Bøker. Og mer bøker.

Fortsetter jeg i dette tempoet, vil jeg snart gå tom for papir. (Ha! Liksom!)

Søvnløshet gjør meg hyper. Jeg har vært superhyper mesteparten av uka. Men i natt sov jeg. Som en stein. Alt jeg kan få gjort i natt... og i morgen er det fri. Og skulleruhasett... Jeg har fri på tirsdag også. Det kan godt være at det dukker opp flere bøker etterhvert, ja.

Nå må jeg bare rydde unna litt, så blir det plass til å fortsette.

Prosjekt Husmor fortsetter...

Skalpellen min og jeg har begitt oss ut på et ganske crazy prosjekt. Egentlig har jeg ikke tid til dette, men noen ganger når jeg får en ide, da bare mååå jeg forsøke med én gang. Og så blir jeg litt manisk, og klarer ikke slutte. Derfor har skalpellen min (som er latterlig sløv etterhvert) og jeg sittet i to dager og jobbet med dette prosjektet sammen. Dere skal få se hele verket etterhvert som det blir ferdig.

Husmorprosjektet går sakte (veldig sakte), men sikkert fremover. Her er en samtale fra idag:

-MiniBoop, nå må du rydde rommet ditt. Det går nesten ikke an å gå inn der lenger.
-Nei, jeg vil ikke rydde!
-Jo, du rydder ditt rom, og mamma rydder i resten av huset. Det er bare rettferdig.
-Nei! Jeg vil ikke rydde sier jeg!!
-Du klarte å rote sånn, da klarer du å rydde også.
-Nei! NEI! NEEEEEEEI!
(Nevnte jeg at hun er i trassalderen?)
-MiniBoop! Sånn oppførsel vil ikke mamma se! Alle må bidra, så nå rydder du ditt rom. Basta.
(Ungen holder seg for ørene, hodet begynner nesten å spinne, hun raller litt....)
-NEEEEEEEEEEEEEEEEEEEI!
(Tenkepause)
Mor blir veldig fin i målet:
-MiniBoop, hvis du er veldig flink og rydder hele rommet ditt, sånn at det er heeeelt ryddig... Vet du hva du skal få lov til da?
-Øh..... nei...?
-Du skal få lov til å støvsuge etterpå! Hvis du er snill, skal du få støvsuge hele huset!
-Yeeeee! OK!!!!!

Ny lærdom:
Noe av kunsten å bli en god husmor er altså å delegere arbeid, og vite hvordan man skal motivere og oppmuntre resten av familien.

Såååå...
Hvis dere er veldig, veldig snille, skal dere få lov til å komme hjem til meg og vaske veggene mine ;-)

Don't fool with a bumblebee.

Denne lille fyren (dama?) holdt meg med selskap i hagen idag. Men jeg tullet ikke med humlen, og den tullet ikke med meg.

zumzumzum.

Jeg - en Superhusmor!

Jeg har vel aldri lagt skjul på at jeg er en håpløs husmor. Det betyr ikke at jeg ikke prøver. Åh... jeg forsøker hele tiden. Jeg har (som tidligere nevnt) en hemmelig drøm langt inni meg et sted om en dag å bli en skikkelig Martha Stewart (se bort ifra hvitsnipp-forbrytelser og lenkegjenger og skumle Olgaer som stjeler sigarettene dine i fengselet). Idag våknet jeg og visste med en gang at dette var dagen da mitt nye liv som superhusmor skulle begynne. Nå er det nok halvhjertede forsøk. Nå er det på ordentlig. Nå er det et prosjekt. Et seriøst prosjekt. Et mål som skal nås, koste hva det koste vil.

Jeg har nemlig forsket litt på dette i det siste. Det nytter ikke å stå opp på fridagen og begynne å subbe rundt i pingvin-pyjamas, med bustete hår, sminke fra gårsdagen og hullete sokker, og regne med å få et strøkent hus i løpet av dagen. Nope. Skal det gjøres, må det gjøres ordentlig. Fra nå av skal jeg stå opp med et smil, hilse fuglene og blomstene en god morgen, ta morgenstellet med en gang (dusje, legge diskret sminke og leppestift, kle meg pent (men fornuftig) og bruke innesko med bare passelig høye hæler), før jeg setter igang med dagens husstell.

Slik startet dagen altså idag. Fantastisk! Innen klokken var ett, hadde jeg brettet to maskiner tøy, vasket gulvene, vasket badet, og vasket vinduer både på utsiden og innsiden. Jeg fikk til og med ryddet litt i stempelsamlingen. Utrolig! Jeg er tydeligvis på riktig spor her. Jeg føler at jeg har knekket den gåten jeg aldri før har klart å løse. Jeg er på vei til å bli en Superhusmor!

