Opplever du noen ganger at du ikke helt klarer å holde hodet over vannet? At alt liksom vokser deg over hodet, og du mister oversikten over alt rundt deg? Noen ganger føles det sånn for meg. Som om jeg bare såvidt klarer å bryte opp over vannflaten og snappe etter littegrann luft. Puh... Idag var en sånn dag. Da ringer jeg alltid til mamma.-Mamma, hjelp...
-Hva kan jeg gjøre, da?
-Bare si at alt blir bra, mamma.
-Slapp av. Alt blir bra.
-Takk, det føles bedre nå.
:)
Jeg er altså... vel, jeg har passert tredve. Ok, så er det noen år siden. Vel samme det. Jeg er ihvertfall voksen, og poenget er at jeg springer fremdeles til mamma når verden blir stor og skummel og vanskelig.
Gjør du?
Eller er du i full kontroll?
Kan noen være snill å fortelle meg at det ikke bare er jeg som synes livet er kaos noen ganger?
Jeg lurer på om jeg noen gang blir voksen på ordentlig, jeg...
8 kommentarer:
Å jeg kjenner meg så veldig godt igjen. En perfekt beskrivelse det der med "hodet over vannet". Følelsen av å så vidt få snappet etter luft på overflaten i ny og ne. Tror ikke det er så helt uvanlig heller.....dagens masesamfunn.. Jeg tyr ikke til moren min da, men gjerne til min soulmate, mannen min ;)
Håper du snart føler du får puste igjen. Slitsomt å kave sånn rett under overflaten!
Klem!
Du overlever, det roer seg - er min erfaring. Få oversikt over det aller viktigste og drop resten!!! Livet er ikke en eksamen hvor du må gjøre det best i alt!!! Det er lov å ligge på sofaen og la verden flyte, når du har tatt deg av det viktigste. Lykke til!
Jeg kan berolige deg med at jeg fremdeles løper til pappa når verden er skummel. Du er ikke alene Boopen *klem*
Men du, hvis det er hagefesten som gjør at du stresser, så slapp av; husk vi forventer jo ikke møbler en gang. STOR KLEM (og et glis) fra meg.
Men visst är det så att jag fortfarande ringer mamma fast jag närmar mig 40-strecket. och pappa med, för den delen... Men jag är väl vuxen ändå?? De tör ju fler gånger jag klarar nåt på egen hand än då jag behöver fråga om nåt. Och det är inte alltid en svaghet att vända sig till nån och fråga om hjälp, vet du...
Kram!
Kjenner meg utrolig godt igjen ja.
Og da er det godt å ha mamma eller en søster som kan si "det går over"....
senk skulderene og pust med magen.
*klem*
Jeg ringer også mamma :)
Er det ikke derfor man har foreldre? De skal passe på oss og guide oss? Går ikke ut på dato det. Jeg vil gjerne være der for mine barn så lenge jeg lever, uavhengig av hvor gamle de/jeg er. Vær glad du har en mamma du kan henvende deg til. Jeg er sikker på at hun også er glad for at du trenger henne.
Ønsker det en fantastisk dag med masse overskudd og lett hjerte!
Klem :)
Så klart livet er kaos!!! Og hadde det ikke vært litt kaos så hadde jammen blitt kjedelig iblant;=D
Kjenner meg igjen i det du beskriver....Jeg er over 40 og bruker fortsatt mammaen min som dampventil! Hos henne kan jeg alltid være "veslejenta" som kommer og får trøst og råd:=)
Legg inn en kommentar