Inni granskauen...

Da miniBoop ble med mormoren sin hjem noen timer igår, benyttet jeg anledningen til en liten skogstur for meg selv. Etter mange fine dager, var det faktisk tørt nok til å gå i skogen uten å forsvinne ned i et gjørmehull og bli borte for godt. Jeg gikk en rute jeg ikke har gått på ihvertfall ti år, og det var enda finere enn det jeg kunne huske. Men så hjelper det jo på at det er vindstille og solskinn.

Jeg husket å raske med meg noen små kongler hjem. De blir sikkert fine å pynte med til jul :) Men inni dette mørke granfeltet ble jeg plutselig litt redd for tusser og troll, så jeg fikk det brått veldig travelt med å komme meg ut i solen igjen. Haha... da tenker jeg de ville sprukket fort om de forsøkte å ta meg igjen...

Nå krysser jeg fingrene for mer fint vær fremover. Jeg vil gå mer tur. Neste gang tar jeg med meg en kurv til å samle skatter i.

Og nå er det helg! God helg, alle sammen! :-)

Den flyktige tannfeen

Tannfeen begynte nesten å bli fast gjest her for litt siden. Tre netter på én uke, satt jeg her hjemme og ventet. For jeg må jo bare innrømme det - jeg lurer fælt på hvordan tannfeen ser ut.

I min barndom var det ikke tannfe hjemme hos oss. Tannen ble lagt i vann, og på helt logisk vis vokste pengene ut av tannen i løpet av natten. Det hele kunne vitenskapelig forklares.

Overraskelsen var derfor stor da jeg i tenårene fikk vite at andre folk hadde besøk av tannfeen! I mitt hode ble tannfeen selvsagt til en nydelig fe med krøllete hår, rosa tutu, strømper og glitrende vinger. Du kan sikkert forestille deg min forbauselse da jeg senere - i godt voksen alder - fikk vite at tannfeen var en mann! Hele forestillingen falt nesten i grus. En mann? En småfeit mann med litt ølvom, hår på ryggen og muligens begynnende måne? Det var bare ikke til å tro. Men når man først har lullet seg inn i vakre fantasier, er det vanskelig å rive seg løs fra dem, og slik ble det til at tannfeen nå er en halvfeit mann i rosa strutteskjørt og tights, glinsende, svett isse, og lyse lokker bak ørene (og med altfor små vinger til å bære vekten hans, derfor hopper han bortover veien når han er på vei).

Så jeg ventet. Helt til jeg falt i søvn. Ingen tannfe dukket opp... Og tro meg. Jeg ville våknet om han kom hoppende. Så jeg tror fremdeles at det hele kan forklares vitenskapelig. Og jeg har tennene til å bevise det - for det sies at tannfeen tar dem med seg.

Men bortsett fra alt dette, går det bra her. På fredag var vi på fjøsfest. En real bygdefest som inkluderte 140 kokte krabber, høyloft, øl fra boks, kjeledresser, utedo, sprit med ymse opprinnelse og en swingdansende Boop (som på merkelig vis klarte å sette foten sin fast i et tau fra taket (noe som kjennes i kroppen fremdeles)). Det hele var veldig, veldig gøyalt.

Ellers har jeg gått rundt med en guffen, begynnende forkjølelse den siste uken. Men man kan vel kanskje si at jeg ber om det, når jeg gir meg i kast med fem timers utvendig vask av huset med gradestokken ned mot null. Men huset ble renere, og det er vel viktigst?

Og jeg strikker og strikker. Jeg var tilogmed på strikkekafé her i forrige uke. Veldig hyggelig var det - så der skal jeg gå flere ganger. Lærte meg mange nye småtriks også, så det var skikkelig nyttig.

Det er litt for store ting jeg strikker på til at jeg har alt ferdig ennå. Men kåpen til miniBoop er nesten ferdig. Skal bare montere den i kveld. Og lappeteppet mitt er jeg også kommet ganske langt på.