Neida, huset er ikke perfekt ennå. Men nå virker det overkommelig. Jeg har tilogmed funnet frem symaskinen igjen. Etter å ha sydd litt frem og tilbake (på papir, så klart) fikk jeg plutselig den strålende ideen at jeg skal sy meg et forkle. Enhver superhusmor må ha et skikkelig forkle. Tenk så effektiv jeg kommer til å bli med et forkle. Og så må jeg lære meg å bruke vaskemaskinen. Og tørketrommelen. Men det bør være en smal sak. Matlaging tror jeg at jeg skal takle. Men det må komme med tiden (Egentlig kan jeg lage mat, men ikke si det til herr Boop. Det er min godt bevarte hemmelighet (så lenge vi ikke snakker kaker - dere vet jo meg og... kaker))

Jammen bra det er fri på torsdag! Jeg har noen tak som trenger vask.

Hurra for 17. mai!! Hssssjj.......

Hurra for 17. mai! (Hurra for at 17. mai er over, rettere...) For å forklare årets syttende, må jeg nesten starte med dagen i forveien, og jeg mistenker at det er mange lignende historier rundt i landet idag.

Ja, så klart Boop måtte følge med på Melodi Grand Prix i går! Men klok av erfaring, gjør jeg ikke sånn fullstendig edru lenger. Innen vi var kommet til Sveriges bidrag (kjære svenske lesere. Jeg elsker Sverige. Jeg elsker det meste som kommer fra Sverige. Jeg elsker Pippi og Carola og kötbullar og smörgåsar, men skumle operadamer som ser ut som de vil spise meg, gjør meg redd...), takket jeg høyere makter for at jeg hadde tenkt på å sikre meg en nesten utømmelig kilde hvitvin før kvelden.

Da Russland entret scenen, var jeg sjeleglad for at jeg allerede hadde drukket meg i godt nok humør til å motstå fristelsen å finne et rep og et tre. Da Finland kom på scenen fant jeg ut at jeg like godt kunne la det stå til, og bare drikke til jeg kanskje glemte de tingene jeg så, som jeg egentlig aldri hadde lyst til å se.

Og jo mer enkelte liret av seg fra kommentatorboksen, jo mer drakk jeg. (Hadde jeg bare tenkt på at jeg kunne switchet over til svensk TV (Der ser dere. Jeg liker svenskt!), så hadde kanskje også 17. mai sett annerledes ut.) Innen stakkar Stian skulle avgi norske stemmer, hadde jeg allerede sprengt sikkert tre blodkar, muligens kommet med voldstrusler (veldig milde, altså. Mer sånn: gosj, jeg har lyst å lugge litt...), liret av meg stygge ord jeg ikke visste jeg kunne, og drukket ett glass eller to for mye vin...

...Noe som førte til at jeg våknet klokken halv åtte idag med verdens grusomste skallebank.
-Våkne, mamma! Det er 17. mai!
-Hmmm?
-Det er 17. mai. Hvor er flagget mitt?
-Hmmm?
-Har du strøket flagget mitt?
-Hmpf. Snøft.

Kvart over ti slepte jeg meg ut av senga. Da var ungen dusja og fiksa. Flagget var strøket og mor var servert Ibux på senga. Takk, herr Boop. 17. mai var redda i år også.

17. mai er lik de fleste steder. Det er is og pølser og kaker og ketchup, og enda mer ketchup. Og så er det fiskedam og lykkehjul og konebæring og sekkeløp og stylteløp og tombola. miniBoop er av den veldig forsiktige sorten, selv etter utallige forsøk fra mor til å lære henne litt bølling. Dermed måtte mor hjelpe til i fiskedammen, noe som selvsagt var en smal sak (Haha... jeg utklasset de 4-åringene glatt!) Hevnen kom da jeg skulle hjelpe til med å plukke en passende premie.

Jeg hadde lurt på hva den haugen med unger bortpå bakken der var godt for. Et fjell av bunader og hvitskjorter med ketchup på og plasttrompeter og flagg og armer og bein. Jeg trodde kanskje det var en oppsamlingsplass for unger som var kommet bort fra mor og far. En slags hittegods. Men neida. Midt inni der skulle det finnes en liten eske med ballonger og blyanter og andre passende fiskepremier, og inn dit måtte altså jeg - for miniboop (som tydeligvis har vettet i behold) hadde ingen planer om å kaste seg inn i kampen.

