Litt babbel, layouts og kort.

Jeg hadde det litt travelt med å begynne pakkingen, og dumme meg startet med bøkene. Selvsagt ikke alle, men en hel del... Og nå savner jeg dem. Det var mest bøker som jeg nesten aldri ser i som ble pakket først. Og, oi, som jeg gjerne skulle sett i dem nå.

Nesten så jeg lurer på om jeg skal pakke dem opp igjen. Spesielt alle fotobøkene mine har jeg lyst å bla i.

(Bilde: Woman with long hair (Man Ray, 1929)

Jeg har scrappet mer. Et par layouts med vintertema igjen, og siden jeg først hadde sprettet arkene, tenkte jeg å bruke opp serien. Da ble det litt kort og gavelapper også. Sikkert kjekt å ha på lur... (for jeg har jo nesten ingen fra før...:rolleyes:)

Jeg så flere steder på vei fra jobb idag som jeg skulle fotografert før jeg flytter. Det må jeg huske. Jeg har så lite bilder fra byen her. (Bortsett fra slottet, operaen, spikersuppa og sånne vanlige ting)

Hvordan kan man bo så mange år i en by, og utsette disse tingene til de siste to månedene?

Noen ganger lurer jeg på om jeg gjør en tabbe. Ikke for min del, men er det riktig av meg å flytte min datter fra Oslo til en øy på Vestlandet? Det er liksom ikke bare å ombestemme seg etter noen måneder, heller. Men samtidig blir det fint å ha mer familie i nærheten - både for henne og for meg. Men plutselig ser jeg alle de positive tingene med Oslo mye klarere enn før...
Jaja... Det får bli noen Oslo-turer iblant, tror jeg. Tror nok miniboop kunne likt å treffe venninnene herfra innimellom også.

(Jeg utvider horisonten min i musikkverden om dagen. De siste dagene har det gått i Satyricon og Ulver. Det er kanskje derfor jeg har hatt øresus i to dager nå? Jeg håper vokalistene har gode halspastiller på lur :-D . Det er forresten noe litt surrealistisk ved å sitte å lage snømann-kort og høre på ... eh... death/black/prog(?) metal (hva er egentlig forskjellene?) Men gosj, så effektiv man blir. Jeg brukte å høre på Rammstein når jeg gjorde husarbeid - nå blir jeg enda mer effektiv. Helt gira.)

(Papir fra October Afternoon. Thickers farget med Promarkers. Filtswirl fra Queen&Co.)

(Papir og chipboard-bokstaver fra My Mind's Eye.)

(October Afternoon, Spellbinders.)

Inspirert...

Papir fra October Afternoon. Bokstaver fra Making Memories, Basic Grey og American Crafts. Promarkers og div. dingser.

Jeg har vært skikkelig inspirert til å scrappe etter kursene på tirsdag. Tracie lærte meg at jeg kan klippe i de fine papirene, og ikke bare sitte og se på dem. Har fått laget et par layouts. Ikke at jeg er superfornøyd, men jeg scrapper ihvertfall. Men idag har det vært altfor fint vær til å sitte inne med klipp og lim. Så idag har jeg vært i hagen og raket litt løv og grus. Og så har jeg lest, tegnet og jobbet litt i solen. Kjempedeilig med nesten sommertemperatur.

Jeg har ikke så mye å fortelle. Men humøret er bedre - la oss håpe det varer. :)

Det er mai!

Papir og chipboard-figurer fra Sassafras Lass. Bokstaver fra Basic Grey.

Det er snart sommer...

Jeg er så sliten etter disse dagene med planlegging, rigging, jobbing og kursing, men det har vært kjempegøy! Og så inspirerende! Tracie og Jen var så hyggelige og flinke jenter, og det var morsomt å få treffe dem. Jeg tror alle koste seg på kursene.

Og så var det så koselig at mange av mine scrappende venninner kom på kurs. Alltid kos å se dere! Og Monica, jeg skal ikke til månen :) Vi kan fortsatt sees vettu. Hvis noen av dere har husrom, så kan jeg ta med hjerterom iblant. Og så kan dere komme til meg. Jeg er sikker på at vi kan gå på fisketur sammen. Hadde ikke det vert gøy å scrappe, liksom? Vadestøvler med bling på f.eks. :-)

Ellers er jeg litt berg og dal-bane for tiden. Idag, f.eks., gikk jeg lykkelig gjennom byen, glad fordi det nesten er sommer, fordi verdens lengste vår snart er over, for at det var masse folk å se på, og for at jeg kunne gå hjem litt tidligere enn ellers. I neste øyeblikk sitter jeg og griner på bussen pga en sang jeg hørte. Jeg ser sikkert litt smågal ut avogtil, men jeg er blitt så gammel at jeg gidder ikke lenger bry meg om hva andre tror og tenker... :)

Det er snart sommer, Boop. Det er snart sommer...

Lengre dager...

Etter at jernbanetorget åpnet igjen, har busslinjene blitt lagt om i byen. Dette betyr at jeg får mye lenger vei å gå til og fra jobb. Jeg må derfor trolig dra en halvtime tidligere hjemmefra hver morning, og komme senere hjem på ettermiddagen.

:-(

Surt.

Men... noe hyggeligere: Nå er det bare noen timer igjen til kursene med Jen Starr og Tracie Hudson hos Steffens. Det blir gøy. Fulltegnede kurs fra tidlig formiddag til seint på kvelden. Vi har rigget til hele dagen idag, og vi klarte å få plass til nok bord og stoler etter litt ommøblering. Gleder meg veldig til dette!

Jeg har forresten endelig tegnet ferdig en ny kolleksjon stempler. De er ikke helt ferdig digitalt behandlet ennå, men jeg regner med at de er ferdig produsert i midten av juni. Håper folk liker disse også. Det blir ihvertfall en skate-gutt denne gangen, som så mange har etterlyst :-)

...hjelpe meg... nå må jeg sove.

Kortet som ikke ville bli...

The woods are lovely, dark and deep... Har du noen gang hatt en forestilling i hodet om hvordan et kort eller en LO skal se ut, og så blir det bare ikke riktig når du forsøker?

