Sider

In three words I can sum up everything I've learned about life. It goes on. ~Robert Frost

30. juli 2009

Vi har flyttet!

Ahhhhhhhh.... De verste ukene ever (ihvertfall det siste året) er forhåpentligvis over! Flytting blir verre og verre jo eldre man blir, og jo mer skrot man får samlet opp. Selve flyttingen fant sted på lørdag (natt til søndag, for å være korrekt), og fremdeles er jeg ikke helt nedpå. Forrige fredag var grusom. Jeg så virkelig ingen ende på tingene. Så jeg begynte å kaste ting, og gosj som jeg kastet - og det var så deilig å kaste! Til slutt var jeg helt desperat etter å finne mer jeg kunne kaste. Vi stablet og sorterte masse søppel på terrassen (må jo kildesortere!) Jeg kastet spisebordet, stolene, salongbordet... nesten alle lampene våre, kjøkkenutstyr, den helt nye kjøkkenmaskinen (hvordan kunne JEG vite at den var ny?), tre store kartonger elektrisk utstyr (vet ikke hva alt var engang), babykurver, vippestoler, bilseter, kofferter, stresskofferter, dokumentmapper... Jeg aner ikke hvor mye jeg kastet. Jeg håper noen tråler søppeldynga og finner bruk for noe av det, for mye av det skal jeg ærlig innrømme var altfor bra til å kastes.

Og jeg vasket og vasket og vasket og vasket... Jeg hadde nesten ikke hud igjen på hendene, og naboen lurte på om jeg hadde hatt hendene i ren klorin de siste timene. Jeg var skrukkete på fingrene i to døgn etterpå. Jeg hadde ett - to - tre sammenbrudd, ringte mamma og sa jeg hadde ombestemt meg hver gang.


Miniboop fikk beskjed om å holde seg foran tv'en, så lovet vi at tv-apparatet skulle være av det siste som ble bært ut. Stakkar tålmodige, lille unge. Takk og lov for Disney channel når mor er på randen og langt forbi.

Det hele var ganske traumatisk. Jeg orker ikke snakke mer om det...


Vel, klokken 18.40 kunne sjåføren (en superhjelpsom kamerat hjemmefra) og jeg sette kursen vestover, med gullfiskene i en isboks på fanget (som lakk - og jeg ble våt!). Herr Boop og miniBoop hadde reist i forveien med tog, så fikk de besøkt svigermor på veien.


Vi kjørte over Filefjell og gjennom Lærdalstunnelen. En fantastisk flott rute som jeg aldri har kjørt før, siden Hardangervidda vanligvis har vært den foretrukne ruta for meg. Vang i Valdres må være et av de flotteste stedene jeg har vært. Nesten så jeg vurderte å bare bli der (jeg hadde jo alle tingene med meg, liksom :) )

Vi hadde en stopp på en av de blå sonene i Lærdalstunnelen. Det var utrolig kult! Kjører en gjennom der, bør man absolutt ta en stopp. Kjempekul lyssetting som ikke kommer til sin rett på bildene, og lyden var helt ubeskrivelig! Jeg ropte av fryd bare en liten, puslete fiat kjørte forbi oss, for det hørtes ut som et jetfly passerte rett over hodet mitt.


Innen vi var på Voss, var klokken halv fire på natten (ja, vi måtte kjøre veldig sakte hele veien, og jeg trengte en del luftepauser (siden jeg var tilnærmet vrak)), og jeg var fullstendig, utrolig overtrøtt. Jeg hadde nesten ikke sovet på fire dager, og jeg tror jeg snakket avsindig mye vrøvel. Men jeg turde ikke sovne, for jeg var redd for at sjåføren da skulle bli trøtt og sovne også. Ikke kult med en bil på sju tonn, som dekker 3/4 av veibredden.

