Sterke meninger... eller ikke.

Jeg liker at folk har sterke meninger om noe. Selvsagt ikke om hva som helst – jeg driter i folks sterke meninger om hvem som bør vinne ett eller annet realityshow. Men jeg liker at folk har sterke meninger om ting som betyr noe. Jeg trenger ikke nødvendigvis være enig i folks sterke meninger, men det at de faktisk har guts til å mene noe om enkelte ting, gjør at jeg respekterer dem.

Vanligvis.

Det finnes alltid unntak.

Hmmm... hvordan skal jeg ordlegge meg...? Altså: Enkelte mener ting, fordi de finner det veldig enkelt å mene akkurat det. Fordi noen andre legger ordene i munnen på dem, og de derfor slipper å tenke selv. Hadde de giddet å satt av en halvtime eller to til å tenke delv, ville de kanskje kommet til at de mente noe annet.

F.eks. Fra tid til annen dukker det opp enkelte saker i mediene, som enkelte tilhengere av enkelte parti, kaster seg hodestups over. De deler linker til alle som orker å se, og til alle som egentlig ikke orker. Den siste uken har jeg fått opplyst fra femten forskjellige hold at en eller annen, ett eller annet sted har foreslått å sende kriminelle innvandrere til landsbygda. Ja, men så fint da, tenker jeg. Kanskje vi kan gjøre en byttehandel, og så kan vi på landsbygda sende alle kriminelle nordmenn (og kanskje noen fordomsfulle bønder med på kjøpet) til byen. Kanskje kan vi etterhvert få en marokkansk eller asiatisk restaurant på denne gudsforlatte plassen som følge av det hele? Vi må se mulighetene, folkens!

Og når vi snakker om sterke meninger om ting i samme åndedrag som eksotisk mat: Dere har vel fått med dere diskusjonen om monstermastene i Hardangerfjorden? Jeg har ikke sterke meninger om dem, egentlig. Jeg ser ut stuevinduet, og kan herfra telle minst tjue master av forskjellig slag. Lyktestolper, telefonstolper, mobilmaster... you name it. Det faktum at de befinner seg innenfor en radius på mindre enn en kilometer, gjør dem faktisk til tjue monstermaster i min verden. Men ingen har sterke meninger om dem.

Da jeg i fjor sommer var en tur rundt hele hardangerfjorden, ble jeg selvsagt sulten på veien. Det er en lang tur, og man blir vanligvis sulten i løpet av en dag. Det var ikke ETT spisested å oppdrive. Til slutt fant vi... en kinarestaurant! Supert. Jeg liker kinesisk mat, jeg, så jeg fikk stillet sulten. Men poenget mitt er, at hvis folk sine sterke meninger imot monstermaster handler om å vise turistene norsk natur og kultur, bør vi kanskje servere dem annet enn kinamat når de kommer for å se den. Og hvis folk er redde for at man skal hogge ned store gater i plantefeltene med gran, så vil jeg gjerne minne om at all granskogen ikke hører til her. Jeg har faktisk mer sterke meninger om plantefeltene, enn jeg har om monstermastene. Men det er min mening, og mener du noe annet, så har du lov til det.

Jeg har sterke meninger om kylling. Jepp. Du leste riktig. Jeg elsker kjøtt - å bli vegetarianer ville ikke falt meg inn. Jeg skulle selvsagt gjerne fanget kjøttet mitt selv, men så langt har jeg ikke kommet. Jeg kunne gjerne spist kylling også, hvis jeg visste at kyllingen hadde vandret lykkelig rundt i gården, de ukene den levde. Men masseproduksjonen og mishandlingen av kylling, kun for å dekke våre friterte vinge-behov og vel-så-det, den vil jeg ikke være med på.

Jeg har sterke meninger om fisk. Ikke fiskeoppdrett. For all del, drett opp fisk, og hjelp dem med å gjøre det på en bra måte. så slipper vi å renske havet tomt for vill fisk for å lage fiskepinner og slappe fiskeboller av dem.

Jeg har sterke meninger om fordommer. Jeg er lei av folk som har fordommer mot grupper de ikke aner noe om. Ja, jeg har fordommer også. Det er bare menneskelig, men jeg prøver i det minste å bli bedre. Jeg plukker ikke med meg hver fordom jeg finner på veien, for å få størst mulig samling. F.eks. tenker jeg akkurat nå at, ups, jeg har kanskje fordommer mot folk som jeg tror ikke klarer å tenke selv. (Så nå må jeg ro meg i land og si at jeg er glad i dere alle, og så må jeg prøve å legge bort den fordommen, fordi at alle voksne folk klarer å tenke selv. ;) ) 

Men når man har sterke meninger, eller sier at man har sterke meninger, så bør man kanskje tenke over på forhånd om man har gjennomtenkte argumenter klar, i tilfelle noen spør deg om nettopp det.

Nå husker ikke jeg hva jeg egentlig ville med denne bloggposten. Dessuten er ikke dette en blogg om politikk eller om ting som betyr noe. Så jeg avslutter her.

Og gleder meg til at vi kanskje en gang får en eksotisk restaurant – som ikke har kylling på menyen.