Så Boop brettet opp ermene, og stupte med hodet først inn i mylderet. Ungene enset meg ikke engang. Det var som den mest normale ting i verden at en nærmere 40 år gammel kjerring på høye hæler knuffet seg vei mellom 200 snørrete smårolliger for å kjempe om en rosa blyant eller et viskelær som lukter bringebær. Jeg tror kanskje noen av dem klatret over ryggen min, kanskje trampet noen på hodet mitt (sånn kjentes det ut (kan ha sammenheng med gårsdagen))

Etter noe som føltes som en evighet kom jeg ut igjen, triumferende med en oransj fisk til mini. Hun stirret vantro på fisken, og så stirret hun bebreidende på meg. Det var tydeligvis ikke en oransj fisk hun ville ha. Mor måtte pent kaste seg inn i hurramegrundten igjen. Vel, jeg hadde likevel ingen stolthet igjen, så veien var kortere denne gangen. Etter en halv evighet kom jeg ut igjen med en hjerteformet kjøleskapsmagnet. Hjerter slår jo alltid an...? Men nei. Omsider godtok hun en rull teip. (Hadde hun bare sagt det med en gang! Teip har jeg jo hjemme!)

Egentlig skulle jeg fortelle om Lykkehjulet, men nå har jeg snakket så lenge at jeg regner med at alle forlengst har sovnet. Men la oss si det sånn at voksne kjerringer som ser ut som de opptar en plass ved lykkehjulet i en halvtime, ikke er særlig populære.

Fordelen med 17. mai er at det vanligvis er over tidlig. Klokken to kunne jeg gå hjem og trøste meg med et glass vin i sola. Mini ble godt passet på av andre enn meg, så ett glass ble til to - og tre. Og før jeg visste ordet av det var jeg litt ustø på beina. Innen klokken var åtte i kveld, hadde jeg både vært småfull, og rukket å sove av meg rusen. Ojojoj... for et usselt menneske jeg er. Men alvorlig talt - jeg fortjente en liten utskeielse etter den dagen.

Paris by night

En rask, liten LO til Paris-albumet. Flis og jeg vandret litt rundt på Montmartre på kveldstid etter at vi hadde spist middag.

Idag har jeg fri, og skal straks avgårde for å se barnehagens 17. (15.) mai-tog. :-) Hurra!
Og så skal resten av dagen tilbringes i hagen. :-) Hurra!

Det ryddes.

Jeg pakker og rydder! Hjelp... Jeg ante ikke at jeg hadde så utrolig mye rot i skuffer og skap. Jeg klarte å komprimere innholdet i min kjempedigre skjenk, ned i en bitteliten eske. Resten gikk i søpla. Jeg fant "skatter" fra forrige istid nedi der:

- Plastøredobber fra ca. 1984 (sikkert høyaktuelle igjen nå, men særdeles lite kledelige for meg)
- Et brukt frimerke fra den gang de kostet kr. 3,30 (ok, jeg innrømmer det - jeg kastet det ikke nå heller)
- En bulket metallboks full av grønnlandsperler (Jeg tror jeg drev med det når jeg var ca. 13 år gammel).
- Omtrent 200 meter metallisk sytråd i ymse farger, vaset sammen i en stor, fin knute.
- To quickutz-esker (Å, ja! For de har jeg bruk for en vakker dag!)
- En uåpnet quickutz-die, som jeg betalte tidobbel pris for fordi den var så sjelden! (Og jeg trenger absolutt en die med en LOM på, tilfelle jeg en gang blir fuglekikker, og skal scrappe mange album med fuglebilder!)
- Julepynt jeg ikke visste jeg hadde.
- Hamp. (aha... det var altså det som luktet borti kroken der...)
- Maling, maling og litt mer maling. Akrylmaling, tekstilmaling, akvarellmaling. Uåpnet maling, oppbrukt maling, inntørket maling. Og malingsemballasje.
- 3 ødelagte plast-tiaraer som jeg en gang lovet å fikse, og som ble liggende til jeg heller kjøpte ny.

Jeg kjenner at det holder for idag. Nå skal jeg bære ut søpla, og så skal jeg i bursdagsfeiring til Gyda :) Det blir bra.

Blomster

Jeg har ikke så mange blomster i hagen. De tulipanene som var der, ble plukket hodet av nesten før de fikk blomstret. Men på busker og trær er det blomster. Noen av dem er så små at man må helt innpå dem for å se hvor vakre de egentlig er. Syrinene står også med knopper, så innen 17. mai kommer, håper jeg at hele hagen er omringet av flotte, velduftende syriner. Og så oppdaget jeg at Peonen er på vei opp fra mørket. Det er nok en av mine favorittblomster. De har vært litt pjusk de siste to årene, så jeg håper dette blir et bedre år for dem.

Jeg lurer på hvor energien min ble av..? Jeg hadde planlagt å gjøre så innmari mye idag, men har liksom ikke orket noen ting. Bortsett fra å rake litt, men det teller ikke, for det var ikke planlagt.

Og scrappekroken er så rotete at det frister ikke i det hele tatt å sette seg ned der. Kanskje den må ryddes i kveld? Det føles så kaotisk her at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne. Og langt inni kaoset ligger kanskje energien min også.