Vel, for å gjøre en veldig lang historie veldig kort:
- Boop snakker vrøvel, snøfter og mumler seg gjennom de siste timene i Hardangerfjorden.
- Boop leser feil på kartet og roter oss ned på en nedlagt, eldgammel kjerrevei i nevnte Hardangerfjord.
- Boop insisterer på at hun har rett, og sender den 7 tonn/km-brede bilen videre inn i en delvis sammenrast hauggammel tunnel.
- Boop og fortvilet sjåfør kommer ut på andre siden og oppdager at veien stopper ved tre hus på andre siden.
- Boop begynner å grine, og tror at vi muligens må bære bilen tilbake i deler, eller bli hentet ut med helikopter (husk at jeg var overtrøtt... *rødme*)
- Flink sjåfør klarer å snu bilen på en femøring uten å rase utfor stupet og bli borte i Hardangerfjorden.
- Boop får ikke lese kart mer (Til mitt forsvar: det var et dårlig kart! fnys!)

Klokken seks søndag morgen var vi fremme, kunne parkere bilen og jeg kunne krype til sengs og sove for første gang siden tidenes morgen. Og gullfiskene var sikkert like happy som jeg.

Søndag flyttet vi inn. Jeg kastet meg på utpakking med en gang, så det meste er allerede på plass (bortsett fra scrappesakene). Har tilogmed vært og handlet litt blomster og busker til hagen og terrassen.

I morgen går det rykter om litt sol, så da skal jeg få tatt noen bilder av huset også :)

Jippi. Det verste er over!



18. juli 2009

Fremdeles her

Her i bloggen har det ikke vært mye liv i det siste. Har hatt min søster og min mor på besøk. De reiste hjem idag, etter å ha vært her noen dager og vasket ned med meg (og så ble det en del vining og shopping også...)

Siden jeg ikke har så mye å drive med, har jeg heller ikke mye å fortelle. Klippet meg igår, handlet litt forskjellig klær, kjøpte meg noen nye bøker, bl.a. bok nr. 2 i Twilight-serien. Og siden jeg alltid bruker tusen år før jeg klarer å bestemme meg for hvilke jeg skal kjøpe, så kjøpte jeg meg idag 1001 bøker du må lese før du dør. Sikkert kjekt å ha.

Skulle egentlig flytte i dag, men har utsatt det en uke. Uansett er det altså ikke mange dagene igjen nå.

Håper alle har en fin sommer.

Jeg får heller oppdatere mer når jeg har noe å skrive om.

6. juli 2009

Måker, Kjell og Tone.

Dagene flyr avgårde nå. Jeg våknet idag av en liten stemme som sa "Mamma, det regner skikkelig masse ute, og putene dine blir våte". Jeg trodde jeg drømte. Regnet skikkelig masse? Nei, det går ikke an. Det skulle jo være fint ihvertfall én dag til. Ihvertfall i mitt hode. Én dag til jeg kunne utsette alt flyttestyret med god samvittighet (for man kan ikke være inne i sånt et flott vær!).

Jeg har liksom satt meg helt fast nå. Jeg tenkte at jeg kunne pakke og sortere, og stue alle eskene på boden nede i kjelleren. Men problemet er at der har jeg også satt alt som skal til loppemarked, alt som skal til Fretex, glass og tomflasker som skal til gjenvinning, papirretur og plastretur. Og alt dette som egentlig skulle vært ute av huset, er ikke så lett å få ut av huset siden jeg ikke har bil. Og nå står det i veien for alle eskene med normale ting som jeg pakker. Og jeg har ikke lyst å ha noe av det opp igjen i huset liksom. Joda, det er klart det finnes løsninger på problemet. Det står en tom garasje her (siden jeg ikke har bil, vettu). Og jeg kan jo begynne å bære ting en kilometer til miljøstasjonen. Klarer det sikkert på 40 turer. God trening, det.

Heldigvis får jeg besøk av mammaen min denne uken. Da kan hun hjelpe meg å få litt oversikt.

