Ikke bare blåbær

Det regnet og regnet... Å pynte opp terrassen med hageputer, lysestaker, lykter og blomster føltes en stund fullstendig bortkastet. Til slutt gikk jeg lei av å tømme ut regnvann og av å redde møblene unna skybruddene. Men så kom solen frem! Det var før helgen, og den har vært her frem til i dag. Deilige dager når solen skinner :o)

Og hvor heldig er jeg som har blåbær i hagen? Ikke enorme mengder, men en liten knaus i enden av hagen - ned mot sjøen - full av blåbærlyng. Og idag plukket jeg dem, rensket dem, og puttet dem i fryseren. Pent fordelt i små bokser, som rommer cirka akkurat nok til en blåbærmuffins-oppskrift i hver. Så blir det muffins til vinteren. Men jeg bør vel sikkert plukke litt mer, men da blir det i skogen, for hagen er tom nå.

Her er kjæresten til Silke. Er han ikke fin? De ryker i tottene på hverandre iblant, og andre ganger sitter de bare og ser på hverandre i evigheter. Noen ganger løper hun inn og gjemmer seg, men det går vanligvis bare ett minutt, så lurer hun seg ut igjen for å se litt mer på rødtoppen sin. Han har utrolig fine øyne! Alltid vidåpne, og lys gyldne på farge. Nesten litt hypnotiske. Ikke rart hun er nysgjerrig. Her våget han seg helt bort til bakdøren, og satt og kikket på henne som var inne i huset.

Søndag var miniBoop og jeg med momme og beste på badetur. Ikke mange plassene som ikke er overfylt av brennmaneter for tiden. Ved elvemunningen rett her nedfor huset, lå det sikkert 40 svææære brennmaneter i en skummel klynge. Men vi dro ut til stedets fineste badeplass, som ligger inne i en grunn, lang vik med sandbunn - og der var det nesten ingen maneter. Bare massevis av myk sand, skjell, krabber og reker. MiniBoop samlet sammen litt som hun tok med hjem en tur og studerte. Mye gøy å se på i naturen for tiden... F.eks. humle som prøvde i evigheter å befrukte håndkleet vårt. Til slutt ble jeg nesten litt ille berørt, så jeg hjalp den over på en gul, sprell levende blomst istedet.

Momme og Boop prøvde forgjeves å få miniBoop til å bade. Vi tilogmed prøvde å bestikke henne, og å lure henne uti med hele seg. Hun sto noen ganger med vann til livet, men da var det full firsprang opp på land igjen. Til slutt måtte mor gå foran med et godt eksempel... Lissom! Jeg durte uti vannet - og bråstoppet da jeg kom til knærne. Det var IIIIIIISKALDT! Jeg sto som lammet. Bare stå litt, Boop, det blir varmere etterhvert. Nope, det ble ikke varmere, så jeg lusket meg på land igjen, og bestemte meg for å slutte å mase om at mini måtte gå uti. Men Beste, den tøffingen, han svømte flere ganger - men vi som satt på land ble litt småbekymret for hvor bra det egentlig kunne være for helsa... Det kan umulig være særlig bra. eh...

Det vokser så mange fine Geiterams langs veiene for tiden. Etter badeturen gikk vi til mormor for å spise vafler, og da måtte vi stoppe å ta bilder på veien, for vi fant ut at blomstene matchet så godt kjolen til mini. Hun er avogtil litt lei av å bli fotografert - og da er det ingen mellomting - enten er hun sur, eller så hopper hun og bare tuller. Men det kan være gøy det også :o)

Fortsatt fine sommerdager ønskes, og kryss fingrene for at solen kommer snart tilbake!

Jenter på festival!

Det hadde ikke gått sjuåringen hus forbi at Donkeyboy og WigWam skulle spille på festivalen her på øya. Og siden det ser dårlig ut med sydenturer, Disney world og spaserturer blant pyramidene denne sommeren også, slo Boopen på stortromma og tok mini med på festival.

Siden gamlemor Boop liker å være tidlig ute (og ikke skjønner helt hvordan festivaler fungerer), var vi først i køen. Vi var der faktisk før de åpnet porten på fredagskveld. Så der sto vi da, miniBoop og jeg, og følte oss usedvanlig voksne og kule, med blå Tysnesfest-armbånd rundt håndledda, og trippet spent.
  