Hmm... Jeg har ikke noe å skrive. Men her er noen bilder fra i dag.

Jeg ønsker jeg var en bitteliten fe, som satt inni en sånn bitteliten blomst, og drakk av et bittelite glass med vin.

Litt babbel, layouts og kort.

Jeg hadde det litt travelt med å begynne pakkingen, og dumme meg startet med bøkene. Selvsagt ikke alle, men en hel del... Og nå savner jeg dem. Det var mest bøker som jeg nesten aldri ser i som ble pakket først. Og, oi, som jeg gjerne skulle sett i dem nå.

Nesten så jeg lurer på om jeg skal pakke dem opp igjen. Spesielt alle fotobøkene mine har jeg lyst å bla i.

(Bilde: Woman with long hair (Man Ray, 1929)

Jeg har scrappet mer. Et par layouts med vintertema igjen, og siden jeg først hadde sprettet arkene, tenkte jeg å bruke opp serien. Da ble det litt kort og gavelapper også. Sikkert kjekt å ha på lur... (for jeg har jo nesten ingen fra før...:rolleyes:)

Jeg så flere steder på vei fra jobb idag som jeg skulle fotografert før jeg flytter. Det må jeg huske. Jeg har så lite bilder fra byen her. (Bortsett fra slottet, operaen, spikersuppa og sånne vanlige ting)

Hvordan kan man bo så mange år i en by, og utsette disse tingene til de siste to månedene?

Noen ganger lurer jeg på om jeg gjør en tabbe. Ikke for min del, men er det riktig av meg å flytte min datter fra Oslo til en øy på Vestlandet? Det er liksom ikke bare å ombestemme seg etter noen måneder, heller. Men samtidig blir det fint å ha mer familie i nærheten - både for henne og for meg. Men plutselig ser jeg alle de positive tingene med Oslo mye klarere enn før...
Jaja... Det får bli noen Oslo-turer iblant, tror jeg. Tror nok miniboop kunne likt å treffe venninnene herfra innimellom også.

(Jeg utvider horisonten min i musikkverden om dagen. De siste dagene har det gått i Satyricon og Ulver. Det er kanskje derfor jeg har hatt øresus i to dager nå? Jeg håper vokalistene har gode halspastiller på lur :-D . Det er forresten noe litt surrealistisk ved å sitte å lage snømann-kort og høre på ... eh... death/black/prog(?) metal (hva er egentlig forskjellene?) Men gosj, så effektiv man blir. Jeg brukte å høre på Rammstein når jeg gjorde husarbeid - nå blir jeg enda mer effektiv. Helt gira.)

(Papir fra October Afternoon. Thickers farget med Promarkers. Filtswirl fra Queen&Co.)

(Papir og chipboard-bokstaver fra My Mind's Eye.)

(October Afternoon, Spellbinders.)

Inspirert...

Papir fra October Afternoon. Bokstaver fra Making Memories, Basic Grey og American Crafts. Promarkers og div. dingser.

Jeg har vært skikkelig inspirert til å scrappe etter kursene på tirsdag. Tracie lærte meg at jeg kan klippe i de fine papirene, og ikke bare sitte og se på dem. Har fått laget et par layouts. Ikke at jeg er superfornøyd, men jeg scrapper ihvertfall. Men idag har det vært altfor fint vær til å sitte inne med klipp og lim. Så idag har jeg vært i hagen og raket litt løv og grus. Og så har jeg lest, tegnet og jobbet litt i solen. Kjempedeilig med nesten sommertemperatur.

Jeg har ikke så mye å fortelle. Men humøret er bedre - la oss håpe det varer. :)

Det er mai!

Papir og chipboard-figurer fra Sassafras Lass. Bokstaver fra Basic Grey.

Det er snart sommer...

Jeg er så sliten etter disse dagene med planlegging, rigging, jobbing og kursing, men det har vært kjempegøy! Og så inspirerende! Tracie og Jen var så hyggelige og flinke jenter, og det var morsomt å få treffe dem. Jeg tror alle koste seg på kursene.

Og så var det så koselig at mange av mine scrappende venninner kom på kurs. Alltid kos å se dere! Og Monica, jeg skal ikke til månen :) Vi kan fortsatt sees vettu. Hvis noen av dere har husrom, så kan jeg ta med hjerterom iblant. Og så kan dere komme til meg. Jeg er sikker på at vi kan gå på fisketur sammen. Hadde ikke det vert gøy å scrappe, liksom? Vadestøvler med bling på f.eks. :-)

Ellers er jeg litt berg og dal-bane for tiden. Idag, f.eks., gikk jeg lykkelig gjennom byen, glad fordi det nesten er sommer, fordi verdens lengste vår snart er over, for at det var masse folk å se på, og for at jeg kunne gå hjem litt tidligere enn ellers. I neste øyeblikk sitter jeg og griner på bussen pga en sang jeg hørte. Jeg ser sikkert litt smågal ut avogtil, men jeg er blitt så gammel at jeg gidder ikke lenger bry meg om hva andre tror og tenker... :)

Det er snart sommer, Boop. Det er snart sommer...