Du lurer kanskje på hvorfor jeg legger ut bilder av et kort som aldri vil bli til noe. Jeg lurer også. Jeg har vel kanskje fremdeles et håp om at det skal bli et ferdig kort en dag - eller ihvertfall et utkast til et ferdig kort.

Det var så perfekt i hodet mitt, nemlig.

Jeg måtte ha dette stempelet med granskog-siluett fra Tim Holtz med det samme jeg så det, og jeg visste akkurat hva det skulle brukes til. Men etter å ha sprayet dem med grønn glimmer mist, for så å smøre på hvit dabber, fant jeg fort ut at glimmer misten trakk gjennom, og gjorde snøen grønn. Jeg fikk en strålende ide om at hvit stickles kunne redde det hele, men den også ble etterhvert grønn. Det ble lag på lag med dabber, stickles og lim, før snøen var tilnærmet hvit. VELDIG frustrerende.

Så fant jeg ut at bakken så ut som et betonggulv, og ikke som snødekket skog, så jeg tenkte at god gammel serendipity-teknikk kunne funke. Det funket ikke. Men smarte Boop husket en liquid appliqué hun en gang i tiden kjøpte. Det kunne gi skogbunnen litt struktur, tenkte hun, og klinte på her og der. Frem med varmepistol for å puffe opp snøen...Kunne noen minnet meg på at 300 grader ikke er heldig for dobbeltsidig teip?
(Halve skauen rotvelta før jeg fikk sukk for meg.)

Between the woods and frozen lake...

(Crackle accents fra Inkssentials, Liquid Appliqué og hvit dabber)

Vel, vel.... masse blablabla om et uferdig kort, men jeg har irritert meg over dette kortet lenge, og kanskje jeg ville bli ferdig med det. Men jeg vil ikke bli ferdig med det - så jeg sparer på det en stund til.

Én dag skal dette bli et perfekt kort. Én dag.

Jeg blogger i ren glede over å ha fått Internett tilbake. En lastebil rev over kabelen her, og vi måtte klare oss uten TV, fasttelefon og Internett. Utrolig hvor avhengig man blir av disse tingene. Jeg kom hjem fra jobb, slo på PCen og tenkte:
Hm... hva skal jeg gjøre nå? Jeg er jo ikke på nett... Jaja. Jeg kan jo sjekke mail. Nei, det kan jeg ikke. Men jeg kan sjekke hva som er på tv i kveld. Nei, det kan jeg heller ikke. Jeg har jo ikke tv heller, så da trenger jeg jo ikke sjekke programmet. Men jippi, en papiravis! Da har jeg ihvertfall tv-programmet. Åh, det var sant - jeg har fremdeles ikke tv. Vel, jeg får sjekke nettsiden til leverandøren og se om det er lagt ut driftsmeldinger. Nei, det kan jeg heller ikke, når jeg tenker meg om.

Jeg virret sånn i en time, før jeg fikk roen over meg. Og da var det egentlig deilig å slippe både tv og alt. Jeg fikk både lest og slappet av, og jeg likte det egentlig. Sannheten er at jeg egentlig ikke bryr meg så mye om tv og nett, men man oppdager fort hvor avhengig man blir av det når man plutselig skal klare seg uten.

Jaja... blabla. Veldig spennende post. Not.

Seks meter langt teppe?

Nå er påsken nesten over. Vi har hatt en fin ferie her hjemme. MiniBoop har lært seg å strikke, og dette skal bli et teppe til Minni. Det skal ikke bli så langt. (-Bare seks meter, mamma. Eller ihvertfall seks centimeter.)

Jeg har fått ryddet en del. To svære kartonger med barneklær er allerede på vei til noen som trenger dem. En del var slitt og gikk i søpla. Neste prosjekt blir å gå gjennom leketøy. Har ikke fått gjort så mye i hagen som jeg hadde planer om, men fikk ihvertfall sittet en del ute når været var bra. Jeg ble tilogmed litt solbrent på nesa (stilig!)

Jeg har laget noen kort og et par layouts, men ellers har sakene fått hvile mye i ferien. Jeg har heller strikket litt, jeg også. Har massevis av garn som skulle vært brukt til noe, men jeg rekker nok ikke over alt. Får vel gi bort en del der også :)

Takk for hyggelige kommentarer, forresten. Og dere som lurte på hvor vi flytter: Vi flytter til Vestlandet. Hjem dit jeg kommer ifra :)

Nå skal jeg nyte siste rest av ferien.

Flytteplaner

Fire glass rødvin, marsipanegg fra Anthon Berg, noen timer med påskekrim, og jeg var in the mood for litt jazz og grising med dabbere og tusj i går kveld. Heldigvis har ikke herr Boop noe imot jazz heller, men jeg tror kanskje det noen ganger blir litt for mye. Slik som nå nettopp, da jeg hørte at han hadde satt på sin egen musikk ute på rommet sitt, i håp om å få seg en pause fra mine plater (som kanskje har blitt spilt tretusen ganger de siste årene).

Nå er huset ryddet (ihvertfall de delene jeg trenger å se). Jeg har sjenket meg et glass vin (det er lov å drikke vin på ettermiddagen. Ihvertfall i påsken. Steiken står i ovnen (mannens prosjekt. Skal ikke ta på meg æren for noe matlaging ;-) ) Det er Skjærtorsdag. Det er påske på ordentlig.

-Mamma, hvorfor heter det SKJÆR torsdag.
-Det husker jeg ikke, vennen.
-Åh, nå vet jeg, mamma. Det er fordi Jesus døde da!
(Se for deg en storøyd 6-åring som gjør voldsomme skjærebevegelser med hendene)
-Uff, vennen. Jeg tror ikke det er derfor. Det var ikke Skjærtorsdag han døde, heller. Mamma skal finne det ut for deg.

Vi har fått oss ny bolig fra sommeren! Jeg ble så glad da jeg fikk svaret her om dagen. Tre soverom, stue, kjøkken, bad, gang - hele pakka. En koselig liten blomsterhage. Midt mellom sjøen og "mitt" fiskevann (bare 50 meter i hver sin retning!). Det betyr at jeg kan ro når jeg vil. Jeg elsker å ro... Jeg kan ro i timevis - og det er super trening for armene.