Det eneste jeg egentlig har gjort helt ferdig, er fem par grytekluter og en lue til meg selv :)

MiniBoop:
Mamma, mamma! Nå kan jeg lese helt selv!
L - A - K - S
Det blir "ØRRET"!

Hva nå?

Jeg beklager treg oppdatering i det siste.
Men det går bra her. Vi har ikke regnet bort. Ikke helt ihvertfall... Vi klamrer oss fast her ute ytterst på den nøgne ø.
Underlige og gråsprengte.

Jeg skulle vist bilder. Bilder av hvor vått det er, hvor høst det er, hvor flott det er... Men kamera mitt er borte.
Gone.
Stjålet.
Rasket med av en ung, kul, blond kar med rød sekk over skuldra - Og det var ikke julenissen. Bare en frekkas som snek seg inn i en konferansesal og så seg syn med mitt høyt elskede Nikon-kamera og blitz. Og JA! Jeg er bitter som bare fy! Må han oppleve det selv en gang når han blir voksen - på ordentlig. Hadde det i det minste vært en som trengte pengene, så hadde det kanskje føltes bedre... Men han kunne sikkert solgt solbrillene sine for oppimot samme pris som kamera mitt.

Men nå har jeg fått lånt mammas kompaktkamera til jeg har fått skaffet meg et nytt, så da blir det vel ihvertfall litt fotografering i nærmeste fremtid også.

Når jeg ikke øver meg på husmorrollen, prøver jeg å gjøre andre fornuftige ting. Det funker ikke helt. Jeg vet ikke helt hva som skal til for å trekke meg ut av dvalen jeg er i. Jeg har kjøpt meg orkidé, duftranke, kaktuser... tilogmed bananplante. De vokser og trives, og har ikke gitt meg et eneste grått hår. Jeg har bakt kaker og boller, og under over alle under: folk spiser dem! Jeg lager middag, og ingen har blitt syke. Jeg mestrer det jo - så hva nå? :-O

Kanskje på tide å bli forretningskvinne..?
Politiker?
Bonde?

Jeg ønsker meg drivhus.
Jepp. Det er det jeg trenger nå.

Superhusmor ( og entomolog på fritiden)

Med fare for å fremstå som en litt geeky hobbyentomolog, her kommer flere insektbilder. Jeg har ikke peiling på insekt. Jeg vet hva mygg, knott og klegg er. Jeg kan skille mellom sommerfugl og møll. Og jeg kjenner det godt når jeg blir stukket av en veps. Og jeg trodde jeg hadde sett det som fantes av øyenstikkere her på øya, både store og små.

Men så...
...denne sjarmerende krabaten parkerte ved inngangen til vaskekjelleren. Du milde makaroni.

Så klart hadde jeg en linjal på lomma (Neida, jeg hadde selvsagt ikke det. Hva tror du egentlig om meg?). Men dette helikopteret trengte omtrent en halvtime på å varme opp motoren, så det var rikelig med tid til å hente både måleverktøy og kamera.

Og hvis du er litt sart, råder jeg deg til å ikke scrolle lengre ned nå. For selv om denne er stor for øyenstikker å være, er jeg glad den ikke er tjue ganger større og banket på døren min for å låne en kopp sukker. Jeg ante faktisk ikke at disse var så ulekre på nært hold. Men litt kule også, syns du ikke? Hvis du fortsatt henger med, da...



Det går fortsatt bra her. Idag har været smilt til oss. Dvs at det har vært minimalt med nedbør. I går regnet det masse, men vi hadde temmelig nøyaktig 26 minutter med solskinn også.

Fantastisk!

Det regnet selvsagt samtidig, men ikke mer enn at jeg kunne nyte en kopp kaffe ute i solskinnet. Jeg rasket med meg hageputer, kaffekopp og en bok, og så satt jeg der i solen og regnet i tjueseks deilige minutter og så på den fine blå flekken på himmelen. Dagen før lynte og tordnet det. Strømmen gikk en god stund, og mobilnettet var slått ut i over et døgn. Åh... Vestland, Vestland.

