Snørr og gørr

Ting skjer, og jeg har egentlig ganske mye å drive med om dagen. Men så måtte vi jo gå hen og bli syke hele gjengen. Alida har vært elendig hele siste uken, med skikkelig vond hoste, sår hals, snørr og feber. Og så fikk jeg det samme til pinsehelgen. Da blir det mindre overskudd og lyst til å scrappe. Har for det meste ligget på sofaen med tv og en bunke blader.

Ute blomstrer syrinene i hagen, og de er nydelige. Jeg burde fått tatt noen flotte bilder av dem for å scrappe, så det må bli på ukens to do-list. Jeg skulle også fått kjøpt noen blomster å satt ned, siden alle tulipaner og påskeliljer nå er visnet bort. Stor hage er tydeligvis en stor jobb... ugresset vokser over hodet mitt.

Men nå skal jeg finne meg en kopp kaffe, og krype opp i sofaen igjen. I mellomtiden kan du jo kose deg med Bembo's Zoo :-)

Har Boop forvillet seg ut i skauen?

Merkelig ny header i Boopens blogg, tenker du kanskje? (PS.. den lille damen som står der er klikkbar). Under en gjennomgang av noen gamle cd'er idag, fant jeg denne gamle flash-snutten som var en intro på en gammel hjemmeside jeg hadde. Jeg har tusen sånne rare snutter liggende rundt omkring, mislykkede flashspill, og halvferdige tegnefilmer.

Har scrappet litt de siste dagene, men ikke giddet å scanne alt. Jeg har egentlig sluttet med å scanne så mye av det jeg gjør, bare av ren latskap. Har også laget en liten altered koffert, og holder på med tre LO'er til i hodet mitt. Jeg tror jeg er nyforelsket i Wild Asparagus. De er så nydelige og romantiske de papirene. Og så er jo Basic Grey som vanlig en stor kilde til inspirasjon også. Fantastisk at noen ark passer til så mange forskjellige stiler. Man kan ikke unngå å bli inspirert når man ser så mange lekre farger og mønstre.

Forresten, mens jeg har deg her! Har du sett den nye "Girfriend"-kolleksjonen til Daisy D's? Jeg fikk sitte med en bunke av dem mellom fingrene her en dag, og sukk... bare sukk... For de som liker spreke farger, er disse et MUST! Jeg er visst forelsket i disse også.

Gjenoppliving?

Kanskje... Bloggene mine dør vanligvis fort ut. Men kanskje våkner denne til live igjen?

blærk

Det hadde vært enklere å holde en scrappeblogg gående om jeg faktisk scrappet. Men sannheten er at jeg har ikke scrappet på lenge, lenge. Jeg har nesten ikke satt min fot i scrapperommet på over en måned, bortsett fra de gangene jeg må inn og hente Alida når hun sniker seg inn for å rote i stæsjet mitt. Dette må jeg prøve å få gjort noe med. Kanskje jeg skal prøe å få scrappet noe i dag?

Har tenkt veldig masse på det med å finne sin egen stil. Jeg leser stadig vekk andre folks tanker om dette, og det har plaget meg litt at jeg liksom ikke klarer å finne "min stil". Jeg hopper fra det ene til det andre - rent og pent, rotete og forvirrende, kjedelig og hurtig, collage og vintage og funky og artsyfartsy og you name it. Samtidig er jeg litt glad for at jeg faktisk kan hoppe litt mellom det ene og det andre, for da går jeg kanskje ikke så lett lei? Det bare plager meg litt at det ikke er den sammenhengene stilen jeg gjerne skulle hatt i albumet.

Men det er flere ting som plager meg. Det at jeg aldri klarer å scappe unna bildene. Det hoper seg opp, og ikke en gang halvparten er scrappet. Samtidig forteller jeg meg selv at jeg ikke kan scrappe alt, jeg kommer til å ende opp med et tonn bøker. Jeg kan ikke sitte om ti år og være avhengig av en egen etasje til å oppbevare bøkene i. Jeg må altså prøve å ordne meg et system, og å holde meg til det - og skal noe være nyttårsforsett i år, så må det være dette. Jeg har derfor tenkt gjøre noe jeg aldri trodde jeg skulle gjøre - ut og kjøpe meg en bunke vanlige album, hvor jeg skal sette inn de fleste av bildene, for bare å sitte igjen med et lite utvalg til scrapping. Jepp. Jeg leste om dette i CK, og fant ut at dette nok var måten å gjøre det på.

I dag har jeg tenkt å rydde ut jula. Skulle gjort det allerede, siden barnålene etterhvert er i ferd med å overta huset. Nå er det bare å sette seg ned og vente på sommeren.

Vel overstått jul

Denne bloggen har virkelig blitt forsømt i julestria. kanskje er det like greit - jeg har tross alt ikke mye å skrive om. Mine huslige sysler er ikke av de mest spennende, og ikke livet mitt ellers heller. Jeg har ingen småerotiske historier jeg ønsker å dele med verden, i halve, tvetydige setninger, og tiden da jeg skrev patetiske dikt er forlengst over. Ikke har jeg noe behov for å gjøre meg mer spennende enn jeg er, og ikke har jeg planer om å gjøre mine politiske betrakninger til offentlig lesning. Sannheten er at jeg lurer på hva jeg i det hele tatt skal med en blogg.

