World Poetry Day

Introduction to Poetry
by Billy Collins

I ask them to take a poem
and hold it up to the light
like a color slide

or press an ear against its hive.

I say drop a mouse into a poem
and watch him probe his way out,

or walk inside the poem's room
and feel the walls for a light switch.

I want them to waterski
across the surface of a poem
waving at the author's name on the shore.

But all they want to do
is tie the poem to a chair with rope
and torture a confession out of it.

They begin beating it with a hose
to find out what it really means.

---

21. mars er den internasjonale poesidagen. Den skal feires med en diktbok og et glass vin i sofakroken.

In memoriam...

The Stolen Child

Where dips the rocky highland
Of Sleuth Wood in the lake,
There lies a leafy island
Where flapping herons wake
The drowsy water rats;
There we've hid our faery vats,
Full of berrys
And of reddest stolen cherries.
Come away, O human child!
To the waters and the wild
With a faery, hand in hand,
For the world's more full of weeping than you can understand.

Where the wave of moonlight glosses
The dim gray sands with light,
Far off by furthest Rosses
We foot it all the night,
Weaving olden dances
Mingling hands and mingling glances
Till the moon has taken flight;
To and fro we leap
And chase the frothy bubbles,
While the world is full of troubles
And anxious in its sleep.
Come away, O human child!
To the waters and the wild
With a faery, hand in hand,
For the world's more full of weeping than you can understand.

Where the wandering water gushes
From the hills above Glen-Car,
In pools among the rushes
That scarce could bathe a star,
We seek for slumbering trout
And whispering in their ears
Give them unquiet dreams;
Leaning softly out
From ferns that drop their tears
Over the young streams.
Come away, O human child!
To the waters and the wild
With a faery, hand in hand,
For the world's more full of weeping than you can understand.

Away with us he's going,
The solemn-eyed:
He'll hear no more the lowing
Of the calves on the warm hillside
Or the kettle on the hob
Sing peace into his breast,
Or see the brown mice bob
Round and round the oatmeal chest.
For he comes, the human child,
To the waters and the wild
With a faery, hand in hand,
For the world's more full of weeping than he can understand.

~W.B.Yeats 

Daffodils og prikkete ting.

The Daffodils    
by William Wordsworth

I wandered lonely as a cloud
   That floats on high o'er vales and hills,
When all at once I saw a crowd,
   A host, of golden daffodils;
Beside the lake, beneath the trees,
Fluttering and dancing in the breeze.

Continuous as the stars that shine
   And twinkle on the Milky Way,
They stretched in never-ending line
   Along the margin of a bay:
Ten thousand saw I at a glance,
Tossing their heads in sprightly dance.

The waves beside them danced, but they
   Out-did the sparkling leaves in glee:
A Poet could not but be gay,
   In such a jocund company:
I gazed—and gazed—but little thought
What wealth the show to me had brought:

For oft, when on my couch I lie
   In vacant or in pensive mood,
They flash upon that inward eye
   Which is the bliss of solitude;
And then my heart with pleasure fills,
And dances with the daffodils.

Nå når jeg ikke lenger har hage, savner jeg det helt innmari! Ihvertfall nå som solen skinner og sommeren er på vei. Altankassene og blomsterpottene er fulle av påskeliljer og spirende frø som skal bli kornblomster, ringblomster, mamelukkermer og litt annet ymse som jeg ikke vet navnene på. Tenk at jeg engang rev meg i håret over bed som måtte lukes og en hekk som måtte klippes! Åhh... som jeg savner det nå!

En 50-liters sekk med jord har gått med allerede, og det var for lite, så jeg må nok ha femti liter til. Og flere kasser og krukker. Og plutselig har jeg lyst på urtehage og sukkererter og tomater og alt annet som jeg ikke har plass til. Hvorfor hadde jeg ikke lyst på det når jeg hadde enorm hage for noen år siden? Rart, ikke sant?