Miniboop trives på skolen. Hun er like skuffet hver gang hun ikke har fått lekser (så lenge det varer). Hun elsker matte (så lenge det varer), hun liker forming, tegning og data (måtte det vare lenge) og hun liker ikke gymnastikk (noe jeg i hemmelighet holder med henne i).



Silke er like vill og vakker som før. Kanskje litt villere når jeg tenker meg om.

Noen eksempler fra de siste ti minuttene: Jeg sitter her og skriver på dette innlegget, og hun napper ut ledningen på pc'en min.
Så plutselig henger hun halvveis oppe i favorittgardinene mine, og før jeg har fått med meg at hun egentlig har kommet ned igjen, kjenner jeg ti klør og åtte spisse tenner i foten min.

Og noen ganger er nesten tålmodigheten min slutt, men så ser hun på meg med det blikket.... det blikket bare kattunger har :)





Men hey! Jeg laget muffins idag! Egentlig skulle jeg gi all ære til Regal, siden det var en mix-pakke fra dem. Men ved nærmere ettertanke, fant jeg ut at de fortjener ikke mye ære for det der.
Jeg måtte jo tilsette både smør, egg og vann selv.

I alle dager...?
Hva var det egentlig igjen å ha i den miksen da? mel og bakepulver? Nei dette var ikke bra, altså. Og pynten som var oppi var jo helt tragisk. Dessuten hadde de spart alle de sorte non-stop'ene til meg. Hvem vil ha muffins med bare sort pynt, da? Ingen! Hvorfor i all verden har de sorte non-stop med i det hele tatt? Kunne de ikke ansatt noen som kunne spise opp alle de dystre non-stop'ene, slik at det bare var grønne, gule, oransje og røde igjen?
Én rød non-stop fikk jeg! ÉN!
(Og dessuten finnes non-stop nå i flere lystige farger... rosa, lilla, lysegrønn. Tenk på det, Regal-folk!)
Og forresten, hvis dere først skulle blande to tørre ingredienser for meg, så kunne dere spandert mer bakepulver. Disse er jo ikke fluffy engang.

Bare flate og gørre.

Nei, dette passer seg ikke for en superhusmor. Neste gang gjør jeg det helt selv!

Life goes on

En uke siden skolestart, og det går fint. Miniboop stortrives på skolen, og vil helst gjøre lekser hele tiden. Men litt skummelt var det selvsagt - ihvertfall de første dagene. Hun kjente jo ikke så mange, siden vi er ganske nytilflyttet, men alle har tatt seg velig godt av henne, og klassevennene er fulle av omsorg, så det går seg nok til.

Jeg har ikke helt kommet i gang med så mye fornuftig ennå. Jeg har egentlig prioritert å være mest mulig sammen med vesla de siste ukene, og det har vært deilig. Vi har gått masse tur, i skogen og langs veien - kikket på dyr og insekt og blomster, tatt bilder, vært på gårdsbesøk, på slang (med tillatelse :) ), og på fisketurer. Men nå som skolen har startet, er det vel på tide at gamle mor også begynner å gjøre nytte for seg.

Superhusmor-prosjektet går strålende. Jeg har lært meg å koke ihvertfall tre forskjellige typer ris, og jeg kan lage både bløtkokte og hardkokte egg (det er alltid en overraskelse hvordan de er inni, men jeg har ihvertfall klart å lage begge deler). Jeg har en pakke muffins-mix stående, og jeg sirkler litt rundt den hver kveld, mens jeg planlegger angrepet. Jeg kommer sikkert tilbake med detaljer når den tid kommer...
Jeg har fått meg en orkidé, og den lever fremdeles.
Og jeg fant ut at jeg har brødformer! I alle dager... Kan ikke huske at de noengang har vært brukt - jeg har vel oppbevart verktøy i dem, tenker jeg. Men de skal ihvertfall komme til nytte en dag. En veldig vakker dag.