Så tidlig var vi, at vi kunne velge og vrake i sitteplasser og bord. Først satte vi oss ett sted, og så satte vi oss et annet sted. Og tilslutt fant vi roen på den tredje benken vi prøvde. Der vugget ikke bordet så innmari, og oppvarmingsbandet hadde passelig høyt volum. MiniBoop drakk cola* og sang høyt med på Dyrevisa og Seila Heim (vår lokale Tysnespatriot-vise), og Boop selv sang høyt med på Tore Tang og Proud Mary, og andre svisker fra tidenes morgen.

(* som mammaen hadde kjøpt med "bonger". Bonger... Dette er en helt ny verden for Boop. Men veldig gøy med bonger. Man merker ikke at man bruker penger. Det er liksom nesten som monopolpenger! Veldig artig! -Hei, jeg vil ha fem matBONGER! Og en o/v/c-BONG! Og to brus-BONGER!)

Og mormor var bardame. Og for en bardame! Hun tappet øl/vin/cider/brus/kaffe som om hun aldri hadde gjort annet i sitt liv.

Utpå kvelden måtte vi selvsagt kvitte oss med litt cola og o/v/c. Det er skummelt å gå på små mobile festivaltoalett for en sjuåring, så vi gikk sammen. Det var egentlig verdt en bloggpost i seg selv, men siden det minner litt for mye om en tidligere post om dotur på tog og ferge, står jeg over. Ihvertfall - innen vi var tilbake var det ingen ledige benker, for nå hadde folk strømmet på fra fjern og nær og fra steder midt i mellom, og fra steder man ikke visste fantes.  Og i tillegg regnet det ganske heftig (men hva venter du? Det er Vestlandet vi snakker om!)

Boopen har aldri vært speider. Jeg kan verken halvstikk eller helstikk eller båtsknopp eller renneløkke - bare kjærringknute. Men jeg er faktisk alltid beredt! Og mine vesker inneholder alltid det mest utrolige. Så når jeg skal ha ungen med på festival, er veska fylt til randen med klesbørste, hårbørste, tørkepapir, myggserviett, plaster, pinsett, paraply (det var visst ikke lov?), regnjakke, strikkejakke, hårklyper, klesklyper, en tynn plastpresenning, 4 lightere, kamera, ekstrakamera, bonger... og sitteunderlag.

Så vi fant oss en gressflekk og der satt vi på hvert vårt sitteunderlag i regnet. Med strikkejakke og regnjakke over beina, og min gamle Mikke Mus-paraply over hodet. Mini med et nytt glass cola, og mor selv med en passelig utregnet/-vannet pils, og hørte på rap fra Jondal og en gruppe som het Kråkesølv som jeg aldri har hørt om, mens vi ventet på Donkeyboy. Det var egentlig veldig koselig under paraplyen. Og da eselgutta entret scenen  våknet tenåringswannabe'en i mini, og vi måtte pakke sammen røkla vår og skynde oss helt frem til scenen. Mini hadde det TOPP!

Og så kom WigWam, og... vel.. jeg innrømmer det: da hadde vi det ganske TOPP begge to. Men innen da hadde jeg forlengst fått forbud mot å bruke kamera mitt. (Fordi det var regnet som "profesjonelt utstyr"??? Que? Vel... husker hva jeg skrev lenger oppe om innholdet i veska? Reservekamera er bra ;-))

Og så kom regnet tilbake. Sammen med vind. Det var litt ufyselig så vi trakk inn i matteltet sammen med en mengde andre. Legg merke til "litt ufyselig". "LITT". Ja, vi snakker fremdeles om vestlandet. Vi er vant til dette. Det er sånn det skal være på vestlandet - ihvertfall halvparten av tiden. Men i følge VG:

[- Vi opplevde det som dramatisk i går. Det kom sykebiler, og vi skjønte at det kunne bli alvorlig.] Det var en sykebil som sto parkert der hele kvelden. Jeg mener... jeg tror ikke det er så innmari mange sykebiler her? Kanskje to?

[Kastevind og styrtregn førte til at gjerder veltet overende, og flere konsertgjester skal ha fått seg en trøkk.  - Det var helt ekstremt. Vi på scenen ble skånet for det verste, men vi så at folk klamret seg fast i stenger og scenerigg på grunn av den voldsomme vinden,] 
Wow, Jeg kunne nesten sverget på at det var WigWam på scenen, men etter å ha lest dette tror jeg kanskje ikke vi var på samme konsert, wigwam og jeg. Igjen: det er Vestlandet vi snakker om. Det er sånn det er her! Det er bare sånn det er!

