Sider

In three words I can sum up everything I've learned about life. It goes on. ~Robert Frost

20. mai 2010

Livlig i hagen

I dag har jeg vært på Grønn Dag på barneskolen. Der solgte de urter og kommende blomster som elevene har plantet. Jeg kjøpte med meg litt av hvert, og må bare huske å plante dem om i morgen.

Veldig gøy for ungene, og veldig greit for oss som er litt trege med å plante selv.

Det har vært mange solskinnsdager i mai, og det har vært deilig. Heldig er jeg som kan gjøre mye av jobben jeg gjør utendørs. Den verste delen av jobben er så enkel som å bære ting ut og inn av huset, og å flytte sofaen jeg bruker midt på dagen når solen flytter seg til baksiden av huset.

Men det er enkelt nok, når det stort sett bare er papir og penn og kanskje noen bøker som inspirasjon som må bæres. Alle solskinnsdagene på terrassen har latt meg følge med på hva som skjer i hagen på nært hold.

Bak huset står en diger rhododendron med røde blomster. Jeg har ikke lagt merke til hvor stor og fin den er, før den plutselig slo ut i blomst for noen dager siden.

Synd jeg ikke har ryddet opp i alt ugresset rundt den, men nå føler jeg at jeg har fått en liten dytt, for denne planten fortjener ikke å bli kvalt av ugress og av den svære buskete eineren som står rett bak.

Mamma kom med en fin bukett med hvite rhododendron til meg også. Disse står i stua her og lyser opp både for meg, og for vepsene den tiltrekker seg.

Og så vokser det små, søte, blå blomster innimellom ugresset i hagen også... Denne blåfargen gjør meg glad. Men dette er en krypeplante, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få skikk på den.

Dessuten er her to fuglekasser, og det bor familier i begge to. Det piper og piper, og både mammaene og pappaene flyr ut og inn med mat hele dagen, samtidig som de vokter seg vel for katten.

Her er den ene beboeren i ene kassen...

...og denne bor i den andre kassen. Her sitter den bare og venter på at jeg skal forsvinne, slik at den kan fly bort til huset sitt:

Og Silke veksler mellom å rulle rundt og nyte solen, og å sitte å se lengselsfullt opp mot fuglekassene.

19. mai 2010

17. mai i år også, gitt.

Hmmm... det ble et langt opphold uten oppdateringer her. Beklager det. Jeg har egentlig ingen god grunn, bortsett fra at jeg er litt lat - og litt fantasiløs.

17. mai kom og gikk i år også. Vi spiste kaker og is, sto i kø, gikk i tog, viftet med flagg og blåste forgjeves i plasttrompeter som ikke virket.

Jeg hadde miniBoop med på idrettsleker om morningen, mens herr Boop var hjemme og holdt svigermor med selskap, for hun var på besøk denne gangen. Dessverre er hun litt dårlig til beins, så vi måtte begrense flyingen litt - da valgte vi heller at alle deltok i toget.

Mini hoppet lengde, løp sekstimeter og kastet ball, og så fikk alle godteri i premie. Barnslig som jeg kan være, kjente at det fristet veldig å forsøke meg på lengdehopp selv, men helst ikke når alle ser på...
Kanskje jeg sniker meg opp dit og prøver en sen kveld når verden sover..?

Senere gikk vi alle i tog og hørte taler, og sang fedrelandssangen og kongesangen, og ungene sang om å "seila heim", og jeg gråt en skvett fordi jeg var rørt - og fordi jeg ville.

På vei hjem forlangte jeg min årlige fotosesjon, bare fordi det hadde vært ok med noen bilder av meg selv i bunad (før jeg blir altfor gammel og skrukkete - jeg er på god vei). Så da satte vi kamera på seriefotografering, og så hoppet og spratt jeg som en ungsøye rundt i enga en liten stund.

Veldig artig.

Dagen ble avsluttet med vin på terrassen, men jeg må ha vært sliten, for jeg sovnet forholdsvis tidlig foran en film.


Jeg kunne sikkert oppdatert mer om hva som har skjedd og ikke skjedd de siste tre ukene, men jeg tror jeg skal bevege meg tilbake til arbeidet. Jeg fikk tredve kilo stempler levert idag, etter å ha purret på tollen i to uker. Jeg venter fremdeles på emballasjen de skal pakkes i, men bør ha den innen et par dager nå. Så da kommer snart stemplene i salg. I mellomtiden skal jeg klippe-klippe-klippe.

1. mai 2010

Glasnost...

Sånn. Da var siste LO i Minnerikets GP unnagjort. "Glasnost" var min oppgave.
Klikk på bildet for større versjon

Hele dette scrappe-grand prix-greiene fikk meg til å mimre tilbake i tid. Jeg var tilogmed hjemme hos mamma og leitet frem gamle skoledagbøker, minnebøker fra barneskolen, dagbøker og flere konvolutter med en salig mix av gamle foto. Det hele var ganske morsomt å bla igjennom, men også litt pinlig skal jeg innrømme. Det er ille hvor barnslige vi kunne være, selv etter at vi var over konfirmasjonsalder. Men når sant skal sies, så er jeg ganske barnslig fremdeles innimellom. Ihvertfall var det mye der som fikk meg til å le fremdeles.

Vel, siden handler om alle omveltningene i Europa i 1989/90, og om hvordan vi var stort sett var opptatt av festing, hybel og hjerte/smerte-greier, mens nyhetene ikke egentlig var så viktige for oss.