Lengre dager...

Etter at jernbanetorget åpnet igjen, har busslinjene blitt lagt om i byen. Dette betyr at jeg får mye lenger vei å gå til og fra jobb. Jeg må derfor trolig dra en halvtime tidligere hjemmefra hver morning, og komme senere hjem på ettermiddagen.

:-(

Surt.

Men... noe hyggeligere: Nå er det bare noen timer igjen til kursene med Jen Starr og Tracie Hudson hos Steffens. Det blir gøy. Fulltegnede kurs fra tidlig formiddag til seint på kvelden. Vi har rigget til hele dagen idag, og vi klarte å få plass til nok bord og stoler etter litt ommøblering. Gleder meg veldig til dette!

Jeg har forresten endelig tegnet ferdig en ny kolleksjon stempler. De er ikke helt ferdig digitalt behandlet ennå, men jeg regner med at de er ferdig produsert i midten av juni. Håper folk liker disse også. Det blir ihvertfall en skate-gutt denne gangen, som så mange har etterlyst :-)

...hjelpe meg... nå må jeg sove.

Kortet som ikke ville bli...

The woods are lovely, dark and deep... Har du noen gang hatt en forestilling i hodet om hvordan et kort eller en LO skal se ut, og så blir det bare ikke riktig når du forsøker?

Du lurer kanskje på hvorfor jeg legger ut bilder av et kort som aldri vil bli til noe. Jeg lurer også. Jeg har vel kanskje fremdeles et håp om at det skal bli et ferdig kort en dag - eller ihvertfall et utkast til et ferdig kort.

Det var så perfekt i hodet mitt, nemlig.

Jeg måtte ha dette stempelet med granskog-siluett fra Tim Holtz med det samme jeg så det, og jeg visste akkurat hva det skulle brukes til. Men etter å ha sprayet dem med grønn glimmer mist, for så å smøre på hvit dabber, fant jeg fort ut at glimmer misten trakk gjennom, og gjorde snøen grønn. Jeg fikk en strålende ide om at hvit stickles kunne redde det hele, men den også ble etterhvert grønn. Det ble lag på lag med dabber, stickles og lim, før snøen var tilnærmet hvit. VELDIG frustrerende.

Så fant jeg ut at bakken så ut som et betonggulv, og ikke som snødekket skog, så jeg tenkte at god gammel serendipity-teknikk kunne funke. Det funket ikke. Men smarte Boop husket en liquid appliqué hun en gang i tiden kjøpte. Det kunne gi skogbunnen litt struktur, tenkte hun, og klinte på her og der. Frem med varmepistol for å puffe opp snøen...Kunne noen minnet meg på at 300 grader ikke er heldig for dobbeltsidig teip?
(Halve skauen rotvelta før jeg fikk sukk for meg.)

Between the woods and frozen lake...

(Crackle accents fra Inkssentials, Liquid Appliqué og hvit dabber)

Vel, vel.... masse blablabla om et uferdig kort, men jeg har irritert meg over dette kortet lenge, og kanskje jeg ville bli ferdig med det. Men jeg vil ikke bli ferdig med det - så jeg sparer på det en stund til.

Én dag skal dette bli et perfekt kort. Én dag.

Jeg blogger i ren glede over å ha fått Internett tilbake. En lastebil rev over kabelen her, og vi måtte klare oss uten TV, fasttelefon og Internett. Utrolig hvor avhengig man blir av disse tingene. Jeg kom hjem fra jobb, slo på PCen og tenkte:
Hm... hva skal jeg gjøre nå? Jeg er jo ikke på nett... Jaja. Jeg kan jo sjekke mail. Nei, det kan jeg ikke. Men jeg kan sjekke hva som er på tv i kveld. Nei, det kan jeg heller ikke. Jeg har jo ikke tv heller, så da trenger jeg jo ikke sjekke programmet. Men jippi, en papiravis! Da har jeg ihvertfall tv-programmet. Åh, det var sant - jeg har fremdeles ikke tv. Vel, jeg får sjekke nettsiden til leverandøren og se om det er lagt ut driftsmeldinger. Nei, det kan jeg heller ikke, når jeg tenker meg om.