Vi flytter i juli, og idag har jeg prøvd å finne ut av priser på flytting. Flyttebyrå er altså veldig dyrt! *sukk*. Jeg tror kanskje vi heller leier en stor bil. Jeg tror vi skal klare å stue alt inn i en stor leiebil. Jeg har tenkt å kvitte meg med mye. Massevis av barneklær skal sendes til mer trengende i Latvia. Kassevis med bøker, kjøkkenutstyr og leker skal til loppemarked. Håndarbeidsting skal sorteres og gis bort til folk som bruker det. Jeg kjenner at jeg gleder meg. Ikke så mye til flyttingen, men til å bli ferdig med det.

Jeg sover dårlig om nettene nå... Det er sikkert mange grunner, jeg grubler alltid på litt for mye. Men de siste nettene har jeg flyttet litt for mye i hodet mitt. Tenker på alle slags småting som ikke betyr noe, egentlig. Skjerp meg.

Ups... jammen er ikke vinglasset tomt allerede. Hmmm... Det er påske. Jeg fyller i et nytt, jeg. Og så finner jeg frem kryssordbladet og kryper opp i sofakroken :-)

Gamle skatter, nye skatter.

Etter jobb idag hadde jeg litt tid til overs før bussen min gikk. Jeg hadde sånn halvveis planlagt en tur til Kid, for å finne meg en påskete duk, men på veien oppdaget jeg at bruktblad-butikken (som jeg av en eller annen grunn trodde var blitt borte) var åpen. Jeg kom meg aldri til Kid, og det var kanskje like greit, for det er jo mye mer moro med gamle blader (Allers fra 1957 og 1959) enn med påskete duker. Det er slett ikke sikkert at disse bladene overlever helgen her i huset. Jeg planlegger nemlig å klippe i dem... Ja, jeg vet det er grusomt, men jeg føler meg litt i det grusomme hjørnet, og jeg har veldig, veldig lyst å lage noe av disse (og bare sånn at alle vet det: jeg bruker vanligvis aldri, aldri å klippe i stykker gamle bøker og blader).

Flere egg... fløyelsbånd og blonder. Kritthvit maling og hvite fjær... Elsker denne stilen - må lage flere sånne, kjenner jeg.

Mini-Boop fikk sitt første kamera i bursdagsgave. Det er selvsagt rosa. Hun har allerede dokumentert hver detalj i huset. Maleri, leker, bøker, sko, tilogmed sin mor i dyp søvn klokken seks om morningen (det er det verste jeg har sett!)

Bursdagsfeiringen gikk fint. Alle oppførte seg pent. Alle lo hysterisk av selvlagde vitser rundt bordet, ingen likte sachertorte (ihvertfall ikke når de heller kunne få iskake), alle spiste to pølser hver og alle fikk godtepose. Alle ville se High School Musical på dvd, og alle var lei av å se på etter 10 minutter når de alle hadde blitt enig om hvem som skulle være Gabriella og hvem som skulle være hun slemme, blonde. Alle gjemte seg bak sofaen når de skulle hentes hjem, og alle ble funnet (noen hadde kanskje hybelkaniner med seg hjem til påske).

Og når vi snakker om kaniner og harer og sånn... SE! Se hva Anette kom innom og ga meg på jobb! Snillingen! Og du vil ikke tro det, men hun har laget den selv. Å, den er så søt. Jeg vet at det er godteri inni, men jeg kan jo nesten ikke åpne den, for posen også er så fin. :) :) Takk, Anette!

Nå er det bare to arbeidsdager igjen før jeg tar påskeferie. Jeg skal jobbe mandag og onsdag, men onsdag kl 14 er det ferie, og jeg kjenner at jeg gleder meg noe vanvittig til bare å gjøre ingenting i fem dager. Spise marsipan, drikke litt vin på kvelden, lese, scrappe og gå tur (Jeg og mini med hvert vårt kamera!). Vi skulle egentlig reise bort, men jeg avlyste det. Kjenner at jeg trenger å ikke måtte stresse med noe i påsken.

Påskeegg #1

Noen ganger er det fint å ha noe småpirk å gjøre på for å beholde vettet. Jeg føler kanskje at det blir noen påskeegg i år...

Minnerikets Crop Night

Minnerikets minnerike crop night var igår. Jeg hadde store planer om å delta, men av en eller annen grunn sovnet jeg på sofaen etter første LO. Jeg tror kanskje det var den dårlige belysningen under Earth Hour som fikk meg så trøtt. Men jeg fikk altså laget en krokus-LO etter Gydas skisse :-) (Papir fra Jillibean Soup). Den andre laget jeg i dag. Trodde jeg var ganske tidlig oppe, til jeg skjønte at resten av verden hadde skrudd klokka frem. Men det må ha vært tidlig nok for meg, for jo mer jeg ser på den nå, jo mer tror jeg kanskje at bildene er fra 2007, muligens tilogmed 2006. Spesielt siden vi ikke var hjemme i påsken ifjor... Akk... det er ikke første gang jeg roter med årstall (ugle-papir fra Pink Paislee).

Godjenta mi er seks år i morgen. Hannah Montana-stæsj er kjøpt inn for anledningen. Det blir Hannah-dekor overalt. Alle gode forsetter om å skjerme henne for all mulig påvirkning er kastet ut vinduet. Hun krangler allerede om frisyrer om morningene. Jeg fant knust, lilla øyenskygge over hele badet her om dagen. Jeg ser for meg en uendelig lang tenåringsfase... de neste fjorten år.

Hauggamle tegninger

Jeg har rotet i gamle esker i kjelleren. Jeg har egentlig lenge tenkt på å finne frem gamle tegninger fra den gang jeg var ung og hadde all verdens tid, men det har blitt utsatt og utsatt. Nå har det seg slik, at jeg har en stesønn på 17 som alltid har hatt stort talent for tegning, men han har vegret seg for å prøve noe annet enn blyant (og da helst vanlig HB-blyant...). Så i går fant jeg ut at jeg kunne vise han noen av mine gamle tegninger, som stort sett er tegnet med kull.