Tilogmed miniBoop vet det etter et år her borte. Hun er strålende fornøyd med å få låne strikkejakken til mormor over sommerkjolen:

Og det var uansett bare et kvarter igjen av konserten da den ble stoppet :-) Vi var kjempefornøyd vi - mini og jeg. (Bildet er tatt i samme øyeblikk som konserten ble stoppet. Ingen klamring til stolpen)
Jeg tipper at scenen bare var godkjent for så mye vind, og er glad for at de tenker sikkerhet. Men dramatisk var det aldri. Gleder meg til neste år! Mini og jeg stiller ihvertfall igjen!

(Og dagen etterpå var Boop på festival uten mini. Men det er en heeeelt annen historie :) )

Solstråler på Solstråleøya

På Solstråleøya ligger et hus... Et hus i skikkelig Malstrøm-stil. For alle som er gamle nok til å huske 80-tallet, husker vel... uhhhuuuuuu... Malstrøm. Men på Solstråleøya er huset koselig. Ihvertfall på dagtid er det koselig, så gjenstår det å se hva jeg syns hvis jeg finner ut at jeg skal overnatte en gang.

Under Tysnesfest (årets happening!) var det satt opp både barneteater og konserter på utendørsscene på vakre Solstråleøya. MiniBoop og jeg kom frem i god tid, og hadde oss en fin tur rundtomkring på holmen.

Den gamle, fine seilskuta "S/K Seladon" fraktet folk ut til Solstråleøya fra Lunde. Vi hadde privatbåt, men neste år skal jeg heller ta turen med disse båtene, for fine er de!

Inne i Solstrålehuset er det fint, koselig og gammeldags. Jeg flytter glatt inn, men to timers rotur hver morgen frister vel kanskje ikke mest.

Men å stå opp til dette, kunne jeg fint ha levd med. Ihvertfall i noen uker på sommeren.

Mens vi ventet på resten av publikum, plukket vi både blomster og kongler.

Og så kom den hvite galeasen "Loyal" med folk fra Våge. Verdens eldste, seilende galeas, bygget i Rosendal, men med sterke røtter også her.

Og vi fant en krabbeklo! -Ooooo... Krabbekrabbekrabbekloooo... i undikken... lalala

Restene etter det gamle slottet til gamle, mystiske Musgrove står fremdeles på øya. Her spøker kanskje han og unge Ada... Tipper de svever rundt mellom alle de store, rare trærne her om kveldene.

Og gamle Musgrove dukket opp i teaterstykket også. Men han var ikke så skummel, han ville bare ha litt kake.

Og alle var enig om at det var en fin tur :)))

Fiske fine, feite fisker

Ikke mye bloggehumør på meg i det siste, selv om det egentlig er nok av ting å blogge om. Overførte bilder fra kamera i kveld, og fant masse fine bilder fra fisketuren til brodern og meg i forrige uke. Vi var ute på sjøen flere kvelder når været tillot det.

Gleder meg til du kjem tilbake, OC! Då må me testa de nye snørene :)))

Skal laste opp flere bilder fra flere begivenheter etterhvert. ;o)

Siluetten av fjellene mot Os. Syns alltid det er så fint når man ser fjellene bare i forskjellige disige gråtoner. Det blir liksom ikke det samme på bilder.

Vi er alltid optimister når vi fisker. Hver gang er vi like overbevist om at dette er kvelden vi skal ta den ultimate storfisken.

Og denne gangen var vi veldig nærme. Men fire ganger på én kveld mistet vi sværinger ved ripa. Og fire sluker forsvant i dypet. Vi trenger kraftigere snøre!

Men vi er like glade, vi. Neste gang tar vi den store ruggen.

Og så putrer vi inn i solnedgangen...
(Nei, forresten. Motsatt vei var det vi skulle)

Sjøsprøyt og sol

Så lite som jeg blogger for tiden, skulle en virkelig tro at jeg hadde spart opp masse forskjellig å skrive om hver gang. Sånn er det ikke.

Men vi har hatt masse sol og nesten sommer de siste ukene, og da benytter vi anledningen til å gå i skogen, dra på sjøen, på roturer på Fiskevannet, og jobbe litt i hagen.

Det er litt vel mye stein her på tomten etter at de skjøt ut litt for en tid tilbake, men det blir litt mye flytting av stein frem og tilbake, fordi jeg rett og slett ikke helt vet hva jeg skal gjøre med den. Og oppi steinrøysa hadde jeg et par små uhell, så det mest synlige resultatet av arbeidet mitt var en klemstret tommel, en oppskrapt lillefinger, og 4-5 blåmerker på leggene. Ja, og et ødelagt par sko... Akkurat nå er jeg i tenkeboksen ang. steinen, så de får ligge i ro noen uker til.