Og nå starter jula. Ihvertfall for meg. Enn dere? Jeg kaster meg over juleforberedelsene i morgen... tror jeg. Kanskje får jeg sendt julekort i år? :)

Mmmmmm.......

Forstyrret denne midt i lunsjen.

Høst?

Delicious autumn!
My very soul is wedded to it,
and if I were a bird I would fly about the earth
seeking the successive autumns.
~George Eliot

Jeg gikk en tur i kveld, og det blåste kraftig. Så kraftig at det nesten var vanskelig å gå mot vinden et stykke av veien. Men vinden var varm og deilig. Og så traff et gult blad meg.

Jeg tror det er høst, jeg.
Og jeg ønsker høsten hjertelig velkommen.
Jeg trenger litt høst nå.

Og i morgen er det skolestart for jenta mi. Lille, snille jenta mi. Jeg gråter litt ved tanken på at hun allerede er så stor. Så fort tiden flyr forbi, og alle tingene man gjerne vil gjøre som ikke blir gjort. Men jeg er også stolt og glad for at jenta mi endelig skal begynne på skolen. Hun har gledet seg sånn. Og hun er så klar for skolen nå...

Silke

Sommeren er nesten over. Det regner og regner, og vi regner nesten bort. Ihvertfall i dag.


Og jeg maler og maler. Pus også, men på en annen måte.


Det mørke panelet som var her, gjorde stuen, som allerede er liten, enda mindre. Og hele rommet fikk liksom veldig hyttepreg. Men det sluker maling, så jeg måtte på med tre strøk maling. Nå har jeg gått tom, og må kjøpe mer over helgen. Fremdeles gjenstår flere takbjelker og vinduskarmer. To av vinduspostene var av lekker (not), brun respatex. Har brukt heftgrunn på dem, og håper det sitter godt nok fast til å skjule dem for evig og alltid. (Den rålekre (not) lampen, fulgte med huset. Men jeg har en plan for den også.


Nå er min krok nesten ferdig også. Men bildet (trollet som min kjære bestefar tegnet til meg en gang) skal ha ny ramme, og så har jeg noen andre bilder som skal opp. Jeg har sortert ut en del bøker som skal til loppis, og enda flere skal bort, for her er det stappfullt i hyllene - og jeg må ha plass til nye og bedre bøker etterhvert.

Pus heter Silke. Hun er så snill og søt. Vi er alle helt betatt av henne. Men hun er litt bøllete, og jeg lurer på hvordan gardinene mine vil se ut om et par uker, slik hun holder på...


Akkurat nå sitter jeg her og krysser fingrene for min tante. Vår snille tante (min mors søster) ble påkjørt idag, og det så ganske ille ut. Hun opereres i kveld, og da får vi nok vite mer om hvordan det ser ut.

Håper dere krysser fingrene med meg.

Nytt familiemedlem i det boopske hus!

For noen timer siden fikk vi et nytt familiemedlem. Hun er veldig søt, men ganske redd ennå. Det første hun gjorde, var å forsvinne under sofaen, og før vi visste ordet av det, hadde hun forvillet seg inn i armlenet (Noe jeg ikke visste gikk an). Vi måtte snu hele sofaen oppned for å klare å lirke henne ut.

Hun har ikke fått noe navn ennå. Vi må nok tenke på det noen dager.

Vi skulle så gjerne ønsket henne velkommen med litt fersk fisk, men idag var det ikke mye som bet på. Ett lite napp var alt vi hadde, men den slapp før vi fikk sukk for oss. Men vannliljene gjør alltid turen verdt bryet.

-Mamma, jeg kjenner hjertet mitt banke på begge sider!
-Å? Har du to hjerter, da?
-Nei, mamma da! Jeg har jo bare ett! Men jeg tror kanskje det hopper fra side til side...

Ikkje spytt på golv, benker og vegger.