Det var morsomt å se dem igjen. Noen av dem tegnet jeg da jeg var nitten. andre er nok nyere, men de siste ti årene har jeg ikke tegnet på denne måten i det hele tatt. Kjenner at det frister litt å prøve meg igjen. De to blå er akvareller, og den nederst i hjørnet er blyant (derfor litt gjenskinn i bildet).

Jeg tror jeg lykkest i å få han til å prøve kullstift, men jeg tror kanskje det som fascinerte gutten mest var enkelte av motivene... hahaha... Dette hadde han nok ikke trodd om sin gamle, kjedelige stemor! (gosj, håper ingen blir støtt av bildene, forresten...)

(scrapperen i meg er mest opptatt av de kule rivekantene fra noen av skisseblokkene, og de gulnede tapemerkene på noen av bildene...)

Livet går ellers sin vante, travle gang. I helgen var vi selvfølgelig på messen på Exporama med butikken. Vi pakket ned i to dager, kjørte alt opp på fredags ettermiddag, rigget stand til klokken ti om kvelden, hadde to hektiske og morsomme dager på messen (møtte massevis av hyggelige folk, demonstrerte massevis av kule Promarkers, drakk massevis av vann og brus, solgte massevis av lekre papirer og andre varer, kjøpte massevis av lekre papirer og andre varer), pakket ned hele standen, kjørte det tilbake til butikken, og har brukt tre dager på å pakke ut alt sammen igjen. MEN - det er supergøy hver gang!

Helgen før var jeg hjemme hos foreldrene mine på Vestlandet. Min mor hadde fødselsdag, og for en gangs skyld ble det skikkelig feiret (Vi er vanligvis ikke en familie som feirer så mye). Men mamma fortjente en skikkelig feiring, og det fikk hun. 65 gjester, masse god mat, masse god drikke (kanskje litt for mye for meg... haha). Jeg avsluttet kvelden med å synge Green, green grass of home i mikrofon på scenen, og en hel del andre sanger som jeg ikke visste at jeg kunne engang. Flis fortalte meg etterpå at jeg minnet om mr. Bean i den episoden hvor han synger halleluja i kirken, og bare kan refrenget. Jeg kan levende forestille meg hvor aldeles latterlig jeg må ha fremstått. (Så levende at jeg nektet å gå ut blant folk de neste to dagene...) Men det var seriøst gøy.

Men miniboopens bursdag nærmer seg - igjen, og denne kvelden skulle brukes til invitasjoner, så jeg har egentlig ikke tid til å sitte her og skravle. Takk for at du tok deg bryet med å stikke innom.

Har du fått med deg at to av Prima-dt-jentene (Jen Starr og Tracie Hudson) kommer til butikken vår og holder kurs 28. april? Sjekk ut bloggen vår! (kursene fylles opp raskt!)

Avslutter forresten med en LO jeg laget før messa. Det er barnebarnet til sjefen som er avbildet. Magnus (er han ikke supersøt?) Med den genseren er han såklart utnevnt til butikkens maskot :) (papir fra Papirdesign)

Balansekunst

Bildene er fra en fin sommerdag i fjor. Å, som jeg savner sommeren akkurat nå. Bare tær i gresset, kald hvitvin i glasset, melonbåter og blomstrende syrin og peoner... Det føles veldig langt frem i tid. Men av erfaring vet jeg at tiden går fort, og før vi vet ordet av det er det juni igjen.

Jeg sliter egentlig ikke med å få tiden til å gå. Det er verre å få den til å strekke til. Jeg er nok ikke strukturert nok... Men på søndag fikk jeg gjort mye. Litt ommøblering måtte til, et rom måtte tømmes for rot, og innredes på nytt. Jeg fikk kastet mye skrot, men ikke nok. Og jeg har verdens mest rotete (eller rotende) familie! Og jeg tuller ikke! Jeg roter selv, men bare i scrappekroken og ved siden av min egen seng. Men resten av huset... Kan noen være snill å gi meg litt styrke? Jeg rydder de samme tingene bort, omattatt og omattatt, til jeg kjenner at jeg er på randen av å leie container og kaste rubbel og bit!

Og idag vasket jeg. Jeg vasket ihvertfall litt. Helt til jeg kastet vaskefilla i do. Ja du leste riktig. Og dette burde jeg kanskje ikke si, for jeg fremstår vel som lettere treg i hodet, men det skjedde altså. Jeg skulle slippe den oppi vaskebøtta - og før jeg visste ordet av det, hadde jeg kasta den i do. Ikke at det er så rart. Det kan sikkert skje den beste. Det som gjorde meg bekymret for min egen tilstand, var at jeg lenge sto og så på den, og lurte på hva som var galt i det bildet...

For dere som lager kort: Jeg har en utfordring i "Boops lune krok" inne på Minneriket. Bli med da! Fristen er ikke før på søndag, så du har mange dager på deg til å lage noe.

Skitur

Vi har et nydelig vær om dagen. I dag var vi på tur med både ski og akebrett. Det vil si, mini-boop hadde ski og akebrett. Mine ski er på Vestlandet, og der skal de få bli til neste år ihvertfall. Vi er heldig som har en flott golfbane i nabolaget. Den er perfekt for aketurer og skiturer nå om vinteren, og det er mange i nabolaget som benytter seg av området nå.

Det blir nok en tur i morgen også, hvis været holder seg bra.



Det er fint med vinter når snøen ligger hvit og fin som nå. Kjipere er det med isen som ligger akkurat der den ikke skal være. Noe jeg oppdaget seint mandags kveld da jeg sklei øverst i trappa vår (som selvsagt er av skifer) og raste hele veien ned. Jeg har vært gul og mørkeblå og lettere mørbanket siden. Men det kunne gått verre, og vi har i det minste vært flinke med å salte etterpå.