MiniBoop koser seg om dagene. Det var skikkelig gøy å være med bestefar på sjøen. Spesielt når han kjørte fort, og vi ble oversprøytet av sjøvann. Boop måtte pakke kamera inn i plastpose, for å spare det for sjøvann, så de morsomste bildene ble bare lagret i hodene våre. Og så testet mini sin nye fiskestang. Hun fikk ikke fisk, for kroken hang sikkert bare tre meter under båten, og fisken er ikke så lettlurt er jeg redd. Men derimot fikk hun bestefar på kroken, for han går aaaaldri lei av å lure oss ved å nappe i snøret. Og han ler like godt hver gang.

Dessuten er det massevis av ting som skjer nå like før skolen er slutt. Klasseturer, natursti, grilling og fotballturneringer. I forrige uke var de med skolen til Akvariet i Bergen, og hun gledet seg sånn at hun ikke fikk sove kvelden i forveien. Spesielt gledet hun seg til å se haiene, for hai har vært et av favorittdyrene så lenge hun kan huske. Hun kom hjem full av historier om pingvin, hai, klovnefisk, krokodiller, edderkopper og... slanger! Så nå har hun fått lovnad om en ny tur i løpet av sommeren, men bare hvis mamma slipper å se slangene.

I går var jeg over fjorden i bursdagsfeiring til Flisen som ble 30. Det var en hyggelig feiring, med grilling, gitarspill og allsang hele kvelden. Selv synger jeg som en gås, men man skal synge med den stemmen man har, har jeg hørt, så jeg sang med. Gratulerer med overstått bursdag, lillesøs. :)

Formen er heldigvis fin idag. En Ibux og litt kaffe, så var jeg oppe og hoppet lett på tå. Og nå begynner helgens regnvær å gå over, så kanskje det blir en ny, fin dag i morgen. En søndagstur til fjells hadde gjort seg, så jeg krysser fingrene...

Livlig i hagen

I dag har jeg vært på Grønn Dag på barneskolen. Der solgte de urter og kommende blomster som elevene har plantet. Jeg kjøpte med meg litt av hvert, og må bare huske å plante dem om i morgen.

Veldig gøy for ungene, og veldig greit for oss som er litt trege med å plante selv.

Det har vært mange solskinnsdager i mai, og det har vært deilig. Heldig er jeg som kan gjøre mye av jobben jeg gjør utendørs. Den verste delen av jobben er så enkel som å bære ting ut og inn av huset, og å flytte sofaen jeg bruker midt på dagen når solen flytter seg til baksiden av huset.

Men det er enkelt nok, når det stort sett bare er papir og penn og kanskje noen bøker som inspirasjon som må bæres. Alle solskinnsdagene på terrassen har latt meg følge med på hva som skjer i hagen på nært hold.

Bak huset står en diger rhododendron med røde blomster. Jeg har ikke lagt merke til hvor stor og fin den er, før den plutselig slo ut i blomst for noen dager siden.

Synd jeg ikke har ryddet opp i alt ugresset rundt den, men nå føler jeg at jeg har fått en liten dytt, for denne planten fortjener ikke å bli kvalt av ugress og av den svære buskete eineren som står rett bak.

Mamma kom med en fin bukett med hvite rhododendron til meg også. Disse står i stua her og lyser opp både for meg, og for vepsene den tiltrekker seg.

Og så vokser det små, søte, blå blomster innimellom ugresset i hagen også... Denne blåfargen gjør meg glad. Men dette er en krypeplante, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få skikk på den.

Dessuten er her to fuglekasser, og det bor familier i begge to. Det piper og piper, og både mammaene og pappaene flyr ut og inn med mat hele dagen, samtidig som de vokter seg vel for katten.

Her er den ene beboeren i ene kassen...

...og denne bor i den andre kassen. Her sitter den bare og venter på at jeg skal forsvinne, slik at den kan fly bort til huset sitt:

Og Silke veksler mellom å rulle rundt og nyte solen, og å sitte å se lengselsfullt opp mot fuglekassene.

17. mai i år også, gitt.

Hmmm... det ble et langt opphold uten oppdateringer her. Beklager det. Jeg har egentlig ingen god grunn, bortsett fra at jeg er litt lat - og litt fantasiløs.

17. mai kom og gikk i år også. Vi spiste kaker og is, sto i kø, gikk i tog, viftet med flagg og blåste forgjeves i plasttrompeter som ikke virket.

Jeg hadde miniBoop med på idrettsleker om morningen, mens herr Boop var hjemme og holdt svigermor med selskap, for hun var på besøk denne gangen. Dessverre er hun litt dårlig til beins, så vi måtte begrense flyingen litt - da valgte vi heller at alle deltok i toget.