Jeg virret sånn i en time, før jeg fikk roen over meg. Og da var det egentlig deilig å slippe både tv og alt. Jeg fikk både lest og slappet av, og jeg likte det egentlig. Sannheten er at jeg egentlig ikke bryr meg så mye om tv og nett, men man oppdager fort hvor avhengig man blir av det når man plutselig skal klare seg uten.

Jaja... blabla. Veldig spennende post. Not.

Seks meter langt teppe?

Nå er påsken nesten over. Vi har hatt en fin ferie her hjemme. MiniBoop har lært seg å strikke, og dette skal bli et teppe til Minni. Det skal ikke bli så langt. (-Bare seks meter, mamma. Eller ihvertfall seks centimeter.)

Jeg har fått ryddet en del. To svære kartonger med barneklær er allerede på vei til noen som trenger dem. En del var slitt og gikk i søpla. Neste prosjekt blir å gå gjennom leketøy. Har ikke fått gjort så mye i hagen som jeg hadde planer om, men fikk ihvertfall sittet en del ute når været var bra. Jeg ble tilogmed litt solbrent på nesa (stilig!)

Jeg har laget noen kort og et par layouts, men ellers har sakene fått hvile mye i ferien. Jeg har heller strikket litt, jeg også. Har massevis av garn som skulle vært brukt til noe, men jeg rekker nok ikke over alt. Får vel gi bort en del der også :)

Takk for hyggelige kommentarer, forresten. Og dere som lurte på hvor vi flytter: Vi flytter til Vestlandet. Hjem dit jeg kommer ifra :)

Nå skal jeg nyte siste rest av ferien.

Flytteplaner

Fire glass rødvin, marsipanegg fra Anthon Berg, noen timer med påskekrim, og jeg var in the mood for litt jazz og grising med dabbere og tusj i går kveld. Heldigvis har ikke herr Boop noe imot jazz heller, men jeg tror kanskje det noen ganger blir litt for mye. Slik som nå nettopp, da jeg hørte at han hadde satt på sin egen musikk ute på rommet sitt, i håp om å få seg en pause fra mine plater (som kanskje har blitt spilt tretusen ganger de siste årene).

Nå er huset ryddet (ihvertfall de delene jeg trenger å se). Jeg har sjenket meg et glass vin (det er lov å drikke vin på ettermiddagen. Ihvertfall i påsken. Steiken står i ovnen (mannens prosjekt. Skal ikke ta på meg æren for noe matlaging ;-) ) Det er Skjærtorsdag. Det er påske på ordentlig.

-Mamma, hvorfor heter det SKJÆR torsdag.
-Det husker jeg ikke, vennen.
-Åh, nå vet jeg, mamma. Det er fordi Jesus døde da!
(Se for deg en storøyd 6-åring som gjør voldsomme skjærebevegelser med hendene)
-Uff, vennen. Jeg tror ikke det er derfor. Det var ikke Skjærtorsdag han døde, heller. Mamma skal finne det ut for deg.

Vi har fått oss ny bolig fra sommeren! Jeg ble så glad da jeg fikk svaret her om dagen. Tre soverom, stue, kjøkken, bad, gang - hele pakka. En koselig liten blomsterhage. Midt mellom sjøen og "mitt" fiskevann (bare 50 meter i hver sin retning!). Det betyr at jeg kan ro når jeg vil. Jeg elsker å ro... Jeg kan ro i timevis - og det er super trening for armene.

Vi flytter i juli, og idag har jeg prøvd å finne ut av priser på flytting. Flyttebyrå er altså veldig dyrt! *sukk*. Jeg tror kanskje vi heller leier en stor bil. Jeg tror vi skal klare å stue alt inn i en stor leiebil. Jeg har tenkt å kvitte meg med mye. Massevis av barneklær skal sendes til mer trengende i Latvia. Kassevis med bøker, kjøkkenutstyr og leker skal til loppemarked. Håndarbeidsting skal sorteres og gis bort til folk som bruker det. Jeg kjenner at jeg gleder meg. Ikke så mye til flyttingen, men til å bli ferdig med det.

Jeg sover dårlig om nettene nå... Det er sikkert mange grunner, jeg grubler alltid på litt for mye. Men de siste nettene har jeg flyttet litt for mye i hodet mitt. Tenker på alle slags småting som ikke betyr noe, egentlig. Skjerp meg.

Ups... jammen er ikke vinglasset tomt allerede. Hmmm... Det er påske. Jeg fyller i et nytt, jeg. Og så finner jeg frem kryssordbladet og kryper opp i sofakroken :-)

Gamle skatter, nye skatter.