Jaja, neinei. Jula kom og gikk. Nissen også, a.k.a. gubben selv i nyinnkjøpt skjegg og rød nissefrakk. Alida strålte. Det var en flott jul, selv om det bare var oss tre. Gavene ville ingen ende ta, og det var en utmattet, men fornøyd toåring som sovnet utpå natta en gang. Også i år måtte jeg til slutt innse at mine evner på kjøkkenet, og i huset ellers, er noe begrenset. Full av pågangsmot kastet jeg meg over oppskriftsbøkene en stund før jul. Det ble handlet inn kilovis med hvetemel, sukker, egg og mandler, men etter to mislykkede forsøk ga jeg opp. Dermed ender det nok slik som forrige år og året før der, med at det meste går i søpla utpå våren en gang.

Men det ble jul likevel. Butikkene i våre dager selger jo både pepperkaker og det man ellers trenger for å skape jul. Jeg er også velsignet med en mann som kan tilberede både pinnekjøtt og kalkun, så middag hadde vi også.

La meg forresten benytte denne anledningen til å ønske mine to-tre lesere en fortsatt deilig romjul, og et riktig godt nytt år.

Hva var vel livet uten deg?

Ikke myntet på noen spesielle. Jeg våknet nettopp, etter å ha sluret på sofaen store deler av kvelden, med denne sangen i hodet. Kanskje har jeg hørt den fra tv mens jeg sov, slik at den har festet seg. Nå klarer ikke hodet mitt å slippe denne hauggamle sangen, og jeg går rundt og nynner med en noe skjelvende frøken bjørklund-stemme.

2. søndag i advent. Lyset ble tent og slukket mens jeg sov hele kosen bort. En av de dagene da jeg kunne sovet 24 timer i strekk om jeg hadde muligheten. Men vi fikk oss en tur til byen for å shoppe litt. Har forsøkt flere ganger å komme i gang med julehandel, men det er ikke så lett. I dag måtte herr Boop innom jobb noen timer, mens Alida og jeg skulle handle, og det er bare å innse: man får ikke utrettet stort med en to-åring med seg til byen.

Jeg er en tøffel, så første stopp ble lekebutikken, for Alida elsker den butikken. Siden det var søndagsåpent, var det til en forandring fedre å se i byen. Det var som å vandre inn i twilight zone, butikken fylt til randen av smilende pappaer med glitrende øyne som studerte fjernstyrte biler og tog, og det utstilte karaokeanlegget til et par små tusenlapper. Noen av dem testet det ut, under dekke av at de forsøkte å få barne til å synge i det. Benyttet anledningen til noen små "hallo" og "ett-to-ett-to" med et drømmende uttrykk da de hørte sin egen stemme ljome ut over høytalerne i lekebutikken. Mange undertrykte rockestjernedrømmer der ute.
Alida sang "Du skal få en dag i mårå...", stiv av andakt mens hun så sitt eget bilde på tv-monitoren.

Noen få gaver fikk jeg kjøpt der, og etterpå en snartur innom ARK for å plukke opp noen bøker. Sikkert gode bøker. Forfatterforeningen ville trolig smilt i skjegget. Så noen får bokpakke under treet i år også. Jeg elsker å gi bokpakker til jul - jeg tror jeg pleier å velge riktig.

Selv har jeg ikke ønsket meg så mye til jul. Medisinskap og ny postkasse er de eneste tingene jeg har kommet på. Noen ting til har jeg tenkt på før det har forsvunnet fra minnet igjen, så det var vel kanskje ikke så viktige ting.

Hva var vel livet uuuuten deg.... nananana na na....

Snorkfrøken har flyttet inn...

...og da snakker jeg ikke om meg, selv om herr Boop hardnakket påstår at jeg snorket en gang i forrige uke. Han lyver så klart. Det er hevn for alle de årene jeg har sutret over hans høylydte during om nettene.

Snorkfrøken var i Alidas kalenderpakke i dag. I går var det Mummitrollet (etterfulgt av mummihuset, som ikke hang på kalenderen, men som har ligget gjemt i klesskapet mitt i to uker) Så nå herjer disse trollene rundt i huset, styrt av min datters hånd, og snakker med hverandre i skingrende pipestemmer. Slik kommer det nok til å fortsette frem mot jul, og etterhvert som flere troll kommer til, vil det nok bare bli flere og flere, og mere og mere skingrende stemmer.

Så slik er ståa i det Boopske hus i dag. Det er godt å kunne stå opp til en rolig morgen med Nat King Cole som synger julesanger fra stereoen, og et varmt teppe over skuldrende, mens man prøver å glemme den dårlige samvittigheten over alt som skulle vært gjort frem mot jul.

Jeg er ufattelig treg med å få gjort ting til jul. Han som laget uttrykket om julekvelden på kjerringa, må ha hatt meg i tankene. Det eneste som minner om jul her i gården, er Alidas julekalender (som ikke var ferdig før i går kveld, forresten), og en adventsstake som jeg ikke har pyntet utover å sette noen lys i den. Men planene er mange, og går det slik jeg har planer om, så er det både juleduker, pynt, pepperkaker og clementiner her innen julaften. Det blir nok jul i år også.

Jeg skal avsløre min pinlige hemmelighet om hvorfor ting de siste dagene har blitt litt utsatt. Jeg er et svin. - Et fartssvin. Jeg er håpløst avhengig av fart og spenning, og lukten av svidd gummi mens politiet freser i hælene på meg. Jeg er nemlig ikke noen kjedelig gammel kjerring selv om jeg etterhver har blitt hele 32 år. Når mørket senker seg, og barna sover, da blir jeg som ved et trylleslag en vill rebell med stylet og tunet Porche lakket hot pink metallic og med limegrønne felger. Yeah, baby - I've got the Need for Speed!

Forresten: Bildet viser Alidas tegning av sin mamma og pappa. Den første noen gang. Du ville kjent oss igjen på gaten, ikke sant? PS: Jeg er vanligvis ikke så firkantet. Og PS nummer to: Jeg er den som er slankest.