Mini hoppet lengde, løp sekstimeter og kastet ball, og så fikk alle godteri i premie. Barnslig som jeg kan være, kjente at det fristet veldig å forsøke meg på lengdehopp selv, men helst ikke når alle ser på...
Kanskje jeg sniker meg opp dit og prøver en sen kveld når verden sover..?

Senere gikk vi alle i tog og hørte taler, og sang fedrelandssangen og kongesangen, og ungene sang om å "seila heim", og jeg gråt en skvett fordi jeg var rørt - og fordi jeg ville.

På vei hjem forlangte jeg min årlige fotosesjon, bare fordi det hadde vært ok med noen bilder av meg selv i bunad (før jeg blir altfor gammel og skrukkete - jeg er på god vei). Så da satte vi kamera på seriefotografering, og så hoppet og spratt jeg som en ungsøye rundt i enga en liten stund.

Veldig artig.

Dagen ble avsluttet med vin på terrassen, men jeg må ha vært sliten, for jeg sovnet forholdsvis tidlig foran en film.


Jeg kunne sikkert oppdatert mer om hva som har skjedd og ikke skjedd de siste tre ukene, men jeg tror jeg skal bevege meg tilbake til arbeidet. Jeg fikk tredve kilo stempler levert idag, etter å ha purret på tollen i to uker. Jeg venter fremdeles på emballasjen de skal pakkes i, men bør ha den innen et par dager nå. Så da kommer snart stemplene i salg. I mellomtiden skal jeg klippe-klippe-klippe.

Glasnost...

Sånn. Da var siste LO i Minnerikets GP unnagjort. "Glasnost" var min oppgave.

Klikk på bildet for større versjon

Hele dette scrappe-grand prix-greiene fikk meg til å mimre tilbake i tid. Jeg var tilogmed hjemme hos mamma og leitet frem gamle skoledagbøker, minnebøker fra barneskolen, dagbøker og flere konvolutter med en salig mix av gamle foto. Det hele var ganske morsomt å bla igjennom, men også litt pinlig skal jeg innrømme. Det er ille hvor barnslige vi kunne være, selv etter at vi var over konfirmasjonsalder. Men når sant skal sies, så er jeg ganske barnslig fremdeles innimellom. Ihvertfall var det mye der som fikk meg til å le fremdeles.

Vel, siden handler om alle omveltningene i Europa i 1989/90, og om hvordan vi var stort sett var opptatt av festing, hybel og hjerte/smerte-greier, mens nyhetene ikke egentlig var så viktige for oss.

Vintersolverv

Ooooo... lucky me, som fikk denne i oppgave: "Solhverv" m/Anita Thallaug fra 1963. Skrekk, gru etc.

Men tenk at jeg hadde dette fotoet som var tatt rett etter vintersolverv før jul. Så da gikk det jo så fint, atte. Hele overlayet med tittel og snøkrystaller er skjært ut i ett sammenhengende stykke. Egentlig helt unødvendig siden jeg endte opp med å lime det oppå et bakgrunnsark likevel, men sånn ble det bare.

Fotoet er litt mørkt her. Det er ikke fullt så mørkt i virkeligheten. Men poenget er ihvertfall at her er solen skjult bak fjellene noen uker før, og noen uker etter jul. Solverv for meg, betyr altså at jeg kan begynne å telle ned dagene til jeg ser solen igjen :)

Vel, det har blitt mange korte poster fra meg i det siste, og jeg kjenner at det kanskje blir en kort post i kveld også. Har nettopp levert siste oppgave i Minnerikets Grand Prix, og jeg ønsker alle lagene, og alle deltagerne lykke til med siste runden. Og masse takk for følget til jentene på Malta-laget. Det har vert gøy (men jeg er litt glad jeg kan puste ut nå :-D) Glasnost tok nesten knekken på meg i dag.

Nå skal jeg slenge beina på bordet, se LA Ink, og True blood, mens jeg kikker over alle gp-bidragene. Ha en aldeles strålende kveld, alle sammen.

En EKTE eventyrskog!

I går var miniBoop og jeg med beste og mormor i skogen.
-En EKTE eventyrskog, mamma! utbrøt miniBoop.
Og det kan hun ha rett i. Det må være her alle trollene bor.

(Og jeg fant en fin stubbe hvor jeg kan sette nesa mi fast en dag det passer.)

På vei hjem traff vi på noen små ulldotter. Søte, nysgjerrige og helt nye i denne verden...