Jeg har forresten langhelg, med fri både igår og idag. Det var ganske deilig akkurat nå. Men dagene flyr avgårde, og jeg får ikke laget så mye som jeg gjerne skulle. Men litt kort blir det innimellom. Du kan se dem på min andre blogg (Cards by Boop).

Bit for bit...

Som liten fikk jeg nesten alltid puslespill til jul. Dette var ofte den gaven vi fikk åpne litt tidligere på dagen, slik at vi hadde noe å gjøre på frem til julekvelden. Puslespill er et perfekt tidsfordriv når ventetiden blir litt for kjedelig. Jeg husket dette i siste liten nå før jul, og fikk kjøpt et til mini-Boop. Jeg var redd 150 biter ble litt for vanskelig, men det gikk fint. Og Bambi på isen er jo bare en av de søteste tegnefilmene ever! Spesielt digger jeg Trampe.

Papirene og chip-figurene på denne LOen er fra Sassafras Lass. Digger du ikke bare disse papirene? De minner om min barndom. Åh... den som bare var barn igjen!

Boop is Scrapping the Music too...

... For det kan hun jo ikke la være, når oppgave #2 (Scrapping the Music - på norsk) er med låt fra et av hennes favorittband. Et grusomt bilde på denne LOen, men så er det heller ikke bare Tiden som får rynker her i gården.


Tekst og inspirasjon fra Dum Dum Boys' "Englefjes"
[...Tiden får rynker
den er lett som en fjær
Blåser bort mens jeg venter
lister seg ut mens jeg sover...]

Forsetter og sånn

Bare innom og ser til bloggen min, som stort sett har lagt brakk dette året også. Har nå kommet noen timer ut i 2009, og det ser foreløpig lyst ut. Solen skinner i det minste. Eller gjorde ihvertfall, før mørket falt på.

Som vanlig har jeg lite å fortelle. Jeg kunne sikkert fortalt mye, men enkelte ting er best å holde for seg selv. Året kom og gikk. Jeg jobbet, mannen jobbet, mini-Boop gikk i barnehagen. Ingen store omveltninger i den hjemlige sfære.

I julen var vi på vestlandet. Det er alltid godt å møte familien, og i år var vi så heldig å være samlet hele gjengen, selv om vi var delt opp i to leire på selve julaften.

Jeg har vanligvis ikke nyttårsforsett, men i år har jeg faktisk flere. Jeg skal bli flinkere å kildesortere, og så hadde jeg ett som jeg allerede har glemt (tror det var noe om at jeg skal lage middag oftere). Og så skal jeg slutte helt å røyke (noe som burde vært enkelt, siden jeg egentlig ikke røyker sååå mye). Og så har jeg et par forsetter som er veldig viktig for meg, men som jeg nok heller ikke vil dele. Jeg bare håper jeg klarer å gjøre noe med dem.

Apropos det å lage middag: Jeg ønsket meg en spesiell kokebok (Jamie Oliver: Jamie Hver Dag) til jul. Og jeg fikk den! Det betyr at jeg MÅ lage middag ihvertfall noen ganger. For en tid tilbake hadde jeg påtatt meg det dristige vågestykket å lage pizza til familien. Sannheten er at jeg faktisk er ganske flink å lage pizza, når jeg først er i siget. Men det hører med til sjeldenhetene at jeg er i dét siget. Så lenge siden er det, når sant skal sies, at mini-Boop ikke kunne huske å ha sett det før. Hun stirret storøyd på meg mens jeg sto der og la på fyllet:
-Hva gjør du, mamma?
-Jeg lager pizza.
-Lager du pizza? ramlet det vantro ut av henne.
-Ja, er nå det så rart? svarte jeg litt småirritert.
Småirritert fordi jeg nok følte det litt pinlig at hun ikke kunne huske å ha sett meg kokkelere før.
Ungen forsvant noen minutter, men så kom hun tilbake, snikende rundt hjørnet:
-Mamma?
-Ja?
-Eh... Du vet at den må inn i komfyren også, ikke sant?

Stakkar, lille, skjønne unge. Er det rart at mor ønsker seg kokebok til jul? Og at jeg fantaserer om å bli en ny og bedre husmor dette året? (La meg bare ha det sagt, for de som ikke vet det: Her i huset spiser vi både godt og mye og ofte, selv om jeg er udugelig ved grytene. Husfar svinger seg på kjøkkenet flere ganger for dag. Man vil jo ikke at noen skal tro at ungen går rundt og sulter, eller lever på nudler alene)

Men nå avslutter jeg her. Det får være MÅTE PÅ blogging!

Og selvsagt:

GODT NYTT ÅR!

Sommer i hvitt / En flyndre sier hei

Det er sommer, jeg har ferie, og jeg er full av energi! Det er så mye jeg vil gjøre, at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne. Jeg har endevendt garderoben min, og kastet sikkert 75% av alle klærne mine. Utrolig hvor mye man tar vare på, i tilfelle rottefelle. Men ikke nå mer. Nå kaster jeg, og jeg kaster. Jeg kaster fra klesskap, fra bokhyller, fra kjeller og fra kjøkkenskap...

(...og herr Boop? Hvis du leser dette... Husker du den øsen du lette etter her om dagen? Jeg har kastet den!!!! Bwahaha! Og alle de stygge skjeene og gaflene.
Kastet!
Borte vekk.
Gone forever!
Og bare vent. En dag du ikke er her, står klesskapet ditt for tur.... *evil grin*)


Uff, nei nå var jeg ondskapsfull igjen... Ikke rart jeg må prøve å balansere det med å scrappe i uskyldshvitt. Jeg tror det er den nye dillen min. Hvitt og lyst og fagert skal det være. Ihvertfall denne uken. Og snille, oppløftende, motiverende ordtak og sitater. Og en gaveeske som jeg kan gi til noen som fortjener det. (Jeg elsker cricuten min. Har jeg sagt det før?)



(Husk det, Boop.)



Lurte du på hvem flyndren er? Det er meg. Jeg har solt meg. Jeg hater å sole meg. Det er det kjedeligste i verden. Derfor må jeg alltid ha noe å gjøre mens jeg sitter og frityrsteiker, og da er det greit å skisse og å tegne. Det er det jeg har gjort, men jeg glemte å snu meg. Nå er jeg brun og brent på ene siden, og hvit på andre siden. Som en flyndre.