Jeg begynner å føle at værgudene ikke liker meg for tiden. Altfor mye regn. Nå er det slik at jeg egentlig liker en del regn iblant, men akkurat sommermånedene er det jo fint med litt solskinn, da. Men jeg skal vel kanskje ikke klage - jeg som flyttet frivillig tilbake til Vestlandet. Hva hadde jeg ventet meg? Dessuten har vi jo hatt noen timer med sol, og noen dager innimellom som nesten har vært helt regnfrie.

Miniboop og jeg har vært på turer. Vi har vært nede på kaien og sett etter fisk. Vi så massevis av brisling og heklinger, en død oppned flyndre på land (minnet litt om meg), en gammel støvel, brennmaneter og sjøstjerner.


Fredag var jeg med på tur til Moster og musikalen Miss Saigon. Vi var nesten åtti stykker som hadde leid veteranskipet Midthordland. Heldigvis var vi heldige og hadde både sol og varme hele veien. Vi dro fra land halv seks på ettermiddagen, og var hjemme halv fem på morningen :) Det ble mye reker, hvitvin, musikk og sosialt samvær på turen. Jeg var vel omtrent eneste på min alder der, da de fleste var venner og venners venner av mine foreldre, men sånt stopper ikke meg fra å ha det gøy.


Musikalen var veldig flott. Moster Amfi, som er et utendørsamfi, er utrolig imponerende, og oppsetningen og alt arbeidet som blir lagt ned av lokale, frivillige er minst like imponerende.
Men det var så klart ikke lov å ta bilder under forestillingen, så der har jeg ingen å dele.

Mosterhamn er forresten en spennende plass, med utrolig mye historie knyttet til stedet. Jeg har vært der flere ganger, men jeg har aldri vært inne i kirken der. I går var det litt kjipt å stå rett utenfor, og ikke ha mulighet til å se den skikkelig. Den er en av de eldste kirkene i landet, og selv om den er liten og enkel, blir man litt overveldet av å vite at bygningen er nesten tusen år gammel.
Vel, vi var ihvertfall alle enige om at det hadde vært en fin tur. :)
Og jeg spyttet ikke på hverken vegger eller benker, så jeg fikk bli med hjem også.

Ønsker alle en fortsatt fin helg!

På skogstur.

Endelig kom det sol til oss også. Idag har det vært nydelig vær, selv om det har vært en og annen liten sky på himmelen. Her er bilde av huset vi har flyttet inn i. Et lite og koselig hus, med stor terrasse som fortsetter rundt huset til en stor uteplass på andre siden.

Noen meter til høyre for huset renner elva som er på bilde nr. to her. Pga alt regnet i det siste, er den litt stor nå, og bråker litt mer enn vanlig på denne årstiden.

Elva renner fra ferskvannet her, som faktisk bare er seksti meter oppi veien her. Der har vi robåt, og kan fiske eller bare ro og se på vannliljene og hegrene der. Videre renner den forbi huset vårt og ut i sjøen, som er like nærme den andre veien.

Så klart - det er ikke bare idyll. Det finnes både biler og bråkete mennesker her også. :-)))


Jeg hadde gledet meg til en litt tørrere dag, for å kunne ta med miniBoop skogen. Idag var altså været bra nok, så jeg durte ut og kjøpte meg gummistøvler på formiddagen, og miniBoop og jeg la ivei for å se fossen oppi skogen. Den var skikkelig stor og flott nå, pga nedbøret i det siste, og den buldret og durte, slik at vi hørte den lenge før vi var fremme.


Mini syntes nok den var litt skummel, hun likte ihvertfall ikke at mamma vasset uti elva for å ta bilder, men vi passet godt på hverandre, og trampet grundig i bakken for å skremme bort alle eventuelle huggormer i mils omkrets. Hun var så klart ikke redd for dem, men skremte dem bort for mammaen sin :)

En sopp. Siden jeg ikke har peiling på sopp (bortsett fra sjampinjong på boks), holder vi oss langt unna dem alle sammen. Men de er fine å se på!