Og så hjelper det at jeg fant prikkete hageutstyr i butikken her om dagen! Og de hadde mye mer også. Prikkete hagebelte og prikker, prikker, prikker... Sukk. Jeg må ihvertfall ha større altan etterhvert. Ellers begynner jeg kanskje å snike meg inn i naboens hage og gjøre hagearbeid i nattens mulm...

Rosa hjulbåtbil

-Mamma, jeg ønsker meg Pet Shop Cruiser!
-Mamma? Jeg ønsker meg Pet Shop Cruiser....
-Mammaaaa? Kan jeg få Pet Shop Cruiser?
(De siste tre ukene oppsummert på tre linjer)

Det ligger lapper overalt i huset:
"ØNSKELISTE: PETSHOP KRUSER"

I dag:
-Mamma skal til Os å kjøpe bursdagspresang til meg! Jippi, jeg ønsker meg Pet Shop Cruiser!
-Hmm... vi får se. De har jo så mye fint i butikken her også... Strømpebukser og sånn...
-Vræææææææl!
-Mamma tuller! Ikke gråt lille venn!

Det ser ut til å være avgjort hva som blir gaven i år. Hva skal man liksom gjøre? 'bannade tv-reklame (skjønner ikke hvorfor det er lov, jeg)
Svaret på hennes drømmer er altså (for de som ikke vet det) en rosa plastdings med ett hjul på, til den nette sum av fem hundre spenn. Jeg mener... den er ikke fin en gang. Men den er rååååsa. Og i reklamen er den full av søte dyr, men de følger selvsagt ikke med i pakken. Men så har hun egentlig nok av dem fra før. Nå er det dette kjøretøyet (bil? båt? hjulbåtbil?) hun har plukket seg ut.

Men de er jo litt søte, da. Jeg hater å innrømme det, men jeg har tatt meg selv i å plukke dem opp fra gulvet (gjerne etter å ha tråkket på dem og bannet halvhøyt) og sukke litt småhenført.

Og nå er det lørdag. Jeg sitter her og planlegger et seriøst ommøbleringsprosjekt til uka. To rom skal bytte eier, og det er så klart de to fulleste rommene i huset: mitt arbeidsrom, og mini sitt rom. Oi, som jeg gleder meg - til det er ferdig, ihvertfall. Hvorfor tenkte jeg egentlig ikke på det da vi flyttet inn?

Vel.

Ønsker dere en fortsatt fin helg (med et lite mars-dikt med på veien) :)

-Mamma, jeg har en djeeevel inni hodet...
-Hva ER det du sier?
-Og en liten engel, også! Den sier:
- (pipestemme) "Jeeeg eeer snill!"
- (exorsist-stemme) "Ikke høøøøør på henne!"

Høst?

Delicious autumn!
My very soul is wedded to it,
and if I were a bird I would fly about the earth
seeking the successive autumns.
~George Eliot

Jeg gikk en tur i kveld, og det blåste kraftig. Så kraftig at det nesten var vanskelig å gå mot vinden et stykke av veien. Men vinden var varm og deilig. Og så traff et gult blad meg.

Jeg tror det er høst, jeg.
Og jeg ønsker høsten hjertelig velkommen.
Jeg trenger litt høst nå.

Og i morgen er det skolestart for jenta mi. Lille, snille jenta mi. Jeg gråter litt ved tanken på at hun allerede er så stor. Så fort tiden flyr forbi, og alle tingene man gjerne vil gjøre som ikke blir gjort. Men jeg er også stolt og glad for at jenta mi endelig skal begynne på skolen. Hun har gledet seg sånn. Og hun er så klar for skolen nå...

Kortet som ikke ville bli...

The woods are lovely, dark and deep... Har du noen gang hatt en forestilling i hodet om hvordan et kort eller en LO skal se ut, og så blir det bare ikke riktig når du forsøker?

Du lurer kanskje på hvorfor jeg legger ut bilder av et kort som aldri vil bli til noe. Jeg lurer også. Jeg har vel kanskje fremdeles et håp om at det skal bli et ferdig kort en dag - eller ihvertfall et utkast til et ferdig kort.