Veldig lekkert.
yummi.

Ommøblering av scrappekroken

Om få dager har jeg ferie... Jeg føler meg ikke helt klar for ferie ennå. Men hvis været blir fint, kan jeg kanskje jobbe litt ved hagebordet, og samtidig ha ferie?
Kanskje ta små pauser med hagearbeid, og en tur til byen iblant. Men dersom det skal bli julestempler i tide til jul, så er jeg altså ikke helt klar for ferie akkurat nå.

Men en liten tur til Vestlandet blir det vel. Jeg må jo svinge fiskestanga litt i sommer også.

Som vanlig har jeg nesten ingenting å blogge om. Men jeg kan fortelle at jeg ommøblerte litt igår. Jeg skadet meg litt i samme slengen, så nå går jeg rundt med en blå skulder. Vel, nok om det - skadene mine skal jeg holde for meg selv.

Men ommøbleringen: Det hadde seg slik at det sto et gammelt skap i kjelleren, og så fikk jeg tilbud om et annet skap også, som jeg kunne ha stæsjet mitt i. Så for å bære to fluer i en smekk, eller-no-sånn, så ble begge skapene vasket og flyttet opp i scrappekroken igår.

De matcher ikke helt sammen disse skapene, for de er både forskjellig i stil og i farge. Men hellige makaroni! Jeg fikk plass til nesten alt stæsjet mitt der

(ihvertfall nesten halvparten...)

Og siden jeg først var igang, puttet jeg masse stæsj i krukker og glass, og fikk kastet masse, masse plasskrevende emballasje.

Her er forresten også en LO jeg laget for litt tilbake. Hendene på bildet tilhører Mini-Boop og fetteren hennes. :-)

LekeLO

Jada, jeg vet jeg var lenge borte. D.v.s. - det var noe her, men vips var det borte, og så mistet jeg litt lysten til hele greia. Og ærlig talt, jeg vurderer å droppe hele bloggen. Men samtidig så plager det vel ingen at den ligger her i et hjørne av verdensveven, stille og forlatt...

Tenk at sommeren allerede har vært her, for så å kanskje bare passere og ikke komme tilbake? Hvem vet - det kan være kalt og guffent og luggesol resten av sommermånedene nå. Etter den 17. mai vi hadde, er det ingenting som vil forundre meg.

Jeg har egentlig ikke tid til å blogge, for jeg har tre tusen ting å gjøre, og tre tusen ting å rydde opp før jeg legger meg. Så jeg får heller stikke innom en annen dag.

Over ser du dagens lek med dabbere, masks, blomster og papir.

Skjelett, marihøner og litt do-prat.

-Du skal få bestemme helt selv hvordan vi skal pynte til bursdagen din! hører du deg selv si, mens du inni deg smiler et lurt smil. Du vet nemlig at enhver jentunge på fem vil velge rosa barbie-tema, og du vet at alt du trenger er en kjapp tur innom Nille i lunsjen, for der har de alt du trenger til en veldig billig penge.

-Kan jeg velge helt, helt selv?
-Jepp! akkurat det du vil! (Nille, here I come...)
-Åhh...! Da vet jeg det, mamma! Skjelett- og Marihøne-bursdag!!

(Skjelett og marihøne?? What the...? Hva skjedde med Barbie? Hva skjedde med Nille?)

-Sikker på du ikke vil ha Barbie-bursdag?
-Nei! Skjelett-bursdag!! Og marihøne!
-Lynet MacQueen, da?
-*fnis* Nei, men mamma da..! Det er det jo guttene som har!

(Jeg grubler. De eneste skjelettene jeg har i skapet, skal forbli nettopp der.)

-Men mamma vet jo ikke hvordan man pynter til en skjelett-bursdag?
-...og marihøne, mamma. Vel, vi bare maler skjeletter på veggene og over alt, liksom!
-Nei, det tror jeg ikke er en god ide, vennen min.
-Åh! Men jeg vil jo ha en skjelett-bursdag!!!

*gulp*

Hva skal vi stakkars foreldre i tidsklemma gjøre?
Det første jeg gjør er å utsette mer grubling til i morgen. Skyve det foran meg, og heller panisk finne på noe lurt i helga.

Vel overstått påske forresten. Jeg var litt incommunicado i påsken da jeg var på vestlandet. Det var en fin tur, og selv om været var litt opp og ned, var det for det meste fint (og kaldt!). Vi holdt på å blåse av ferga første dagen, både jentungen og jeg. Det blåste sidelengs snøstorm før vi la til land, og et øyeblikk så jeg meg selv som Mary Poppins, flyvende avgårde i høyhælte støvletter og sort kåpe, med en unge hylende i hånda. Vi hadde nok ikke flydd langt, den halvt hevede baugen ville nok fått meg raskt ned på bakken igjen.

Etter en lang, lang togtur på onsdag, var vi hjemme igjen. Da hadde dagen startet med en ny (roligere) fergetur, en halvtimes biltur, som ble avsluttet med en bilsyk femåring som spydde over hele seg, klesskift i vegkanten på motorveien, kjapt møte med svigermor, og så åtte timer med tog. Kryssord er verdens beste tidsfordriv på tog, men ikke lett når man skal underholde og svare 200 ganger på om vi snart er fremme. Derfor ble det lite kryssord denne gangen. Første gangen jeg svarte på om vi snart var fremme var ved Arna stasjon. Fem minutter etter at vi forlot Bergen.

Toalettene på gamle tog er forresten ikke laget for folk som følger barn. Eller barn i følge med voksne om du vil. For det første - du kommer deg nesten ikke inn der når du er to stykker. Og så er det nok ikke lett for enkelte å treffe riktig når toget er i bevegelse, så man skal jammen se hvor man plasserer hender og føtter også - uten å gå for mye i detalj. Og når vi først er inne på det - togfolka har ihvertfall forstått én ting. La for himmelens skyld dørene i så små rom gå utover.