Over til noe hyggeligere: MiniBoop og jeg var på stranden igjen igår. Smarte meg tok på meg noen sko som selvsagt ga meg gnagsår halvveis til stranden (det er et stykke å gå, nemlig). Og er dere klar over hvor varm asfalten kan bli når solen skinner slik den gjorde da? Hellige makaroni. Jeg hadde valget mellom å gå med en sko som gnagde seg lenger og lenger inn i hælen min, og truet med å etterlate foten min som en liten avgnagd stump, eller å få fotsålene svidd av. Jeg valgte det siste. Så dermed hoppet jeg og spratt nedover veien mot stranda. Særs lite elegant, når jeg tenker meg om. Rosa strandveske og et par sko i ene hånda, en unge i andre hånda, og mor selv hopper og spretter som en kanin på speed nedover gata.

Men vi hadde det fint på stranda. Helt til en bestemor m/barnebarn og en pose brød fant ut at de skulle mate sjøfuglene rett ved siden av oss. Hvem mater vel sjøfuglene? Før vi visste ordet av det hadde vi tjue måker og 33 tjeld skrikende hysteriske rundt ørene våre. (MiniBoop skjønte dette med måkene, men forsto ikke helt hvordan mamma klarte å se Kjell flygende oppi der). Vel, den neste halvtimen var altså ikke så idyllisk som den kunne vært.
Så, altså:
Måker og tjeld spiser fisk som de finner selv.
De overlever selv.
De trenger ikke å bli matet med brød på en strand full av folk.

Men nok om det.

Nå er jeg veldig glad fordi jeg nettopp fant en link som jeg syns var så fin. Se på alle de fine illustrasjonene på denne siden:
www.picture-book.com

--------------------------------------

-Mamma, jeg heter egentlig Tone.
-Hæ? Nei, du heter miniBoop. Er det noe mamma vet, så er det hva du heter.
-Nei, jeg heter ihvertfall Tone .
-Ok. Skal forsøke å huske det. Når skjedde det?
-En dag da du var på jobb, da var jeg i navnebytte-butikken, og så het jeg Tone.

2. juli 2009

Varme dager :)

Det er varme dager! Men det er jo fint, da... Skal ikke klage (ikke høyt ihvertfall). Jeg har tilogmed fått litt farge. Jeg har fått lest mer enn jeg har gjort det siste halve året tilsammen. Jeg har gitt F i pakking og vasking, og miniBoop og jeg har vært på stranden både på søndag og idag.
Idag badet jeg faktisk også. Det var sikkert ikke et vakkert syn, for jeg er ikke akkurat noen stor svømmer, men hvem bryr seg? Jeg tror kanskje ikke jeg hadde overlevd dagen uten et kaldt bad eller to. Kaldt og kaldt... 23 grader er vel hardly kaldt.

Vi samlet skjell og krabber. Det vil si, miniBoop samlet krabber. To stykk. DOA. Og jeg passet på dem når hun badet videre. Så der satt jeg og delte håndkle med to døde, ekle, halvråtne krabber. (Noe som minner meg på at jeg bør sjekke veska mi, at jeg ikke har dem med meg hjem også :-s ) Vi spiste varm Sprø Mix, drakk varm Fanta, og spiste boller med smeltet sjokolade inni. Og boka mi ble full av solkrem. Juli akkurat slik juli skal være.

På vei hjem var vi på minishopping. Den lille måtte vise meg en nøkkelring hun har snakket om i en uke. En overpriset, rosa liten A med juggel på. Jeg gav ikke etter, men derimot fikk hun et ringspill som vi kan leke med i hagen. Jippi.

Og jeg kjøpte meg en bok. Siden hele verden skryter over Twilight-serien på annenhver blogg jeg er innom, så fant jeg ut at jeg får gi den en sjangse. Jeg er vel kanskje litt skeptisk, men nå når alle scrappesaker og alle andre bøker og egentlig alt morsomt er pakket ned, så må jeg jo ha noe å gjøre.

I kveld skal jeg sitte ute og lese i kveldstemperatur til myggen har spist meg opp.