Det var så perfekt i hodet mitt, nemlig.

Jeg måtte ha dette stempelet med granskog-siluett fra Tim Holtz med det samme jeg så det, og jeg visste akkurat hva det skulle brukes til. Men etter å ha sprayet dem med grønn glimmer mist, for så å smøre på hvit dabber, fant jeg fort ut at glimmer misten trakk gjennom, og gjorde snøen grønn. Jeg fikk en strålende ide om at hvit stickles kunne redde det hele, men den også ble etterhvert grønn. Det ble lag på lag med dabber, stickles og lim, før snøen var tilnærmet hvit. VELDIG frustrerende.

Så fant jeg ut at bakken så ut som et betonggulv, og ikke som snødekket skog, så jeg tenkte at god gammel serendipity-teknikk kunne funke. Det funket ikke. Men smarte Boop husket en liquid appliqué hun en gang i tiden kjøpte. Det kunne gi skogbunnen litt struktur, tenkte hun, og klinte på her og der. Frem med varmepistol for å puffe opp snøen...Kunne noen minnet meg på at 300 grader ikke er heldig for dobbeltsidig teip?
(Halve skauen rotvelta før jeg fikk sukk for meg.)

Between the woods and frozen lake...

(Crackle accents fra Inkssentials, Liquid Appliqué og hvit dabber)

Vel, vel.... masse blablabla om et uferdig kort, men jeg har irritert meg over dette kortet lenge, og kanskje jeg ville bli ferdig med det. Men jeg vil ikke bli ferdig med det - så jeg sparer på det en stund til.

Én dag skal dette bli et perfekt kort. Én dag.

Jeg blogger i ren glede over å ha fått Internett tilbake. En lastebil rev over kabelen her, og vi måtte klare oss uten TV, fasttelefon og Internett. Utrolig hvor avhengig man blir av disse tingene. Jeg kom hjem fra jobb, slo på PCen og tenkte:
Hm... hva skal jeg gjøre nå? Jeg er jo ikke på nett... Jaja. Jeg kan jo sjekke mail. Nei, det kan jeg ikke. Men jeg kan sjekke hva som er på tv i kveld. Nei, det kan jeg heller ikke. Jeg har jo ikke tv heller, så da trenger jeg jo ikke sjekke programmet. Men jippi, en papiravis! Da har jeg ihvertfall tv-programmet. Åh, det var sant - jeg har fremdeles ikke tv. Vel, jeg får sjekke nettsiden til leverandøren og se om det er lagt ut driftsmeldinger. Nei, det kan jeg heller ikke, når jeg tenker meg om.

Jeg virret sånn i en time, før jeg fikk roen over meg. Og da var det egentlig deilig å slippe både tv og alt. Jeg fikk både lest og slappet av, og jeg likte det egentlig. Sannheten er at jeg egentlig ikke bryr meg så mye om tv og nett, men man oppdager fort hvor avhengig man blir av det når man plutselig skal klare seg uten.

Jaja... blabla. Veldig spennende post. Not.

LekeLO

Jada, jeg vet jeg var lenge borte. D.v.s. - det var noe her, men vips var det borte, og så mistet jeg litt lysten til hele greia. Og ærlig talt, jeg vurderer å droppe hele bloggen. Men samtidig så plager det vel ingen at den ligger her i et hjørne av verdensveven, stille og forlatt...

Tenk at sommeren allerede har vært her, for så å kanskje bare passere og ikke komme tilbake? Hvem vet - det kan være kalt og guffent og luggesol resten av sommermånedene nå. Etter den 17. mai vi hadde, er det ingenting som vil forundre meg.

Jeg har egentlig ikke tid til å blogge, for jeg har tre tusen ting å gjøre, og tre tusen ting å rydde opp før jeg legger meg. Så jeg får heller stikke innom en annen dag.

Over ser du dagens lek med dabbere, masks, blomster og papir.