Jeg har forresten lagt til litt inspirerende linker i margen her. Det vil komme flere etterhvert.. Jeg har så mange bokmerker at jeg har mistet helt oversikten.
17. mai kom og gikk slik den vanligvis gjør. Toget marsjerte forbi, og vi sto og kikket på med flagg i rødt, hvitt og blått og ropte hipp-hipp og det man ellers roper på sånne dager. Vi spiste rømmegrøt og spekemat, og var så norske vi maktet i noen timer.
Få timer igjen nå til feiringen av 17. mai er i gang. Bunaden er hentet frem fra skapet, men som vanlig må jeg frem med strykejernet midt på natta for å stryke bunadsskjorta. Jeg er like sent ute hvert år!
Bringeduken har jeg fått i gave for lenge siden. Den er laget av mammas venninne. Mønster og stoff til hardangersømmen på forkledet har ligget klart her lenge, men dagene har bare for få timer... Vanlig problem, er det ikke?
Det er helg! Jippi! Jeg har store planer om å være effektiv i helgen (men det har jeg alltid, med vekslende resultat). Jeg har en halvferdig LO ventende på scrapperommet, masse nye stempler liggende på lur som må testes ut (blant annet et sett clearstamps til 32,- kroner inkludert akrylkloss. Helt utrolig, for stemplene er faktisk råfine. Sånt gjør meg så glad! ) I tillegg har jeg nyfunnede hekleoppskrifter fra nettet printet ut, masse restegarn og sjokolade i skapet. Alt tegner til å bli en fin helg.
Yey! Ferdige amigurumi'er! Soppen heklet jeg på bussen til og fra jobb - fort gjort i en port, og helt uten mønster.
Grisen ble til under Desperate Fruer i går kveld, etter mønster av KristieMN på Crochetville. Er den ikke søt? Og den var veldig, veldig enkel å hekle, altså. You can do it too! Jeg digger disse dillene mine.
Så var vårens messe over, og vi kan puste ut etter en begivenhetsrik helg. Slitsomt, men morsomt er det med disse messene. Det er gøy å treffe folk man ellers ikke ser så ofte, og myse på produktnyheter og vekke inspirasjonen litt ute blant en stor del av Norges ivrige scrappere. Jeg hadde jo tenkt meg på treff hos Tone på Alnabru på lørdagen, men beina mine ville det annerledes etter en lang dag på Steffens' stand, og etter en lang fredag med pakking og sjauing og rigging. Heldigvis er det bare to uker til neste mulighet for å treffe scrappefolk.
Ja, jeg vet at det er alt for lenge siden jeg har oppdatert her igjen. Det er litt med hensikt, for jeg planla egentlig å lage en litt mer strukturert, ren scrappeblogg (gjerne som inneholdt delvis nyttige ting) men jeg tror kanskje jeg bare må putte alt i en blogg, og heller la dere lide dere gjennom ting som ikke er direkte scrapperelatert innimellom.
Noen kort jeg laget i full fart for utstilling i butikken i går. Paper Salon sine papirer er mye lekrere enn jeg trodde på forhånd, og det sier jo litt - siden jeg trodde de var lekre på forhånd også. Og her er LOen jeg har scrappet også. Den er ikke noe innviklet, og ikke spesielt pen heller, men jeg er bare så innmari lettet over at jeg er igang med scrappingen igjen.
I dag har jeg fri fra jobb, og jeg har egentlig planer om å få gjort mye i løpet av dagen. En av planene var å få ryddet litt i hagen, for det flyter av løv og kvist som har ligget gjemt under snøen til nå. Men akkurat den planen går kanskje i vasken, siden det er så mye annet jeg heller vil gjøre.
Berit utfordret meg til å lage noen kort med noen aldeles lekre, tynne papir hun hadde kjøpt i Italia. Her er ene kortet jeg laget. Syntes det var så herlig, vårlig mønster og farger. Og ikke bare har jeg laget kort, jeg har tilogmed scrappet i kveld. LO'en er ikke helt ferdig ennå, den mangler overskrift - så den skal jeg snart gå tilbake til rommet mitt og lage.
I dag skal jeg innrømme at det var deilig når mini-Boop sovnet. Hun har vært aldeles vill i hele dag, med totalt sukkerkick. Engelen min er vanligvis - ja, en engel, men når hun sniker seg opp klokken 6 om morningen, raider kjøleskapet, før hun raider frysen (!) (Ja, hun spiste én yogurt, en hel melkerull, et frossent pølsebrød, og jeg-aner-ikke-hvor-mye iskrem rett ut fra boksen), da blir det sukkeret i blodet hennes resten av dagen, tydeligvis. Innen klokka var 11 i formiddag hadde jeg bare lyst å stikke propper i ørene og egentlig bare gå ut og sette meg i garasjen med en haug blader og en kanne kaffe.
Jeg vet ikke om det er den mer enn lovlig lange scrappe-
Jeg har altså funnet ut at jeg må gå tilbake til dit jeg startet, selv om jeg skjønner at det likevel ikke blir det samme. Begynne med blanke ark, og forsøke å arbeide frem en stil jeg trives med. Gjøre de tingene som en gang fikk meg til å forelske meg i denne hobbyen. Jeg sier ikke at jeg ikke kommer til å lage flere overlessede kort og layouts, eller freestyle-prosjekter - men jeg må droppe fokuset på alltid å henge med i svingene, og å prøve å gjøre det som er in. Det gir meg sperre - og jeg er nok ikke moden for det ennå. 
Har du en mann eller venn eller slektning som synes at scrapperen i deg bruker for mye penger på unødvendig stæsj og rare ting? Da kan du trøste vedkommende med at det finnes folk som lager og/eller kjøper rarere ting enn deg. Ta f.eks. fuglebleien. Ikke bare er dette noe en eller annen kjæledyrutstyr-produsent (er det noe som heter det?) har som ett av mange prdukt, men det finnes faktisk et firma som har spesialisert seg på det.
Nå kan du altså kle opp kakaduen din som glitrende filmdiva, eller kanskje undulaten trenger et nytt påskehare-antrekk før april kommer. For ingenting er vel mer naturlig enn en undulat med lilla hareører. Hvorfor føler jeg meg plutselig som Alice i eventyrland? Tror du meg ikke? Stikk innom http://www.flightquarters.com/index.html og se selv.
Sommer er tid for reising og besøk til nære og fjerne slektninger. Og de som ikke drar på besøk, er ofte velsignet ved å være den som får besøk. Heldigvis er jeg i år av de sistnevnte, siden jeg bare rett og slett er for lat til å pakke snippsekken og dra avgårde selv.
Så hvordan går det med dere i sommervarmen? Jeg koser meg, men egentlig mest innendørs. De siste dagene har jeg rotet frem paper piecing-sakene etter lang tid, og laget litt pp. Veldig morsomt i perioder.
Denne bloggen har virkelig blitt forsømt i julestria. kanskje er det like greit - jeg har tross alt ikke mye å skrive om. Mine huslige sysler er ikke av de mest spennende, og ikke livet mitt ellers heller. Jeg har ingen småerotiske historier jeg ønsker å dele med verden, i halve, tvetydige setninger, og tiden da jeg skrev patetiske dikt er forlengst over. Ikke har jeg noe behov for å gjøre meg mer spennende enn jeg er, og ikke har jeg planer om å gjøre mine politiske betrakninger til offentlig lesning. Sannheten er at jeg lurer på hva jeg i det hele tatt skal med en blogg.