Etter jobb idag hadde jeg litt tid til overs før bussen min gikk. Jeg hadde sånn halvveis planlagt en tur til Kid, for å finne meg en påskete duk, men på veien oppdaget jeg at bruktblad-butikken (som jeg av en eller annen grunn trodde var blitt borte) var åpen. Jeg kom meg aldri til Kid, og det var kanskje like greit, for det er jo mye mer moro med gamle blader (Allers fra 1957 og 1959) enn med påskete duker. Det er slett ikke sikkert at disse bladene overlever helgen her i huset. Jeg planlegger nemlig å klippe i dem... Ja, jeg vet det er grusomt, men jeg føler meg litt i det grusomme hjørnet, og jeg har veldig, veldig lyst å lage noe av disse (og bare sånn at alle vet det: jeg bruker vanligvis aldri, aldri å klippe i stykker gamle bøker og blader).

Flere egg... fløyelsbånd og blonder. Kritthvit maling og hvite fjær... Elsker denne stilen - må lage flere sånne, kjenner jeg.

Mini-Boop fikk sitt første kamera i bursdagsgave. Det er selvsagt rosa. Hun har allerede dokumentert hver detalj i huset. Maleri, leker, bøker, sko, tilogmed sin mor i dyp søvn klokken seks om morningen (det er det verste jeg har sett!)

Bursdagsfeiringen gikk fint. Alle oppførte seg pent. Alle lo hysterisk av selvlagde vitser rundt bordet, ingen likte sachertorte (ihvertfall ikke når de heller kunne få iskake), alle spiste to pølser hver og alle fikk godtepose. Alle ville se High School Musical på dvd, og alle var lei av å se på etter 10 minutter når de alle hadde blitt enig om hvem som skulle være Gabriella og hvem som skulle være hun slemme, blonde. Alle gjemte seg bak sofaen når de skulle hentes hjem, og alle ble funnet (noen hadde kanskje hybelkaniner med seg hjem til påske).

Og når vi snakker om kaniner og harer og sånn... SE! Se hva Anette kom innom og ga meg på jobb! Snillingen! Og du vil ikke tro det, men hun har laget den selv. Å, den er så søt. Jeg vet at det er godteri inni, men jeg kan jo nesten ikke åpne den, for posen også er så fin. :) :) Takk, Anette!

Nå er det bare to arbeidsdager igjen før jeg tar påskeferie. Jeg skal jobbe mandag og onsdag, men onsdag kl 14 er det ferie, og jeg kjenner at jeg gleder meg noe vanvittig til bare å gjøre ingenting i fem dager. Spise marsipan, drikke litt vin på kvelden, lese, scrappe og gå tur (Jeg og mini med hvert vårt kamera!). Vi skulle egentlig reise bort, men jeg avlyste det. Kjenner at jeg trenger å ikke måtte stresse med noe i påsken.

Påskeegg #1

Noen ganger er det fint å ha noe småpirk å gjøre på for å beholde vettet. Jeg føler kanskje at det blir noen påskeegg i år...

Minnerikets Crop Night

Minnerikets minnerike crop night var igår. Jeg hadde store planer om å delta, men av en eller annen grunn sovnet jeg på sofaen etter første LO. Jeg tror kanskje det var den dårlige belysningen under Earth Hour som fikk meg så trøtt. Men jeg fikk altså laget en krokus-LO etter Gydas skisse :-) (Papir fra Jillibean Soup). Den andre laget jeg i dag. Trodde jeg var ganske tidlig oppe, til jeg skjønte at resten av verden hadde skrudd klokka frem. Men det må ha vært tidlig nok for meg, for jo mer jeg ser på den nå, jo mer tror jeg kanskje at bildene er fra 2007, muligens tilogmed 2006. Spesielt siden vi ikke var hjemme i påsken ifjor... Akk... det er ikke første gang jeg roter med årstall (ugle-papir fra Pink Paislee).

Godjenta mi er seks år i morgen. Hannah Montana-stæsj er kjøpt inn for anledningen. Det blir Hannah-dekor overalt. Alle gode forsetter om å skjerme henne for all mulig påvirkning er kastet ut vinduet. Hun krangler allerede om frisyrer om morningene. Jeg fant knust, lilla øyenskygge over hele badet her om dagen. Jeg ser for meg en uendelig lang tenåringsfase... de neste fjorten år.

Hauggamle tegninger

Jeg har rotet i gamle esker i kjelleren. Jeg har egentlig lenge tenkt på å finne frem gamle tegninger fra den gang jeg var ung og hadde all verdens tid, men det har blitt utsatt og utsatt. Nå har det seg slik, at jeg har en stesønn på 17 som alltid har hatt stort talent for tegning, men han har vegret seg for å prøve noe annet enn blyant (og da helst vanlig HB-blyant...). Så i går fant jeg ut at jeg kunne vise han noen av mine gamle tegninger, som stort sett er tegnet med kull.

