Sommeren er en fin tid, selv når været ikke er helt på vår side. Det har vært fint å ha vår eldste søster og vår niese hjemme på ferie de siste ukene. Det var to og et halvt år siden sist jeg så min søster, og vi utnyttet tiden godt, med vindrikking, fjellturer, middag, skravling, konsert, pubtur... osv. Godt å se alle søskenene på en gang, for det er jammen ikke ofte det skjer.
Vi hadde en flott tur til Hovlandsnuten. 733 m.o.h. med bratt stigning mesteparten av veien. Utsikten der oppe skal være fantastisk, og like bak oss (på bildene) er det et høyt stup langt, langt ned... Men du ser hvor mye av utsikten vi fikk med oss? Selv om solen skinte fra blå, blå himmel da vi satte avgårde, rullet tjukk skodde ned over fjelltoppen før vi nådde frem - og vi så – vel – ingenting!
...og det er kanskje like greit, siden jeg har skrekkelig høydeskrekk...
Etter den første fjellturen, var vi blitt så innmari store og sterke at søstern, brodern og jeg la ut på en ny tur. Vi ble overrasket over akkurat
hvor store og sterke vi var blitt. Det kan ha vært noe utenomjordisk som hadde streifet forbi (som
her), eller det kan ha vært at de bare bygger usedvanlig små hytter på fjellet (vi lider ikke av røkke-syndrom på denne kanten av landet).
Og så trener vi litt ekstra på toppen...
Og idag har vi tre søstrene hatt en lang handledag i byen, før Siri setter seg på flyet hjem i natt en gang. Veldig trist og leit, og jeg gråter noen tårer for det. Men kanskje ikke så lenge til neste gang?
2 kommentarer:
Herlige bilder og for noen spretthopp! :o) Så godt dere kunne treffes igjen alle sammen og la skravla gå. :)
Fantastiske bilder. Og ja Malin, det er så godt å ha sine kjære søsken rundt seg. Kos dere videre på ferie.
Legg inn en kommentar