Skal man følge en unge på do på ferga, kan man risikere å bli med noen ganger tur/retur over fjorden. Det er et puslespill å komme seg ut av et rom på én kvadratmeter, inkludert doskål og vask, når døra går innover. Kommer du et sånt dilemma, kan det være verdt å vite at jeg kom meg ut av klemma (bokstavlig talt) ved å få ungen til å stå oppå dolokket mens jeg fikk åpnet døra nok til at vi kunne smyge oss ut.

At det går an å ha så mye å si om toaletter. Ja, jeg kunne fortsatt og fortsatt... nevnte jeg mangelen på papir? Nei, det glemte jeg - men det kan være det samme. Jeg oppdager vanligvis sånt tidsnok. Stakkar sjel som ikke gjør det. Tenk å sitte midt på fjorden og oppdage noe slikt.
Jeg vil ikke tenke på det engang..

Nå skal jeg tenke på skjeletter og marihøner.

snakkes snart.

Look who's talking - again!

Oisann. hele fire stykker som slet seg gjennom monologen min her om dagen. Takk til dere for at dere hørte på meg... Jeg trodde ikke det var noen som besøkte denne bloggen lenger, nesten.

Helgen har kommet og gått. Jeg har ikke fått gjort halvparten av det jeg skulle denne helgen. Jeg vasket 3,5 vinduer, og så var jeg lei av det. Jeg hadde nok ikke vasket dem engang, hadde det ikke vært for at solen fant ut at den skulle skinne ekstra på akkurat mine vindu, og avsløre trehundreognitti klissete håndavtrykk og litt lim etter ymse klistremerker som har blitt klistret der de siste ukene.

Og så har jeg laget ett - 1 - kort. Sukk... jeg skulle være skikkelig effektiv, og lage 20 konfirmasjonskort, men det får bli i morgen - eller dagen etterpå... Jeg laget ett Magnolia-kort som kan sees her, dersom du har interesse for det.

Resten av helgen har gått med til å jobbe med neste kolleksjon fra Papiliostamps (som blir helt annerledes enn de tidligere). Og dette er foreløpig en hemmelighet jeg deler med dere få sjeler som besøker denne bloggen. (Jeg er veldig happy med denne så langt!)

Tenk at det allerede er påske igjen! Ja, jeg vet at påsken er litt tidlig i år, men likevel... Det var jo nettopp forrige påske. Jeg skal en tur hjem til det vakre vestland, og jeg gleder meg til det. Påsken handler så mye om tradisjoner og vaner, og det er alltid der "hjemme" det er mest påske for meg.

I mitt forrige innlegg nevnte jeg et program som - ja - går (gikk) på Discovery channel.. Jeg er håpløs når det gjelder disse kanalene. Jeg vet ikke hvorfor, men med en gang klokken passerer tolv om kvelden, så må jeg liksom bytte over til Discovery, Discovery travel & living eller Nat. Geographic. Jeg vet at det er mange som meg der ute - men har dere merket en ting? Det er ikke det samme på dagtid! Det er så rart. Man kan se på krabbefiskere med den største interesse klokken tre om natten, men forsøker du å se det samme klokka fire om ettermiddagen så er det bare det dølleste ever!

Når det gjelder fiske, så ser jeg ikke sånne program p.g.a. dramaet, men mer bare for å se de høye bølgene. Jeg føler nesten jeg kan kjenne lukten av sjø når jeg ser det synet, og jeg elsker lukten av sjø. Jeg skulle gjerne ha fisket hele året (Det må være en rest av nordlending i meg etter den delen av slekta). Det er merkelig - jeg er ikke akkurat den mest tålmodige. f.eks. holdt jeg nesten på å smelle hele laptopen i veggen idag, da den ikke kunne finne scanneren samme hva jeg gjorde. Men når det gjelder fiske, kunne jeg sikkert sittet i to døgn i strekk uten å få et eneste napp. Jeg er alltid sikker på at dersom jeg venter bare 10 minutter til, så napper det, og hvis ikke, venter jeg bare 10 minutter til. Jeg har en engels tålmodighet når det gjelder fiske, men bare der.

Forresten. En ting til: Liker du sangen Betty Carter synger på siden her? Jeg glemte å si så mye om den sist. Den er av Kurt Weill, og finnes på CDen September Songs, som er en herlig samling av Weill-låter med kjente musikere som Elvis Costello, PJ Harvey, Nick Cave, Lou Reed m.fl. Jeg har hatt denne i hus i flere år, og er kjempeglad i den.

Jepp. Så fikk jeg jammen lirt av meg en del i dag også.

Telle sauer, eller skrive tull?

Jaddajaddajadda... jeg er en skikkelig elendig blogger. Jeg trodde jeg skulle bli bedre, men det ser ikke ut til at noe virker. Med tre blogger, hvor alle tre blir mindre og mindre oppdatert, er det tydelig at jeg bare rett og slett s**er i blogging.

Nå har jeg lagt inn Betty Carter på siden her, slik at jeg kan lokke meg selv inn her, og kanskje bli fristet til å skrive noe i blant. Eller jeg kan gå til plan B, og skrive til krampa tar meg nå, og med god samvittighet vente i noen måneder til før jeg blogger igjen.
Du står ved et veiskille her: Du kan velge å lukke øya halvveis igjen, dempe belysningen, lene deg godt tilbake, og lytte til Lonely House mens du nipper til et glass rødvin (eller brus om du er av den typen). Eller du kan velge den noe mindre atraktive ruten, og lese videre når jeg nå skal skrive altmulig om absolutt ingenting verdt å vite.

Ok...
kremt...
(hva er det egentlig folk skriver om i bloggene sine?)