Det var morsomt å se dem igjen. Noen av dem tegnet jeg da jeg var nitten. andre er nok nyere, men de siste ti årene har jeg ikke tegnet på denne måten i det hele tatt. Kjenner at det frister litt å prøve meg igjen. De to blå er akvareller, og den nederst i hjørnet er blyant (derfor litt gjenskinn i bildet).

Jeg tror jeg lykkest i å få han til å prøve kullstift, men jeg tror kanskje det som fascinerte gutten mest var enkelte av motivene... hahaha... Dette hadde han nok ikke trodd om sin gamle, kjedelige stemor! (gosj, håper ingen blir støtt av bildene, forresten...)

(scrapperen i meg er mest opptatt av de kule rivekantene fra noen av skisseblokkene, og de gulnede tapemerkene på noen av bildene...)

Livet går ellers sin vante, travle gang. I helgen var vi selvfølgelig på messen på Exporama med butikken. Vi pakket ned i to dager, kjørte alt opp på fredags ettermiddag, rigget stand til klokken ti om kvelden, hadde to hektiske og morsomme dager på messen (møtte massevis av hyggelige folk, demonstrerte massevis av kule Promarkers, drakk massevis av vann og brus, solgte massevis av lekre papirer og andre varer, kjøpte massevis av lekre papirer og andre varer), pakket ned hele standen, kjørte det tilbake til butikken, og har brukt tre dager på å pakke ut alt sammen igjen. MEN - det er supergøy hver gang!

Helgen før var jeg hjemme hos foreldrene mine på Vestlandet. Min mor hadde fødselsdag, og for en gangs skyld ble det skikkelig feiret (Vi er vanligvis ikke en familie som feirer så mye). Men mamma fortjente en skikkelig feiring, og det fikk hun. 65 gjester, masse god mat, masse god drikke (kanskje litt for mye for meg... haha). Jeg avsluttet kvelden med å synge Green, green grass of home i mikrofon på scenen, og en hel del andre sanger som jeg ikke visste at jeg kunne engang. Flis fortalte meg etterpå at jeg minnet om mr. Bean i den episoden hvor han synger halleluja i kirken, og bare kan refrenget. Jeg kan levende forestille meg hvor aldeles latterlig jeg må ha fremstått. (Så levende at jeg nektet å gå ut blant folk de neste to dagene...) Men det var seriøst gøy.

Men miniboopens bursdag nærmer seg - igjen, og denne kvelden skulle brukes til invitasjoner, så jeg har egentlig ikke tid til å sitte her og skravle. Takk for at du tok deg bryet med å stikke innom.

Har du fått med deg at to av Prima-dt-jentene (Jen Starr og Tracie Hudson) kommer til butikken vår og holder kurs 28. april? Sjekk ut bloggen vår! (kursene fylles opp raskt!)

Avslutter forresten med en LO jeg laget før messa. Det er barnebarnet til sjefen som er avbildet. Magnus (er han ikke supersøt?) Med den genseren er han såklart utnevnt til butikkens maskot :) (papir fra Papirdesign)

Balansekunst

Bildene er fra en fin sommerdag i fjor. Å, som jeg savner sommeren akkurat nå. Bare tær i gresset, kald hvitvin i glasset, melonbåter og blomstrende syrin og peoner... Det føles veldig langt frem i tid. Men av erfaring vet jeg at tiden går fort, og før vi vet ordet av det er det juni igjen.

Jeg sliter egentlig ikke med å få tiden til å gå. Det er verre å få den til å strekke til. Jeg er nok ikke strukturert nok... Men på søndag fikk jeg gjort mye. Litt ommøblering måtte til, et rom måtte tømmes for rot, og innredes på nytt. Jeg fikk kastet mye skrot, men ikke nok. Og jeg har verdens mest rotete (eller rotende) familie! Og jeg tuller ikke! Jeg roter selv, men bare i scrappekroken og ved siden av min egen seng. Men resten av huset... Kan noen være snill å gi meg litt styrke? Jeg rydder de samme tingene bort, omattatt og omattatt, til jeg kjenner at jeg er på randen av å leie container og kaste rubbel og bit!

Og idag vasket jeg. Jeg vasket ihvertfall litt. Helt til jeg kastet vaskefilla i do. Ja du leste riktig. Og dette burde jeg kanskje ikke si, for jeg fremstår vel som lettere treg i hodet, men det skjedde altså. Jeg skulle slippe den oppi vaskebøtta - og før jeg visste ordet av det, hadde jeg kasta den i do. Ikke at det er så rart. Det kan sikkert skje den beste. Det som gjorde meg bekymret for min egen tilstand, var at jeg lenge sto og så på den, og lurte på hva som var galt i det bildet...

For dere som lager kort: Jeg har en utfordring i "Boops lune krok" inne på Minneriket. Bli med da! Fristen er ikke før på søndag, så du har mange dager på deg til å lage noe.