Og i morgen tror jeg det blir ny skogstur hvis været holder seg. Kanskje kan vi også plukke noen bær? På tide jeg løser mysteriet med hvordan man lager syltetøy og sånn....

Vi har flyttet!

Ahhhhhhhh.... De verste ukene ever (ihvertfall det siste året) er forhåpentligvis over! Flytting blir verre og verre jo eldre man blir, og jo mer skrot man får samlet opp. Selve flyttingen fant sted på lørdag (natt til søndag, for å være korrekt), og fremdeles er jeg ikke helt nedpå. Forrige fredag var grusom. Jeg så virkelig ingen ende på tingene. Så jeg begynte å kaste ting, og gosj som jeg kastet - og det var så deilig å kaste! Til slutt var jeg helt desperat etter å finne mer jeg kunne kaste. Vi stablet og sorterte masse søppel på terrassen (må jo kildesortere!) Jeg kastet spisebordet, stolene, salongbordet... nesten alle lampene våre, kjøkkenutstyr, den helt nye kjøkkenmaskinen (hvordan kunne JEG vite at den var ny?), tre store kartonger elektrisk utstyr (vet ikke hva alt var engang), babykurver, vippestoler, bilseter, kofferter, stresskofferter, dokumentmapper... Jeg aner ikke hvor mye jeg kastet. Jeg håper noen tråler søppeldynga og finner bruk for noe av det, for mye av det skal jeg ærlig innrømme var altfor bra til å kastes.

Og jeg vasket og vasket og vasket og vasket... Jeg hadde nesten ikke hud igjen på hendene, og naboen lurte på om jeg hadde hatt hendene i ren klorin de siste timene. Jeg var skrukkete på fingrene i to døgn etterpå. Jeg hadde ett - to - tre sammenbrudd, ringte mamma og sa jeg hadde ombestemt meg hver gang.


Miniboop fikk beskjed om å holde seg foran tv'en, så lovet vi at tv-apparatet skulle være av det siste som ble bært ut. Stakkar tålmodige, lille unge. Takk og lov for Disney channel når mor er på randen og langt forbi.

Det hele var ganske traumatisk. Jeg orker ikke snakke mer om det...


Vel, klokken 18.40 kunne sjåføren (en superhjelpsom kamerat hjemmefra) og jeg sette kursen vestover, med gullfiskene i en isboks på fanget (som lakk - og jeg ble våt!). Herr Boop og miniBoop hadde reist i forveien med tog, så fikk de besøkt svigermor på veien.


Vi kjørte over Filefjell og gjennom Lærdalstunnelen. En fantastisk flott rute som jeg aldri har kjørt før, siden Hardangervidda vanligvis har vært den foretrukne ruta for meg. Vang i Valdres må være et av de flotteste stedene jeg har vært. Nesten så jeg vurderte å bare bli der (jeg hadde jo alle tingene med meg, liksom :) )

Vi hadde en stopp på en av de blå sonene i Lærdalstunnelen. Det var utrolig kult! Kjører en gjennom der, bør man absolutt ta en stopp. Kjempekul lyssetting som ikke kommer til sin rett på bildene, og lyden var helt ubeskrivelig! Jeg ropte av fryd bare en liten, puslete fiat kjørte forbi oss, for det hørtes ut som et jetfly passerte rett over hodet mitt.


Innen vi var på Voss, var klokken halv fire på natten (ja, vi måtte kjøre veldig sakte hele veien, og jeg trengte en del luftepauser (siden jeg var tilnærmet vrak)), og jeg var fullstendig, utrolig overtrøtt. Jeg hadde nesten ikke sovet på fire dager, og jeg tror jeg snakket avsindig mye vrøvel. Men jeg turde ikke sovne, for jeg var redd for at sjåføren da skulle bli trøtt og sovne også. Ikke kult med en bil på sju tonn, som dekker 3/4 av veibredden.