La meg begynne med... Ja! Jeg gjorde mitt tapreste forsøk på å starte et nytt og bedre Martha Stewart-liv. Scroll ned, så vil du se at jeg faktisk har filtet tilogmed. Og jeg gjenoppdaget makramé her for litt siden. Ikke fordi jeg egentlig liker det, men fordi jeg fant ut at det var en ting man absolutt bør kunne hvis man skal være som Martha Stewart, og slik at jeg en dag kunne ha en blogg hvor jeg viste frem mine fantastiske makramé-kreasjoner. Etter 30 nesten like armbånd (som luktet kumøkk - ja, hamp lukter kumøkk - jeg anbefaler ikke å smykke deg med hamp en kveld på byen), ga jeg opp det prosjektet. det ble rett og slett litt kjedelig i lengden - over, over, under, gjennom, bladibla, omattatt og omattatt. Men jeg lærte meg ihvertfall å lage makramé, og det kan bli nyttig dersom jeg en dag finner ut at jeg skal bli sjømann (visste du at det var sjømenn som startet med makramé? Du kan altså klandre sjøens helter fra fortiden for de skrekkelige uglene og hengeplante-dingsene du måtte knyte i formingstimene - makramé er ikke oppfunnet av damer med sans for nips.) Men all ære til Martha og alle som er som henne (innerst inne har jeg fremdeles en drøm om at jeg kan bli en del av den klubben...)

Og så var det den politiske perioden... Den begynte med at jeg satt ved middagsbordet og diskuterte verdensproblemer slik jeg ofte gjør. Det vil si, jeg diskuterer egentlig ikke. Jeg bare forteller hvordan verdensproblemer lett kan løses hvis ting bare ble gjort på min måte. Det var da jeg fant ut at bloggen min måtte bli et sted for mine politiske ytringer, og hvis bare folk kom og leste det jeg skrev, ville jeg bli valgt til ny statsminister på flekken, og jeg ville bli hyllet som den som løste alle verdens kriser på rekordtid - og dette hørtes så slitsomt ut, at jeg fant ut at det nok var best å holde meningene mine for meg selv. Dermed ble min politiske bloggekarriere avsluttet før den begynte (og det var kanskje like greit, for det er egentlig mer enn nok av slike blogger der ute).

Andre tema:
Filmer: Ser nesten ikke filmer, og de jeg ser er så gamle at ingen gidder å lese om dem.
Musikk: Hører ikke spesielt mye musikk, og den jeg hører er så gammel at ingen gidder å lese om den.
Bøker: Leser faktisk litt bøker, men de jeg leser er så gamle at ingen gidder å lese om dem.
Mote: Bwahaha

Men dette er min blogg, og jeg kan skrive om det jeg har lyst til, og så lenge ingen sikkert gidder lese, likevel, så kan jeg avsløre skikkelig pinlige detaljer om meg selv...

...Som at et av mine favorittprogrammer på tv handler om folk som fisker krabbe i Beringhavet. En gang i uka, når resten av verden sover, finner jeg frem min mørke sjokolade og ser på skikkelser i oransje oljeregntøy som kaver rundt på våte, isete dekk og drar opp krabber. (Ja, jeg nevnte jo at jeg trente til jeg kanskje en gang blir sjømann!)

(Nå er jeg skikkelig lei av å skrive, altså)

Jeg merker at blikket mitt oftere og oftere søker tv'en, i et desperat ønske om å finne noe som kan få meg bort fra min plan om seks måneders blogging i ett innlegg. Men fytti katta, det er masse rart på tv om natten. F.eks. utallige program om oppussing. Når ble dette som en slags idrettsgren som skal fullføres på kortest mulig tid? Hvem vil vel ha besøk av noen som sier de skal fikse opp hele huset ditt på under en time? Enhver raring skjønner vel at sjangsen er stor for at resultatet blir deretter. Hadde noen "overrasket" meg med knall lilla soverom, og stuevegger av trespon... la meg bare si det sånn, at de hadde ikke ønsket å overraske meg flere ganger.

Nei, nå gidder jeg ikke mer. Det er ikke noen som har lest helt hit likevel. I så fall er de rarere enn meg. Så jeg sitter her - i min blogg - lonely house.

God Jul!

Julefreden senker seg. Det gjenstår egentlig ikke så mye. Skal bare legge på noen nye juleduker, og feie over gulvet, og så kan det bare bli jul.

Jeg ønsker dere alle en riktig god og fredfull julehøytid.

The Nativity with Donors and Saints Jerome and Leonard, ca. 1510–15
Gerard David (ca. 1455–1523)

Needlefelting

I finally got around to try needlefelting. So much fun - endless possibilities! I've been wanting to try this for over a year, but kept putting it of, because I thought it was lots of work. It wasn't. It was so quick and so easy, I did these while watching my fav tv-shows this weekend.

I was really happy with the tiny bowl I made. I want to make a small bird that can rest on it's edge. The shroom is for a friend - it's a small broche.

Also a layout with title made with my new Cricut Expression. I love my new Cricut! Birthday-present to me from... well - me.

Sheepish?

Ikke så ofte jeg scrapper lenger, for tiden strekker aldri helt til. Men nå har jeg ihvertfall fått laget en LO etter Smultringunns (Ingunns) skisse hos Pencil Lines. Det er gøy å scrappe - jeg må bli flinkere til å rydde tid.

Layout made after Ingunn's sketch at Pencil Lines this week. Great sketch!

What?

Ja, nå står ikke verden til påske... Jeg har scrappet igjen! Jeg gikk nok litt over the top med glitter og bling her, men sånn går det når man tabber seg ut og må dekke til ting.

Jeg har langhelg, og har spredd meg utover stuen med stempelsaker og scrappesaker. Sånt gjør meg lykkelig og glad, selv om det regner ute og er kaldt og ekkelt.

Innen få uker kommer stemplene mine. For de som lurer, så vil de bli solgt gjennom meg, og gjennom Steffens. Gleder meg uhemmet til å se hvordan de blir når de er ferdig. Planen er at de skal være klare til messa 20.-21. oktober.

Håper alle har en flott helg!

Preparing for Christmas

It's been ages since I last updated this blog. Sorry about that. But hey, it's August, and I guess it was about time I started preparing for christmas - don't you think? I've made a christmas card today (you can see it on my other blog Cards by Boop).

I've also been crocheting a bunch of these snowflake-ornaments (design by me :-) ) And I've bought some nice New Zealand-felt, that I'm using for some really cute hearts and birds. I am just so full of ideas right now, but I have no idea how to get time for it all before December!