking med en gang, så det meste er allerede på plass (bortsett fra scrappesakene). Har tilogmed vært og handlet litt blomster og busker til hagen og terrassen.
I morgen går det rykter om litt sol, så da skal jeg få tatt noen bilder av huset også :)Jippi. Det verste er over!
8 kommentarer:
Stakkars Boop (og sjåførkameraten...stakkars, stakkars ham), for en tur. Men godt å høre at du er vel i havn i nytt hus sammen med restene av møbler og ting (som ikke ble kastet that is). Blomster og busker høres også koselig ut. Og sol. Her er det meldt storm....ikke sol. Men det er greit. Håper du får sol, høres ut som om du trenger det mer enn meg. Kanskje. Sove litt nå Boopen, tror du trenger det også... Klem fra andre siden av fjellet og enda litt til.
JESES! Fikk jo nesten nervesammenbrudd bare ved å lese innlegget jo. ;D
I motsetning til deg så synes jeg det er helt ok å flytte. Har gjort det flere ganger enn en gjennomsnittsperson, så jeg har funnet ut at trikset er å kaste hele tiden - ikke vente til man må. ;D
Kos deg med utpakking. Spent på husbilder nå. :)
Uffa, jeg har medlidenhet med deg. Jeg er fortsatt i jeg-skal-aldri -mer-flytte modus etter i fjor når vi flyttet 1,5 mil med flyttebyrå :)
Det er jo meldt øsepøse hele den kommende uken så du får nok rikelig anledning til å pakke ut skal du se. Venter spent på bilder av huset så jeg kan prøve å spotte det neste gang jeg passerer. Noe som strengt tatt ikke er så ofte siden Henrik mener at det er helt feil side av øyen.
Huffamegen.. Skjønner at dette ikke var noen ensartet hyggelig opplevelse, men samtidig må jeg jo le. Du skriver så bra, og jeg ser det hele for meg (med min noe overdrevent livlige fantasi)og da blir det ustyrtelig morsomt.. Gratulerer med nytt hus, kos deg med utpakking og å komme på plass. Og ikke minst; Kankjse du snart får tid til kort og Pipilio??
Klem, Camilla
Gratulerer med overstått flytting og skjønner godt at det er deilig å være ferdig med det. Håper det går bra på det nye stedet og god helg.
Ann-Katrin
http://www.papirhobby.no
Godt at dere nå er i hus. Dette hørtes i overkant mye ut både for deg og sjåfør. Håper det har roet seg litt nå. Og at du nyter dagene med et glass vin.
klem
Velkommen hjem! Gratulerer med godt gjennomført flytting. Jeg synes det der høres ut som en helt vanlig flytting. Man har aldri oversikt og det er mye mer jobb de siste dagene enn det man tror.
Men nå kan dere bare nyte å bo på landet og kose dere. Og bake og være husmor!
Hahaha. Har akkurat sittet og redigert noen bilder fra samme tunnel :D (passerte den tre ganger i løpet av sommern :p) En GPS er tingen forresten. Kjekke små saker, selv om de sender deg ut på ekle svingete veier noen ganger.
Legg inn en kommentar