Vel, for å gjøre en veldig lang historie veldig kort:
- Boop snakker vrøvel, snøfter og mumler seg gjennom de siste timene i Hardangerfjorden.
- Boop leser feil på kartet og roter oss ned på en nedlagt, eldgammel kjerrevei i nevnte Hardangerfjord.
- Boop insisterer på at hun har rett, og sender den 7 tonn/km-brede bilen videre inn i en delvis sammenrast hauggammel tunnel.
- Boop og fortvilet sjåfør kommer ut på andre siden og oppdager at veien stopper ved tre hus på andre siden.
- Boop begynner å grine, og tror at vi muligens må bære bilen tilbake i deler, eller bli hentet ut med helikopter (husk at jeg var overtrøtt... *rødme*)
- Flink sjåfør klarer å snu bilen på en femøring uten å rase utfor stupet og bli borte i Hardangerfjorden.
- Boop får ikke lese kart mer (Til mitt forsvar: det var et dårlig kart! fnys!)

Klokken seks søndag morgen var vi fremme, kunne parkere bilen og jeg kunne krype til sengs og sove for første gang siden tidenes morgen. Og gullfiskene var sikkert like happy som jeg.

Søndag flyttet vi inn. Jeg kastet meg på utpakking med en gang, så det meste er allerede på plass (bortsett fra scrappesakene). Har tilogmed vært og handlet litt blomster og busker til hagen og terrassen.

I morgen går det rykter om litt sol, så da skal jeg få tatt noen bilder av huset også :)

Jippi. Det verste er over!

Fremdeles her

Her i bloggen har det ikke vært mye liv i det siste. Har hatt min søster og min mor på besøk. De reiste hjem idag, etter å ha vært her noen dager og vasket ned med meg (og så ble det en del vining og shopping også...)

Siden jeg ikke har så mye å drive med, har jeg heller ikke mye å fortelle. Klippet meg igår, handlet litt forskjellig klær, kjøpte meg noen nye bøker, bl.a. bok nr. 2 i Twilight-serien. Og siden jeg alltid bruker tusen år før jeg klarer å bestemme meg for hvilke jeg skal kjøpe, så kjøpte jeg meg idag 1001 bøker du må lese før du dør. Sikkert kjekt å ha.

Skulle egentlig flytte i dag, men har utsatt det en uke. Uansett er det altså ikke mange dagene igjen nå.

Håper alle har en fin sommer.

Jeg får heller oppdatere mer når jeg har noe å skrive om.

Måker, Kjell og Tone.

Dagene flyr avgårde nå. Jeg våknet idag av en liten stemme som sa "Mamma, det regner skikkelig masse ute, og putene dine blir våte". Jeg trodde jeg drømte. Regnet skikkelig masse? Nei, det går ikke an. Det skulle jo være fint ihvertfall én dag til. Ihvertfall i mitt hode. Én dag til jeg kunne utsette alt flyttestyret med god samvittighet (for man kan ikke være inne i sånt et flott vær!).

Jeg har liksom satt meg helt fast nå. Jeg tenkte at jeg kunne pakke og sortere, og stue alle eskene på boden nede i kjelleren. Men problemet er at der har jeg også satt alt som skal til loppemarked, alt som skal til Fretex, glass og tomflasker som skal til gjenvinning, papirretur og plastretur. Og alt dette som egentlig skulle vært ute av huset, er ikke så lett å få ut av huset siden jeg ikke har bil. Og nå står det i veien for alle eskene med normale ting som jeg pakker. Og jeg har ikke lyst å ha noe av det opp igjen i huset liksom. Joda, det er klart det finnes løsninger på problemet. Det står en tom garasje her (siden jeg ikke har bil, vettu). Og jeg kan jo begynne å bære ting en kilometer til miljøstasjonen. Klarer det sikkert på 40 turer. God trening, det.

Heldigvis får jeg besøk av mammaen min denne uken. Da kan hun hjelpe meg å få litt oversikt.

Over til noe hyggeligere: MiniBoop og jeg var på stranden igjen igår. Smarte meg tok på meg noen sko som selvsagt ga meg gnagsår halvveis til stranden (det er et stykke å gå, nemlig). Og er dere klar over hvor varm asfalten kan bli når solen skinner slik den gjorde da? Hellige makaroni. Jeg hadde valget mellom å gå med en sko som gnagde seg lenger og lenger inn i hælen min, og truet med å etterlate foten min som en liten avgnagd stump, eller å få fotsålene svidd av. Jeg valgte det siste. Så dermed hoppet jeg og spratt nedover veien mot stranda. Særs lite elegant, når jeg tenker meg om. Rosa strandveske og et par sko i ene hånda, en unge i andre hånda, og mor selv hopper og spretter som en kanin på speed nedover gata.

Men vi hadde det fint på stranda. Helt til en bestemor m/barnebarn og en pose brød fant ut at de skulle mate sjøfuglene rett ved siden av oss. Hvem mater vel sjøfuglene? Før vi visste ordet av det hadde vi tjue måker og 33 tjeld skrikende hysteriske rundt ørene våre. (MiniBoop skjønte dette med måkene, men forsto ikke helt hvordan mamma klarte å se Kjell flygende oppi der). Vel, den neste halvtimen var altså ikke så idyllisk som den kunne vært.
Så, altså:
Måker og tjeld spiser fisk som de finner selv.
De overlever selv.
De trenger ikke å bli matet med brød på en strand full av folk.

Men nok om det.

Nå er jeg veldig glad fordi jeg nettopp fant en link som jeg syns var så fin. Se på alle de fine illustrasjonene på denne siden:
www.picture-book.com

--------------------------------------

-Mamma, jeg heter egentlig Tone.
-Hæ? Nei, du heter miniBoop. Er det noe mamma vet, så er det hva du heter.
-Nei, jeg heter ihvertfall Tone nå.
-Ok. Skal forsøke å huske det. Når skjedde det?
-En dag da du var på jobb, da var jeg i navnebytte-butikken, og så het jeg Tone.

Varme dager :)

Det er varme dager! Men det er jo fint, da... Skal ikke klage (ikke høyt ihvertfall). Jeg har tilogmed fått litt farge. Jeg har fått lest mer enn jeg har gjort det siste halve året tilsammen. Jeg har gitt F i pakking og vasking, og miniBoop og jeg har vært på stranden både på søndag og idag.
Idag badet jeg faktisk også. Det var sikkert ikke et vakkert syn, for jeg er ikke akkurat noen stor svømmer, men hvem bryr seg? Jeg tror kanskje ikke jeg hadde overlevd dagen uten et kaldt bad eller to. Kaldt og kaldt... 23 grader er vel hardly kaldt.

Vi samlet skjell og krabber. Det vil si, miniBoop samlet krabber. To stykk. DOA. Og jeg passet på dem når hun badet videre. Så der satt jeg og delte håndkle med to døde, ekle, halvråtne krabber. (Noe som minner meg på at jeg bør sjekke veska mi, at jeg ikke har dem med meg hjem også :-s ) Vi spiste varm Sprø Mix, drakk varm Fanta, og spiste boller med smeltet sjokolade inni. Og boka mi ble full av solkrem. Juli akkurat slik juli skal være.

På vei hjem var vi på minishopping. Den lille måtte vise meg en nøkkelring hun har snakket om i en uke. En overpriset, rosa liten A med juggel på. Jeg gav ikke etter, men derimot fikk hun et ringspill som vi kan leke med i hagen. Jippi.

Og jeg kjøpte meg en bok. Siden hele verden skryter over Twilight-serien på annenhver blogg jeg er innom, så fant jeg ut at jeg får gi den en sjangse. Jeg er vel kanskje litt skeptisk, men nå når alle scrappesaker og alle andre bøker og egentlig alt morsomt er pakket ned, så må jeg jo ha noe å gjøre.

I kveld skal jeg sitte ute og lese i kveldstemperatur til myggen har spist meg opp.